Ingeborgs magefett forsvant: - Kuttet ingenting!

- Det er ikke vekten som betyr mest, men at jeg har fått tilbake energien, sier Ingeborg Olafsen (27), som bor i Sykkylven sammen med hunden sin.

På det meste veide hun 120 kilo, og hun følte seg tung og utmattet. Nå er det snart fem år siden hun tok grep, og på disse åra har livet forandret seg mye for den spreke online coachen.

- Livet mitt nå kan ikke sammenlignes med slik det var før!

Hatet gymtimene

Ingeborg forteller at hun alltid har vært «den store jenta». Som barn og ungdom var hun overvektig, men hun legger til at det først var i ungdomstida at det begynte å plage henne.

- Med et økende kroppspress kjente jeg mye på at jeg var større enn de andre. Det ble tydeligere for meg at jeg skilte meg ut. Jeg følte meg aldri vel i kroppen min.

Særlig gymtimene var krevende; Ingeborg beskriver at hun var i dårlig fysisk form, og at dette ble enda mer synlig når hun skulle prøve å delta i alle de ulike aktivitetene. 

- Kroppen var stor, jeg var tung og hadde lite energi. Det var umulig for meg å få en god karakter i gym, kanskje fordi jeg aldri var i superform.

Nytt rynkemiddel forbauser: - Markant forbedring

«Må være noe galt med meg»

Som 16-åring meldte hun seg inn på et treningssenter, og kom i gang med styrketrening.

- Jeg trivdes godt, det var sosialt, men jeg kunne lite om trening og visste egentlig ikke hva jeg drev med.

Treningen fikk ingen struktur, og vekten var stabilt høy. Etter som åra gikk, dalte energinivået betraktelig, forteller hun. Det kom til et kritisk punkt da hun som 23-åring jobbet i hjemmesykepleien.

- Det var krevende. Jeg kom meg gjennom dagene, men alt var tungt. Jeg tenkte at det måtte være noe galt med meg, for allerede etter noen få timer på jobb var jeg utslitt.

Hun bestemte seg for å oppsøke lege, og etter mange ulike prøver, fikk hun beskjeden som endret alt.

Vendepunktet

 - Diagnosen var som et slag i trynet. Jeg gikk i kjelleren med én gang og sykemeldte meg.

Sykemeldingen varte ikke lenge. Livet måtte fortsette, om enn med litt flere hensyn. Ingeborg fikk beskjed om at hun ville være avhengig av insulin resten av livet.

- Min type diabetes heter diabetes lada. Dette er diabetes type 1, men insulinproduksjonen svikter gradvis over tid.

Først ble hun satt på tabletter, og hun måtte lære å sette sprøyter på seg selv, beskriver hun. Kostholdet måtte også endres.

- Resten av livet må jeg passe på hva jeg spiser, slik at blodsukkeret holder seg stabilt gjennom dagen.

Dette ble vendepunktet for Ingeborg. Nå forsto hun at hun måtte ta tak i helsa.

Kan spise alt

Hun gjorde mange endringer i kostholdet: hun bestemte seg for å ligge i et kaloriunderskudd for å gå ned i vekt, hun passet på å få i seg mer protein og fiber, og å spisegrønnsaker og frukt til alle måltider.

- Dette hjalp meg å holde meg mett lenger, samtidig som søtsuget ble mindre. 

Ingenting ble kuttet fra kostholdet, påpeker hun, og legger til at det var viktig for henne at endringene var bærekraftige, at de kunne vare livet ut. Raske dietter vil raskt føre deg opp i vekt igjen, tror hun.

- Man må ikke kutte ut noe for å gå ned i vekt, alt handler om totalinntaket. Du kan spise sjokolade hver dag, og likevel gå ned i vekt. Jeg elsker søtsaker, og lager meg gjerne en dessert til kveldsmat, som en sunnere ostekake eller en kinderbowl.

Hun råder alle til å planlegge måltidene og gjerne lage flere porsjoner som står klar i kjøleskapet. På denne måten kan man lettere holde seg til planen, mener hun.

Vaner som varer over tid

- Å gå ned i vekt bør handle mindre om raske kurer og mer om vaner man faktisk kan leve med over tid. For personer med diabetes er det ekstra viktig at vektnedgang skjer kontrollert og i samspill med god blodsukkerregulering.

Vida Lill: Ett grep - ned 23 kilo

Det sier klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Skjølsvik, og utdtper at en sunn vektnedgang innebærer et moderat kaloriunderskudd, regelmessige måltider, nok protein og fiber, samt fysisk aktivitet som er realistisk i hverdagen.

Hun er enig i Ingeborgs søkelys på endre én vane om gangen, og å tenke progresjon framfor perfeksjon.

- Varige endringer handler om å bygge systemer i hverdagen, ikke om viljestyrke alene.

Kosthold spiller en rolle

- Ved diabetes type 1 spiller kostholdet en sentral rolle i reguleringen av blodsukkeret, men det er ikke kostholdet som er årsaken til sykdommen, sier ernæringsfysiologen.

Hun utdyper at mengden og typen karbohydrater man velger, for eksempel sukker, loff til grov brød og hele korn, har størst direkte betydning for blodsukkeret, men også fett, protein, måltidssammensetning og tidspunkt for matinntak påvirker.

- Et balansert og variert kosthold, med jevn måltidsrytme og riktig valg av mat kan gjøre blodsukkerreguleringen enklere.

Trening påvirker blodsukkeret

Også trening påvirker blodsukkeret, skal vi tro eksperten. Skjølsvik påpeker at fysisk aktivitet ofte senker blodsukkeret, og at dette skjer fordi musklene tar opp glukose mer effektivt, både under og etter trening.

Hun anbefaler å ta noen forholdsregler når det gjelder høyintensiv trening eller stress.

- Det kan gi midlertidig blodsukkerstigning hos noen. Personer med diabetes type 1 må derfor ofte tilpasse insulin, matinntak og tidspunkt for aktivitet for å unngå både føling og høyt blodsukker.

Diabetes trenger ikke å påvirke forbrenningen, forklarer Skjølsvik videre. Om diabetes type 1 er godt regulert, vil forbrenningen være tilnærmet lik som hos personer uten diabetes.

Om det er en dårlig regulert diabetes, kan kroppen få redusert evne til å utnytte energi effektivt, og man kan lettere miste muskelmasse eller oppleve økt tretthet, avslutter hun.

- God blodsukkerkontroll er derfor viktig både for energinivå, metabolisme og generell helse.

Trente tre økter i uka

Behovet for å tilegne seg mer kunnskap meldte seg. Ingeborg tok utdanning som personlig trener og kostholdsveileder.

- Det at jeg fikk kunnskap om kroppen og hvordan den responderer på trening og riktig kosthold, hjalp meg mye, særlig med å etablere gode vaner i kosthold og trening med hensyn til diabetesen.

Da hun strukturerte treningen, la hun inn to til tre styrkeøkter hver uke. Hun hadde også er målet om å gå 10 000 skritt hver dag.

Den viktigste faktoren

Med en hverdag med sunnere vaner tok det ikke lang tid før Ingeborg merket at klærne satt løsere. Snart hadde hun gått ned 25 kilo. Men Ingeborg understreker at BMI og vekt ikke er det viktigste.

- Det beste var jo at energien gradvis kom tilbake, og at blodsukkeret ble mer stabilt.

Vekten ble en bonus. Hun oppfordrer alle til å huske at tallet på vekta ikke er en fasit. Framgang kan skje uavhengig av vekt – og det viktigste er hvordan man kjenner seg inni seg, påpeker hun.

- Jeg ble sterkere, strammere i kroppen og kunne se forskjellen på bilder, selv om vekten sto stille i perioder. Og så følte jeg meg så mye bedre.

Kvalitet foran kvantitet

I dag veier Ingeborg 80 kilo, hun trener fire ganger i uka, og slår et slag for å finne en balanse i en sunn og varig livsstil. Som online coach lever Ingeborg av å hjelpe andre med å endre livsstilen, og hun bruker sin egen erfaring og kunnskap. Hun ser at det råder mange misoppfatninger om vektnedgang, kosthold og trening.

- Mange tror at man må trene seks ganger i uka, men det må man ikke. Det er bedre med god kvalitet enn å trene flest mulige økter.

Hennes erfaring er at mange som skal ned i vekt, tror de må spise lite mat, og at dette gjør det vanskelig å holde seg til planen over tid.

- Mange blir overrasket når de ser hvor mye de kan spise selv om målet er vektnedgang. Vi må huske at kroppen skal fungere; man skal ha nok energi og overskudd til alt man skal gjøre.