tutsi

På 1400-tallet inntok kvegeiere området og utviklet etter hvert et kongedømme med et føydalt styresett. Jordbrukerne som allerede var etablert i området ble senere kjent som hutuer, mens kvegeierne ble kalt tutsier og utgjorde den herskende og økonomiske eliten i kongedømmet. Tutsiene lånte ofte ut kveg til hutuene, noe som skapte gjensidige forpliktelser og befestet tutsienes posisjon i samfunnet.

Skillet mellom tutsi og hutu var imidlertid lenge fleksibelt, og det var ikke uvanlig at gruppene inngikk ekteskap med hverandre. Tutsi og hutu delte også samme språk, religion og mange kulturelle tradisjoner.

Den belgiske kolonimakten favoriserte tutsiene og forsterket utover på 1900-tallet skillene mellom hutuer og tutsier. Blant annet ble det innført identitetskort som viste etnisk tilhørighet. Denne forskjellsbehandlingen regnes som en av de bakenforliggende årsakene til folkemordet i 1994.

Mot slutten av 1950-tallet ga belgierne hutuene mer innflytelse i Rwanda. I 1959 førte huturevolusjonen til at kongen og regjeringen ble styrtet, og i løpet av de neste fem årene flyktet mer enn 200 000 tutsier til nabolandene. I 1973 tok hutuen Juvénal Habyarimana makten gjennom et militærkupp og innførte ettpartisystem i Rwanda.

I Burundi fikk også konfliktene mellom hutu og tutsi store konsekvenser, og under borgerkrigen i perioden 1993–2005 ble titusener av mennesker drept.

6. april 1994 ble presidentflyet til Habyarimana skutt ned da det skulle gå inn for landing i Kigali. Dette regnes som startskuddet på folkemordet i Rwanda.

Folkemordet ble planlagt av medlemmer av den hutudominerte regjeringshæren og ekstremistiske hutu-militser. Mange av dem som deltok i massakrene var imidlertid vanlige folk som drepte sine naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet.

Krigen kulminerte i et av historiens mest brutale folkemord der mellom 800 000 og én million tutsier, politisk moderate hutuer og rundt 30 prosent av twabefolkningen ble drept i løpet av 100 dager. Etter folkemordet overtok en tutsi-dominert regjering ledet av Rwandas patriotiske front (RPF). Rundt to millioner rwandere hadde flyktet til nabolandene.

Etter folkemordet har Rwandas regjering under president Paul Kagame fjernet den etniske klassifiseringen av hutu og tutsi i offentlige registre. Myndighetene har løftet fram en felles nasjonal identitet som «rwandere», men kategoriene hutu og tutsi preger fortsatt regionens politikk og samfunnsliv.

Mange tutsier bor i dag i større byer og arbeider innen handel, offentlig sektor og andre næringer. I rurale områder i både Rwanda og Burundi driver flere tutsier fortsatt med husdyrhold, ofte kombinert med jordbruk eller andre yrker.

• Burundi
• Rwanda
• folkemordet i Rwanda