Barcelona

Byen er en verdensmetropol og en turistmagnet. I 2025 tiltrakk byen over 26 millioner besøkende. Det massive omfanget av turismen ga byen inntekter på rundt 14 000 millioner euro. Barcelona har en stor kunstig havn, og er en av Spanias viktigste industribyer, med bilindustri, tekstilindustri, maskinindustri og kjemisk industri, samt skipsbygging som hovednæringer. Omfanget har gjort at byen lenge har konkurrert med Madrid om å være landets ledende handels- og finanssentrum.

Barcelona er et jernbaneknutepunkt med forbindelse til utlandet og resten av Spania. Den internasjonale lufthavnen La Prat ligger 12 kilometer vest for sentrum. Byen har tunnelbane fra 1924.

Barcelona er en viktig turistby. Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas). De nyere bydelene ligger i nord og nordvest. Det finnes mange vakre kirker, en gotisk domkirke fra 1298–1448, et kloster, et stort universitet grunnlagt i 1450, mange skoler, museer, biblioteker og en tidligere aragonsk kongeborg fra 1200-tallet. Barcelona er også erkebispesete.

Av museer finnes blant annet et arkeologisk museum, Picasso-museet og Miró-museet. I havnen ligger det et 60 meter høyt monument over Kristoffer Columbus og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1300-tallet som i dag er et maritimt museum. Et annet kjent monument er Templo Expiatorio de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), som ble påbegynt i 1884 av arkitekten Antoni Gaudí y Cornet, og ennå ikke er fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet i 1957, er hjemmebanen til FC Barcelona.

Av nyere byggverk kan nevnes Museu d'Art Contemporani de Barcelona, MACBA, fra 1995, tegnet av Richard Meier vest for La Rambla og Plaça de Catalunya; Edifici Fòrum fra 2004, tegnet av Herzog & de Meuron, ved Plaça de Llevant; og Torre Agbar, som stod ferdig i 2005 på Plaça de les Glòries Catalanes, tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel. Det har en fasade i aluminium og glass som skifter farge gjennom hele døgnet. De høyeste bygningene er Torre Mapfre og Hotel Arts, begge på 154 meter, i bydelen La Barceloneta.

Barcelona og området rundt mottok i 2025 om lag 26 millioner besøkende, noe som medførte inntekter på rundt 14 000 millioner euro. Antallet tilreisende fordeles på 16 millioner gjester til selve byen, mens resten av regionen registrerte 10 millioner turister. Offisielle tall fra myndighetene i Barcelona estimerte at rundt 10 000 millioner euro gikk til byen, mens rundt 3 500 millioner euro gikk til regionen. Utviklingen går i retning av at flere besøker byen Barcelona heller enn regionen rundt.

Av de som besøker regionen, er mange spanjoler. Totalt er rundt 30 prosent av besøkende fra andre steder i Spania og 70 prosent er internasjonale.

Det massive omfanget av turismen har resultert i et voldsomt antall overnattingssteder rettet mot turister. I regionen og selve byen er det en rekke hoteller, men spesielt mengden leiligheter til kortidsutleie har økt kraftig. Totalt hadde man i 2025 56 millioner overnattinger.

Barcelona ble grunnlagt av keltibererne og senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere, vestgotere og arabere. I 801 ble byen erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark. Senere ble den hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til å omfatte hele Catalonia, og den ble i 1137 forent med Aragón. Som kongeriket Aragóns hovedstad hadde Barcelona i cirka 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet var det flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale. I 1835 ble elleve klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre.

Byen er sete for Catalonias regjering og parlament kalt «La Generalitat». Ved utbruddet av Den spanske borgerkrigen i 1936 sluttet Barcelona seg til forsvaret av demokratiet og den spanske republikken. I oktober 1938 ble den spanske regjeringens sete flyttet fra Valencia til Barcelona, og til slutt måtte Barcelona overgi seg til Francisco Franco i 1939.

I årene 1939–1975 var i Spania et fascistisk diktatur. Sentralt i forestillingen regimet forsøkte å skape, var at all katalansk kultur, språk og egenart representerte en trussel mot det «ekte» Spania. Det medførte et forbud mot bruk av symbolikk, det katalanske flagget og språket. Overtredelse av dette ble hardt slått ned på av myndighetene.

Etter at Franco døde i november 1975, ble Catalonia en sentral del av diskusjonen om det nye demokratiske Spania. Til slutt fikk regionen på nytt selvstyre, og da ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjeringen.

I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og i 1992 de olympiske sommerlekene.

Den 17. august 2017 ble Barcelona rammet av et terrorangrep, da en kassebil kjørte inn i fotgjengere på gaten La Rambla. 15 mennesker ble drept og mer enn 100 skadet.

• Spanias historie
• Catalonia
• Catalonias historie
• katalansk
• katalansk litteratur

• Barcelonas offisielle nettsider