Hutuene har sin opprinnelse fra ulike bantugrupper som mellom år 700 og 1500 slo seg ned i området med bofast jordbruk. Jeger- og samlerfolket twa regnes for å være etterkommere av de første bosetterne, mens kvegeiere som kom til området på 1400-tallet utviklet et føydalt styresett. Jordbrukerne ble senere kjent som hutuer, mens kvegeierne ble kalt tutsier.
Det var imidlertid ikke uvanlig at hutuer og tutsier inngikk ekteskap med hverandre, og at en hutu som gjorde karriere i samfunnet kunne bli kalt tutsi. Hutu, tutsi og twa delte samme språk, religion og mange kulturelle tradisjoner. Hutuenes sosiale organisasjon var basert på patrilineære klaner.
Den belgiske kolonimakten favoriserte tutsiene og forsterket utover på 1900-tallet skillene mellom hutuer og tutsier. Blant annet ble det innført identitetskort som viste etnisk tilhørighet. Denne forskjellsbehandlingen regnes som en av de bakenforliggende årsakene til folkemordet i 1994.
Mot slutten av 1950-tallet ga belgierne hutuene mer innflytelse i Rwanda. I 1959 førte huturevolusjonen til at kongen og regjeringen ble styrtet, og i løpet av de neste fem årene flyktet mer enn 200 000 tutsier til nabolandene. I 1973 tok hutuen Juvénal Habyarimana makten gjennom et militærkupp og innførte ettpartisystem i Rwanda.
I Burundi fikk også konfliktene mellom hutu og tutsi store konsekvenser, og under borgerkrigen i perioden 1993–2005 ble titusener av mennesker drept.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.