rusomsorg

Rusomsorg er omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstjenester til personer med lette til moderate rusproblemer eller til personer som er i ferd med å utvikle rusmiddelavhengighet.

Alle kommuner og bydeler har et pålagt ansvar for slike tjenester gjennom helse- og omsorgstjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Kommunene har derfor ansatte som skal følge opp personer med rusproblemer som søker hjelp. De kan gi råd, veiledning og terapeutiske samtaler. Personer med rusproblemer har ofte både psykiske- og fysiske problemer, og utfordringer av sosial og økonomisk art.

Personer med rus- og avhengighetsproblemer har rett til helsehjelp på lik linje med andre pasienter i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.

Personer med alvorlige rusproblemer skal bli henvist til spesialisthelsetjenesten og til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Både kommunens sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste og lege kan henvise til TSB.

Tiltak

Eksempler på rusomsorgstiltak i kommunene er legemiddelassistert behandling (LAR), rus- og avhengighetspoliklinikker, utekontakten, feltpleien, rusinstitusjoner og rusboliger, pårørendesenter, aktivitetssenter og friskliv og mestring (Frisklivssentral). Mange behandlingssteder for psykisk lidelser behandler også personer med avhengighetsproblemer.

Personer med rusproblemer får også boligsosiale tiltak som skal motvirke bostedsløshet, og ulike tiltak som er rettet mot fritidsaktiviteter og arbeid. Kommunen forvalter ansvarlig alkoholhåndtering (AAH), for å forebygge skjenking til mindreårige, overskjenking og vold, og regulerer skjenketidene for serveringssteder.

Målgruppe

Målgruppen for kommunenes rusomsorg er personer med lette til moderate rusmiddelproblemer eller de som er i ferd med å utvikle rusmiddelavhengighet. I denne gruppen omfavnes også pårørende, de som ruser seg i perioder, eller de med langvarig rusmiddelbruk, og de som har omfattende sosiale og helsemessige vansker som krever innsats fra et bredt sammensatt tverrfaglig team.

Organisering

Det er stor variasjon mellom kommuner for organisering av rusarbeid. Noen kommuner legger ut rusomsorgstjenester til ulike etater som Nav, psykisk helsetjenester, en egen enhet for dette formålet, eller særskilte aktiviseringstjenester og oppsøkende tjenester. Dette kan bero på variasjoner i rusmiddelproblemer og brukergruppers mestrings- og funksjonsnivå.

Frivillig sektor

Mange ideelle og frivillige organisasjoner og private stiftelser får statlig/lokale tilskudd for å bidra til rusomsorg i kommuner. Det kan dreie seg om institusjonsopphold, nærmiljøtiltak som varmestue, overnatting, møtesteder med matservering, og kvalifiserings- og nettverksarbeid. Andre tiltak som styrker brukermedvirkning innen rusfeltet får også støtte til selvhjelps- og interessegrupper. Tilbudene gjelder all oppfølging av brukere og pårørende før, under og etter endt rusbehandling, annen behandling eller etter soning.

Nasjonale faglige retningslinjer og pasientforløp

Helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige retningslinjer, pasient- og og pakkeforløp innen rus og avhengighetsfeltet, for eksempel:

  • Forebyggende rusmiddelpolicy på arbeidsplassen (RusOff)
  • Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
  • Rusbehandling (TSB)
  • Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og
  • Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Slike anbefalinger og råd er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten. De inneholder blant annet anbefalinger om ansvars- og oppgavedeling og samhandling mellom bruker, fastlege, spesialisthelsetjenesten, kommunale velferdstjenester, pårørende og andre aktuelle aktører. Formålet er å sikre et helhetlig samordnet og tilgjengelig tilbud uten unødvendig ventetid.

Tjenester

Utekontakten

Utekontakten arbeider med oppsøkende og forebyggende arbeid for ungdom og unge voksne. De oppsøker og møter utsatte personer i arenaene hvor de befinner seg, for å bidra til å forebygge og hjelpe personer i tidlig fase.

Aktivitetssentre

Aktivitetssenter tilbyr sosiale aktiviteter, kurs eller gruppemøter, kreative verksted, arbeidsrettet tiltak, og opplæring og støtte for mestring i hverdag. Sentrene drives av kommunen selv eller av frivillige aktører.

Feltpleien

Feltpleie er et gratis, ubyråkratisk og fleksibel lavterskel og gatenært poliklinisk helsetilbud for rusmiddelavhengige. Brukere kan møte opp uten timeavtale, være anonym, enten edru eller påvirket, og kan få helsehjelp, samtale, råd og veiledning, og blant annet få rene sprøyter for å forebygge smitte. Formålet med tilbudet er å redusere overdoser og overdosedødsfall, forbedre livskvalitet og helsetilstand hos brukere, og å kanalisere rusmiddelavhengige til etablerte hjelpeinstanser.

Behandlingsinstitusjoner

Institusjoner som behandler rus- og avhengighets problemer tilbyr avgiftning og utredning, langtidsbehandling, familiebehandling for gravide, dagbehandling og eller døgnbehandling. Kommune kan enten drive en slik institusjon selv, eller kjøpe en plass for brukere i institusjoner. Helseforetakene inngår ofte avtaler med private rusinstitusjoner, for sikre tilbud til personer med avhengighetsproblemer. Oftest er det ideelle organisasjoner som Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Tyrili, Sigma eller Fossumkollektivet som driver behandlingsstedene. Det finnes også en rekke institusjoner og tiltak som drives utenfor det etablerte behandlingsapparatet. Et eksempel på dette er Stiftelsen Evangliesenteret.

Pårørendesenter

Pårørendesenter veileder og gir støtte til pårørende til en med rusmiddelavhengighet. Disse sentrene kan tilby informasjon, undervisning, samtaler og pårørende samarbeid. Sentrene drives av frivillige organisasjoner eller det offentlige.

ACT og FACT-team

Assertive community treatment (ACT-team) og Fleksibel og aktivt oppsøkende behandlingsteam (FACT-team er faglig sammensatte team som leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, bolig, familie og fritid.

Samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP)

Avhengighetsproblemer er ofte sammensatte problemer. Rusproblemer kan sjelden sees som isolert fra andre problemer og ofte er det høy forekomst psykiske lidelser hos mennesker med ruslidelser, og omvendt. De siste årene har det blir mer vanlig å knytte sammen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og gi omsorg og behandling som ser disse to problemene i sammenheng. Dobbeltdiagnose var et samlebegrep som har blitt benyttet, men i dag brukes oftest begrepet Samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP).

Hjelpeapparatet og omsorgstiltak i kommunene har derfor behov for å arbeide tverrfaglig. En mer kulturelt sammensatt befolkning gir også nye utfordringer, og det samme gjør økt mobilitet. Mange med rusproblemer flytter inn til urbane sentra, og dette belaster hjelpeapparatet i enkelte kommuner utover den kapasiteten de har hatt.

Eldre med rusproblemer og demens utgjør en gruppe som gir spesielle utfordringer, og som ofte er i behov for livslange omsorgstiltak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Sosiale tjenester

Gro Jamtvedt
Professor, OsloMet – storbyuniversitetet