Nord universitet risikerer å svekke lærerutdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Styret ved Nord universitet er i ferd med å fatte beslutninger som kan få alvorlige konsekvenser for lærerutdanningstilbudene i Nordland og Trøndelag ved innføring av en ny inntektsfordelingsmodell.

Styret står i tiden fremover overfor flere valg selv om modellen i prinsippet er vedtatt. Det er fortsatt flere mulighetsrom til å justere de videre økonomiske valgene gjennom kostnadskategoriene slik at lærerutdanningstilbudene i større grad skjermes, fagviften sikres og praksis finansieres som en prioritert aktivitet. 

En sterk vekt på resultatbasert uttelling utgjør likevel en reell trussel for å ivareta kvaliteten i lærerutdanningstilbudene.

nord universitet

Omstilling i nord: — Vi må være knallgode, ellers har vi ikke en sjanse i havet

Den allerede vedtatte inntektsfordelingsmodellen har et klart mål om å gi bedre økonomisk styring, men tar ikke høyde for særtrekkene ved lærerutdannings­tilbudene Nord Universitet også har et særskilt ansvar for.

Økonomiske insentiver bør ikke utformes som om alle utdanninger har samme struktur og kostnadsbilde, men i et stadig trangere økonomisk handlingsrom blir jo alt målt i antall studiepoeng og krav om høye studentkull. I et slikt perspektiv vil lærerutdanningene bli systematisk skadelidende, særlig forankret i problematikken rundt sviktende søkertall og krav om høye studentkull for å oppnå økonomisk uttelling.

Lærerutdanningene er kostnadskrevende fordi de må være det.

En sentral årsak er de omfattende og obligatoriske praksiskravene som forutsetter tett oppfølging av studenter, samarbeid med praksisskoler og betydelige administrative og faglige ressurser. Verdien av praksis i lærerutdanningen er at studentene sikres en profesjonsfaglig kompetanse som ruster dem for den komplekse rollen de skal ut i etter endt opplæringsløp.

Følg styremøtet

Fagforeiningar fryktar fåmannsvelde ved Nord universitet

Praksisfinansieringen er altså nødvendig, men særskilt organisert for lærerutdanningene. Regjeringen har varslet en utredning av praksisfinansieringen uten å følge opp med konkrete midler, noe som i praksis skyver ansvaret over på institusjonene. Institusjonene må fortsatt selv bære kostnadene og dekke disse gjennom intern inntektsfordeling. 

Praksiskostnader bør samtidig ikke betraktes som et uttrykk for ineffektiv drift, men for et bevisst kvalitetskrav i utdanningen av framtidige lærere.

Grunnskolelærerutdanningene krever også et mangfold av skolefag som må tilbys parallelt, ofte i små studentkull og på flere studiesteder.

Denne bredden er nødvendig for å oppfylle rammeplanenes intensjoner og for å dekke skolens reelle behov for lærere med ulik fagkombinasjon og bred kompetanse. Finansieringsmodeller som i praksis belønner store, billige og teoretisk orienterte studieprogram innebærer en trussel mot fagbredden i lærerutdanningene, da disse vil bli et økonomisk tapsprosjekt.

Høgskulen på Vestlandet

720 studieplassar kan forsvinna frå lærar­utdanningane

Konsekvensen kan bli nedlegging av fag, svekkede fagmiljøer og redusert rekruttering av studenter. Samlet sett innebærer dette en dobbel risiko: En finansieringsmodell som ikke tar hensyn til særegenheten ved lærerutdanningene, undergraver videre kvaliteten i profesjonsutdanningen. Samtidig vil en innsnevring av fagviften gjøre lærerutdanningen mindre relevant — både for studentene og for skolene de skal arbeide i.

En lærerutdanning som mister faglig bredde og stabile fagmiljøer, mister også sin attraktivitet. 

Denne problematikken er ikke bare et internt anliggende for universitetet. Hvis fagtilbudet smalner og kvaliteten svekkes, reduseres den regionale kapasiteten til å utdanne kvalifiserte lærere.

Dette rammer videre kommunene, skolene og i siste instans elevene. Utviklingen står også i klar spenning til nasjonale mål om å bygge attraktive og tilgjengelige lærerutdanninger for å dekke behovet for kvalifiserte lærere over hele landet.

flytting

Vedtok flytting av 50 studieplasser

Regjeringen har tydelig signalisert at lærerutdanningene skal prioriteres som en del av institusjonenes samfunnsoppdrag, og at fleksible og desentraliserte tilbud med bredt fagtilfang skal styrkes. Regjeringen peker også på at det er styrene ved institusjonene som har et særlig ansvar for å sikre organisatoriske og økonomiske rammer som fremmer helhetlige, tverrfaglige og kvalitativt sterke lærerutdanninger.

Nord universitet har et avgjørende samfunnsansvar for lærerutdanningene i Nordland og Trøndelag og bør kunne gjøre rede for hvordan nasjonale prioriteringer jamfør lærerutdanningene er ivaretatt. 

Det er dessverre ingen overdrivelse å si at regionens tilgang på kvalifiserte lærere står på spill, og at verdien av hver eneste uteksaminerte lærer bør veie mer enn økonomisk resultatuttelling.

Lærerutdanninga

Lærerutdanning i krise: Mindre undervisning, og undervisere som sliter

Økonomiske modeller bør ikke få styre bort det som faglig sett er helt nødvendig for å utdanne gode lærere, og dette ansvaret ligger også hos Kunnskapsdepartementet.

Lærerutdanningstilbudene kan fortsatt utvikles i en mer bærekraftig retning, men da må Nord universitet prioritere hvordan økonomistyringen kan sikre at kvaliteten og relevansen i lærerutdanningstilbudene kan opprettholdes. 

Til syvende og sist er det et politisk ansvar å vurdere hvordan en ny økonomisk virkelighet påvirker lærerutdanningstilbudene som ikke rekrutterer tilfredsstillende til å kunne fungere i et finansieringssystem som primært er basert på markedsøkonomiske prinsipper. Kunnskapsdepartementet bør komme ut på banen for å sikre at finansieringssystemet ikke står i veien for å oppnå politiske intensjoner og målsettinger. 

Det blir for tafatt å kalle dette en tillitsreform, og skyve ansvaret videre til universitetsstyrer som må forvalte arbeidslivsrelevante utdanningstilbud i et stadig trangere økonomisk handlingsrom.

Debatt ● Gunnar Yttri

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart