lerkefalk

Den er en forholdsvis liten falk, med gråsvart overside og lang, markert skjeggstripe på kinnet, brundroplet underside, rødbrune lår og undergump. Det er registrert to underarter av lerkefalk. Det vitenskapelige navnet subbuteo kommer fra latin og kan oversettes til «våke-lignende». Et ringmerket individ ble 14 år og 11 måneder, men de fleste lever betraktelig kortere.

Lerkefalk hekker fra nordvestlige Afrika gjennom det meste av Europa og Asia til Stillehavet. Lerkefalken er den falken med minst bestand av de som hekker i Norge. Den var mer vanlig i sørøstlige landsdeler på 1800-tallet. I dag er den en regelmessig hekkefugl i indre deler av Østlandet. Den sees derimot regelmessig i Trøndelag og nordover mot Nordland. Bestanden i Norge utgjør den nordvestlige grensa for artens utbredelsesområde. Birdlife Norge har estimert den norske bestanden til 145–230 par og er satt som nært truet på den norske rødlista. Bestanden antas å være nokså stabil. Bestanden i Sverige ligger på rundt 2300 par og er økende. I Finland er den estimert til 2500–3500 par, også her er den økende. I Danmark eksisterer kun en liten bestand.

I Norge hekker lerkefalken hovedsakelig i juni-juli. Den tar ofte ibruk gamle kråkereir. Reiret er ofte i furu. Eggleggingen starter først rundt slutten av juni. Den legger oftest tre egg som ruges i 28–33 døgn. Begge foreldrene er med på rugingen, men hunnen ruger mest. Ungene forlater reiret rundt 28–34 dager etter klekking. Ungene holder seg nært foreldrene i omtrent en måned etter klekking. Lerkefalken blir oftest kjønnsmoden når den er to år gammel.

Lerkefalken lever hovedsakelig av insekter som øyenstikkere, gresshopper, møll og biller. Lerkefalken spiser det meste av byttedyrene mens den flyr. Den er også registrert å ta mindre fugler. Den sees ofte speidende fra telefonledninger.

Lerkefalken er en trekkfugl, og bruker vinteren i Afrika sør for Sahara. Den ankommer oftest Norge i mai og forlater Norge på vei sørover rundt september.

• fugler

• BirdID: Faktaside om lerkefalk