Rwandiske hutu-kvinner passerer grensen mellom Zaire (nå DR Kongo) og Rwanda for å vende hjem etter folkemordet og borgerkrigen. Foto fra august 1994.
Av /NTB.

Borgerkrigen mellom hutuer og tutsier i Burundi førte til at svært mange ble drevet på flukt. Bildet viser burundiske hutuer på vei til en flyktningeleir etter at grensen mot Tanzania ble stengt.

Av /NTB ※.

Hutu er en folkegruppe i Rwanda og Burundi og utgjør det store flertallet av befolkningen i begge landene. De teller til sammen rundt 22 millioner mennesker og snakker bantuspråkene kinyarwanda og kirundi. Hutuene har tradisjonelt livnært seg av jordbruk, med blant annet dyrking av sorghum, maniok og mais. Kristendom er den største religionen.

Faktaboks

Også kjent som

bahutu, wahutu,

Skillet mellom hutu og tutsi er ikke knyttet til biologisk slektskap, men har historisk vært et skille basert på næringsvei og sosial rangordning.

Historie

Hutuene har sin opprinnelse fra ulike bantugrupper som mellom år 700 og 1500 slo seg ned i området med bofast jordbruk. Jeger- og samlerfolket twa regnes for å være etterkommere av de første bosetterne, mens kvegeiere som kom til området på 1400-tallet utviklet et føydalt styresett. Jordbrukerne ble senere kjent som hutuer, mens kvegeierne ble kalt tutsier.

Det var imidlertid ikke uvanlig at hutuer og tutsier inngikk ekteskap med hverandre, og at en hutu som gjorde karriere i samfunnet kunne bli kalt tutsi. Hutu, tutsi og twa delte samme språk, religion og mange kulturelle tradisjoner. Hutuenes sosiale organisasjon var basert på patrilineære klaner.

Den belgiske kolonimakten favoriserte tutsiene og forsterket utover på 1900-tallet skillene mellom hutuer og tutsier. Blant annet ble det innført identitetskort som viste etnisk tilhørighet. Denne forskjellsbehandlingen regnes som en av de bakenforliggende årsakene til folkemordet i 1994.

Mot slutten av 1950-tallet ga belgierne hutuene mer innflytelse i Rwanda. I 1959 førte huturevolusjonen til at kongen og regjeringen ble styrtet, og i løpet av de neste fem årene flyktet mer enn 200 000 tutsier til nabolandene. I 1973 tok hutuen Juvénal Habyarimana makten gjennom et militærkupp og innførte ettpartisystem i Rwanda.

I Burundi fikk også konfliktene mellom hutu og tutsi store konsekvenser, og under borgerkrigen i perioden 1993–2005 ble titusener av mennesker drept.

Folkemordet i Rwanda

6. april 1994 ble presidentflyet til Habyarimana skutt ned da det skulle gå inn for landing i Kigali. Dette regnes som startskuddet på folkemordet i Rwanda.

Folkemordet ble planlagt av medlemmer av den hutudominerte regjeringshæren og ekstremistiske hutu-militser. Mange av dem som deltok i massakrene, var imidlertid vanlige folk som drepte sine naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet.

Krigen kulminerte i et av historiens mest brutale folkemord der mellom 800 000 og én million tutsier, politisk moderate hutuer og opptil 30 prosent av twabefolkningen ble drept i løpet av 100 dager. Etter folkemordet overtok en tutsi-dominert regjering ledet av Rwandas patriotiske front (RPF). Rundt to millioner rwandere hadde flyktet til nabolandene.

Hutu i dag

Etter folkemordet har Rwandas regjering under president Paul Kagame fjernet den etniske klassifiseringen av hutu og tutsi i offentlige registre. Myndighetene har løftet fram en felles nasjonal identitet som «rwandere», men kategoriene hutu og tutsi preger fortsatt regionens politikk og samfunnsliv. I Burundi har landet vært styrt av hutu-dominerte regjeringer siden 2005.

I dag lever mange hutu fortsatt av jordbruk i rurale områder, men urbanisering og sterk befolkningsvekst de siste tiårene har ført til at mange både i Rwanda og Burundi har flyttet til byer for arbeid og utdanning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg