På 1400-tallet inntok kvegeiere området og utviklet etter hvert et kongedømme med et føydalt styresett. Jordbrukerne som allerede var etablert i området ble senere kjent som hutuer, mens kvegeierne ble kalt tutsier og utgjorde den herskende og økonomiske eliten i kongedømmet. Tutsiene lånte ofte ut kveg til hutuene, noe som skapte gjensidige forpliktelser og befestet tutsienes posisjon i samfunnet.
Skillet mellom tutsi og hutu var imidlertid lenge fleksibelt, og det var ikke uvanlig at gruppene inngikk ekteskap med hverandre. Tutsi og hutu delte også samme språk, religion og mange kulturelle tradisjoner.
Den belgiske kolonimakten favoriserte tutsiene og forsterket utover på 1900-tallet skillene mellom hutuer og tutsier. Blant annet ble det innført identitetskort som viste etnisk tilhørighet. Denne forskjellsbehandlingen regnes som en av de bakenforliggende årsakene til folkemordet i 1994.
Mot slutten av 1950-tallet ga belgierne hutuene mer innflytelse i Rwanda. I 1959 førte huturevolusjonen til at kongen og regjeringen ble styrtet, og i løpet av de neste fem årene flyktet mer enn 200 000 tutsier til nabolandene. I 1973 tok hutuen Juvénal Habyarimana makten gjennom et militærkupp og innførte ettpartisystem i Rwanda.
I Burundi fikk også konfliktene mellom hutu og tutsi store konsekvenser, og under borgerkrigen i perioden 1993–2005 ble titusener av mennesker drept.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.