overturisme

Utvikling i lokalbefolkningens holdninger til vekst i turisme forklares ofte ut fra de fire fasene eufori, apati, irritasjon og antagonisme i den kanadiske økonomen George V. Doxeys irritasjonsindeks. Begynnende turisme kan altså oppleves som positivt, mens vedvarende og stor vekst kan oppleves som negativt.

Protester og negative holdninger til turismeutvikling og et høyt antall besøkende er ikke noe nytt, men slike reaksjoner er blitt tydeligere og mer systematiske siden begrepet overturisme ble formulert på begynnelsen av 2000-tallet.

Mange mener at beboerne bør avgjøre hva som er tålegrensene for reiselivsutviklingen i et område. I praksis kan dette imidlertid være vanskelig å gjennomføre ettersom lokalbefolkningen ikke er noen enhetlig størrelse.

Det finnes flere eksempler på overturisme i byer og på mindre steder uten cruiseanløp. Plutselig popularitet og sterk vekst i turisme kan føre til ødeleggelse av det som opprinnelig var attraktivt for besøkende. Mange reisemål som opplever plutselig og sterk vekst, har heller ikke tilstrekkelige fasiliteter for å betjene stor tilstrømming.

Et norsk eksempel på dette er Brufjellhålene i Flekkefjord kommune, helt vest i Agder. Brufjellhålene er et særegent naturfenomen ved havet, hvor det er mulig å ta spektakulære og minneverdige fotografier. Men stien dit er ikke egnet for turisttrafikk, det finnes ikke parkeringsplasser, og fall i sjøen ved hålene er forbundet med livsfare.

Overturisme oppstår ofte i tilknytning til spektakulære eller ikoniske landskaper og naturfenomener, der turister tar selvportretter for å dokumentere reisen og legger bildene ut på sosiale medier. Særlig bildedelingen til influensere som opinionsledere kan medvirke til økt reisetrafikk, noen ganger som betalt promotering av reisemål og med bilder som er geokodet.

I Norge er de fleste reisemål knyttet til et destinasjonsselskap, som reklamerer for området og turisme-relaterte tilbud der.

Negative holdninger forbundet med overturisme er videre knyttet til indirekte effekter av mange tilreisende. Noen av dem kan være at prisnivået blir høyere, eller at det blir knapphet på boliger som følge av korttidsutleie til besøkende. Reaksjoner på overturisme som fenomen kan kaste lys over maktforhold om hvem som eventuelt har myndighet eller ikke til å regulere tilstrømming, ferdsel og overnattingsmuligheter for besøkende.

Den såkalte kapasiteten til å absorbere turisme har fått mye oppmerksomhet innen reisemålsutvikling. Diskusjonen går ut på om turismen bør holdes innenfor kapasitetsgrenser som er bestemt på forhånd. Likevel har mål for kapasitet og fastsatte begrensninger sjelden vært anvendt i turismeplanlegging.

Et av de vanligste rammeverkene for å forstå reisemåls utvikling er livsfasemodellen til geografen Richard Butler. Reisemål som produkt går vanligvis gjennom en rekke faser, fra de blir «oppdaget» til en siste fase med tilbakegang eller fornyelse.

• Oppdagelse-/utforskingsfasen: Et lite antall turister er tiltrukket av unike aspekter ved et område og det er minimalt med fasiliteter der.
• Involveringsfasen: Lokalbefolkningen begynner å tilby tjenester og turismesesonger vokser frem.
• Utviklingsfasen: Det foretas omfattende investeringer av eksterne organisasjoner og antallet besøkende øker raskt. Området blir anerkjent.
• Konsolideringsfasen: Veksten er svakere, men antallet besøkende når toppen. Større bedrifter og kjeder dominerer tilbudene. Det oppstår spenninger mellom turister og lokalbefolkningen.
• Stagnasjonsfasen: Toppen for besøkende er nådd og kapasitetsgrensene er overskredet. Omdømmet svekkes, og fasiliteter/landskap er nedslitt.
• Tilbakegang eller fornyelsesfasen: Antallet besøkende reduseres, alternativt fornyes reisemålet gjennom nye investeringer/attraksjoner.

• reiseliv
• cruise
• bærekraft
• besøksavgift

• Butler, Richard W. (1980) The concept of a tourist area cycle of evolution: implications for management of resources. Canadian Geographer 24:5–12.
• Gössling, Stefan, Scott McCabe & Ning Chen (2020) A socio-psychological conceptualisation of overtourism. Annals of Tourism Research 84 (september), 102976
• Jacobsen, Jens Kr. Steen, Nina M. Iversen & Leif E. Hem (2019) Hotspot crowding and over-tourism: Antecedents of destination attractiveness. Annals of Tourism Research 76 (mai), sidene 53–66.
• Jensen, Øystein (1999) Destinasjonsmarkedsføring. I Jens Kr. Steen Jacobsen & Arvid Viken (redaktører) Turisme: stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.
• Munar, Ana María (2010) Digital exhibitionism: The age of exposure. Culture Unbound: Journal of Current Cultural Research 2, sidene 401–422.
• Munar, Ana María & Jens Kr. Steen Jacobsen (2014) Motivations for sharing tourism experiences through social media. Tourism Management 43 (august), sidene 46–54.
• Viken, Arvid (2022) Turismeproduktet. I Jens Kr. Steen Jacobsen & Arvid Viken (redaktører) Turisme: fenomen og næring. Oslo: Gyldendal Akademisk.