Tre, blad og frukt av vanlig ask, Fraxinus excelsior.
Askeslekten er en slekt av trær i oliventrefamilien. Slekten omfatter 40–50 arter med løvtrær og har hovedtyngde i Nord-Amerika. I Norge vokser kun arten ask (Fraxinus excelsior), også kalt vanlig ask. Denne er mest utbredt på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk opp til Nordmøre.
De fleste artene er løvfellende trær, men det forekommer busker og noen få eviggrønne arter. Bladene er ulikefinnede (sjeldent hele) og normalt motsatte (sjeldent kransstilte i enden av skuddene).
Blomstene er små og har lite eller intet blomsterdekke. De er enten en- eller tokjønnede. Hannblomster og tokjønnede blomster har to pollenbærere. Hunnblomster og tokjønnede blomster har én griffel med todelt arr. Arter i slekten kan være særbo, enbo og flerbo. De fleste er trolig vindpollinerte.
Frukten er en samara, det vil si en vinget nøtt med ett frø.
Slekten omfatter 40–50 arter med løvtrær, nesten utelukkende i tempererte og subtropiske områder på den nordlige halvkule. 15–25 av artene finnes bare i Nord-Amerika. Tre arter har naturlig utbredelse i Europa: ask (Fraxinus excelsior), mannaask (Fraxinus ornus) og smalbladask (Fraxinus angustifolia). I Norge vokser kun arten ask som er mest utbredt på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Nordmøre, og som går opp til 720 meter over havet i Telemark.
Mange av artene i slekten er truet på grunn av ulike sykdommer og skadegjørere. Disse er blant de viktigste:
Flere arter av ask angripes av soppen askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsyke (også kalt askevisnesyke).
Angrep med askeskuddsjuke kan følges av andre sopparter som honningsopp. Den påfører trærne store skader og er en årsak til trærnes store tilbakegang.
I Nord-Amerika er de fleste artene truet av billearten asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis). Billen ble første gang oppdaget i USA i 2002. Den legger egg i barken, og larvene gnager kambiet og dreper på denne måten treet.
Flere arter brukes til redskaper, verktøyskaft og musikkinstrumenter. Ask (Fraxinus excelsior), hvitask (Fraxinus americana) og i mindre grad andre arter, dyrkes som tømmertre.
Flere arter brukes som gatetrær i Europa, Nord-Amerika og Asia. I Norge dyrkes, blant mange kultivarer, hengeask (Fraxinus excelsior ‘Pendula’) og enbladask (Fraxinus excelsior 'Diversifolia') som prydtrær. Også kultivarer av den nordamerikanske arten rødask (Fraxinus pensylvanica) dyrkes som prydtre, men bare i liten grad i Norge (Dronning Eufemias gate i Bjørvika i Oslo). I parker plantes mannaask (Fraxinus ornus), som hører hjemme i Sør-Europa. Av mannaask, og flere andre arter, tappes en sukkerholdig saft kalt «manna»; må ikke forveksles med manna som er omtalt i Mosebøkene i Bibelen.
Fruktene av smalbladask (Fraxinus angustifolia) brukes i Marokko i krydderblandingen ras el hanout.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, dekkfrøingar, blomsterplanter |
| Klasse | Eudicots | tofrøblada planter, tofrøbladete planter |
| Orden | Lamiales | leppeblomstordenen, leppeblomordenen |
| Familie | Oleaceae | oljetrefamilien, oliventrefamilien |
| Slekt | Fraxinus | askeslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).
Kommentarer (2)
skrev Hallvard Almenning
svarte Unni Vik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.