spesialisthelsetjenesten – Store medisinske leksikon

Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsetjenesten som krever henvisning (med noen unntak) og som har høyere spesialisert kompetanse enn den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Spesialisthelsetjenesten er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven av 1999. Inntil denne loven trådte i kraft i 2001 var begrepet spesialisthelsetjeneste brukt som uspesifikk benevnelse på regional helsetjeneste og ulike private helsetjenestetiltak som blir drevet med eller uten tilskudd fra staten.

Fra og med 2002 er det staten gjennom de regionale helseforetakene som har plikt til å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen. Dette ivaretas i hovedsak gjennom de helseforetakene som eies av de regionale helseforetakene.

Omfang og ansvar

Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet sykehus, poliklinikker og spesialiserte enheter innen rusbehandling, og psykisk helse. I tillegg omfatter spesialisthelsetjenesten også ambulansetjenester, laboratorievirksomhet og finansiering av visse privatpraktiserende lege- og psykologspesialister.

Ansvaret inkluderer blant annet planlegging av kapasitet (nok sengeplasser, personell, utstyr), kvalitet og pasientsikkerhet, at tjenester er tilgjengelige (geografisk og tidsmessig og at lovpålagte rettigheter (for eksempel behandlingsfrister) ivaretas.

Spesialisthelsetjenesten har også et spesielt ansvar ved større ulykker, pandemier og andre kriser, for etablering av planverk for katastrofemedisin, masseskadehendelser, og for beredskap og krisehåndtering.

Finansiering

Spesialisthelsetjenesten finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til regionale helseforetak, gjennom innsatsstyrt finansiering og via egenandeler betalt av pasientene.

Samarbeid

Det er et lovpålagt krav om samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette inkluderer for eksempel utskrivningsklare pasienter fra sykehus til kommunen, oppgavefordeling mellom fastlege/distriktspsykiatrisk senter og sykehus, samt individuelle planer og ansvarsgrupper rundt pasienter med sammensatte behov.

Pasientrettigheter

Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til vurdering innen en fastsatt frist (ofte 10 virkedager). De har også rett til nødvendig helsehjelp. Hvis pasienten får innvilget rett til helsehjelp, skal det settes en frist for når behandling skal være startet.

Fordi man har rett til valg av behandlingssted kan pasienten i utgangspunktet velge mellom offentlige behandlingssteder i hele landet, så lenge tilbudet finnes der.

Pasienten har også rett til tilpasset informasjon, og til å medvirke i valg av behandling.

Forskning i spesialisthelsetjenesten

I tillegg til utredning og behandling som krever spesialistkompetanse har spesialisthelsetjenesten ansvar for å medvirke ved helsefaglig forskning (inkludert klinisk forskning og helsetjenesteforskning), utdanning av helsepersonell (inkludert praksisplasser) og pasient- og pårørendeopplæring (som kurs, lærings- og mestringssentre).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Begreper innen helsevesenet

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt