På middels god mark er det ofte mye blåbærlyng. Blåbærlyng er en viktig beiteplante for elg og rådyr.
Skrinn skogsmark finnes gjerne på slike knauser med tynt jorddekke der vannet renner vekk. Lyng og lav dekker marka mellom partier med nakent berg.
Skrinn skogsmark finnes også der det er for mye vann i jorda. Her blir det torv som brytes seint ned og det blir mangel på næring. Torvmyrull er en vanlig plante på slik skogsmark.
Naturødeleggelser skjer over hele landet. Her var det tidligere skogsmark. Nå skal det bli bygninger, asfalt og parkeringsplasser.
skogmark
En skog består av trær som står mindre enn seks meter fra hverandre, og som er, eller kan bli, fem meter høye. Hogstflater regnes også som skogsmark, selv om foryngelsen foreløpig ikke er etablert, eller ikke har nådd en høyde på fem meter.
En skogsmark kan være god, med store trær som vokser raskt, og den kan være skrinn med småvokste trær som vokser seint.
Den gode skogsmarka finnes helst der det er tjukt jorddekke og god tilgang på vann og næringsstoffer i jorda. På slik mark er det helst gran. Skrinn skogsmark er enten grunnlendt mark med tynt jorddekke, eller tørre grusmoer med liten tilgang på vann og næring. Her er det mest furu. Skogsmark med for mye vann i jorda, slik at trærne vokser seint, kalles furumyrskog.
Kvaliteten på skogsmarka uttrykkes som bonitet (godhet). Boniteten finnes ved å måle trærnes høyde og alder for å se hvor fort de har vokst, og med det vises skogsmarkas evne til å produsere trevirke.
De økologiske forholdene varierer i ulike typer skogsmark med tilgangen på vann og næring. Vegetasjonstypen, som er sammensetningen av de ulike planteartene på stedet, forteller om de økologiske forholdene.
Den gode skogsmarka kjennetegnes med god dekning av store urter som tyrihjelm, turt og mjødurt, gras som skogrørkvein og snerprørkvein, og store bregner, som skogburkne og ormetelg. Middels god skogsmark har mye blåbærlyng, sammen med urter som maiblom, gullris og skogstjerne, små bregner som hengeving og fugletelg, og graset smyle der det er mye lys.
Den skrinne skogsmarka har mye blokkebær, tyttebær og krekling og oftest mye reinlav og kvitkrull på bakken.
Fuktig skogsmark er dekt med torvmoser, og har også godsaker som molte og tranebær.
Skogsmark vil være forskjellig etter hvor den befinner seg.
I sør, mot kysten, vokser varmekjær edellauvskog med eik, ask, alm, lind og bøk. På Østlandet og i Trøndelag er det mest av gran og furu, mens på vestsida av Langfjella har skogsmarka bjørk, furu og gråor. Her og nord for Saltfjellet, er det ikke naturlig gran, så skogsmarka består av furu eller bjørk, men mange steder er det plantet gran. Øverst, opp mot fjellet, består skogsmarka av fjellbjørkeskog som oftest danner skoggrense mot snaufjellet.
Soppene er viktige i skogsmarka. De bryter ned død ved og annet organisk materiale og mange sopper samarbeider med trærne i et intimt partnerskap. Her har rød fluesopp koblet seg på røttene til et grantre.
Skog skaper et miljø som er forskjellig fra omgivelsene.
Miljøet under trekronene, med skiftende lys og skygge og variasjon i tilgang på vann og næring, skaper forhold for en mengde organismer.
I skogsmarka finnes det foruten urter, lyng og bregner, moser og lav, også sopper av alle slag. Soppene har et underjordisk nettverk som hjelper trærne med å ta opp vann og næring. Som belønning får soppene karbohydrater fra trærnes fotosyntese.
Og imellom alt dette lever et mylder av småkryp som kanskje aldri ses. Spretthaler, rundormer og en mengde insekter sørger, sammen med sopper og bakterier, for at død ved brytes ned og blir til jord, naturens evige kretsløp. Samtidig utgjør disse plantene og krypene starten på en næringskjede som ender opp i rovdyr som hauker, rev og ulv.
Trærne som vokser på skogsmarka, er verdifulle. De er en ressurs som skal bli til planker, panel, biobrensel og ved til peisen. Trestammen kan også males opp til tremasse som utgjør grunnlaget for så forskjellige produkter som papir, tannkrem, maling, betong, parfyme og dyrefôr.
Ressursen som skogsmarka produserer, høstes ved at trærne hogges og fraktes ut av skogen til sagbruk eller fabrikk.
Trærne binder karbondioksid fra atmosfæren og produserer oksygen som vi trenger. I tillegg sender trærne ut aromastoffer som er bra for helsa vår.
Opptaket av karbondioksid fra skogsmarka tilsvarer cirka én tredel av Norges totale klimagassutslipp fra øvrige sektorer.
Når skogen hogges, er skogeier pålagt å sørge for at ny skog kommer opp igjen. Skogsmarka blir ikke borte. Verre er det når skogsmark ryddes og sprenges for å gi plass til veier, industri, boliger og hytter. Siden 1990 er 58 kvadratkilometer skogsmark gått tapt per år, noe som tilsvarer størrelsen på Moss kommune.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.