julepynt

Adventsstakene er det første tegnet på julepynt. Disse kan ofte være utformet som en krans. Adventsstaken settes frem fire søndager før jul. Med adventsstakene innledes ventetiden frem til julefeiringen. de fire lysene symboliserer de fire ukene frem til selve jula.

Når julevasken er gjennomført, er det tid for å pynte til jul. En eldre tradisjon var å pynte med åklær og tepper, gjerne med fremstillinger av jesusbarnet og de hellige tre konger. Særlig var dette en levende tradisjon på Østlandet. I tillegg var den såkalte krotingen vanlig, der en skar eller tegnet geometriske ornamenter på vegger og bjelker. Bruk av kritt til krotingen var særlig mye brukt på Vestlandet, der tradisjonen med røykovner fremdeles sto sterkt.

Verken jula eller julepynten er opprinnelig en kristen tradisjon. Praksisen med å ta inn nåletrær regnes for å stamme fra førkristen tid. Tradisjonen med å pynte med grønt og friskt granbar eller einer, har dermed lange tradisjoner bakover i tid. Mange lager fremdeles kranser som de henger på døren eller legger friskt granbar på trappen foran inngangsdøren.

Å bære inn halm er en gammel, og sannsynligvis førkristen, tradisjon. Ny, frisk halm ble da lagt på gulvet og bidro til å skape et triveligere og varmere rom. Med halmen sa man at jula var kommet til gards. Det var også en rekke varsler som var knyttet til tradisjonen med bruk av halm. Tradisjonen med å dekke gulvet med halm ble borte på 1800-tallet.

Mange regner likevel praksisen med bruk av julenek som en del av denne tradisjonen. Juleneket skulle være av god kvalitet, og en skulle ikke spare på godsakene. Det har vært regnet som et godt tegn med mange fugler på neket. Men var man på den annen side gjerrig med juleneket, kunne kornhøsten bli dårlig. Om fuglene holdt seg unna, kunne det kunne være et varsel om uår. Å pynte med julenek er fremdeles en levende tradisjon i Norge.

20. dag jul (13. januar) markeres tradisjonelt avslutningen på juletiden da julepynt og juletre skal ryddes vekk. Da bæres jula ut, som mange sier. Andre steder heter det å jage jula ut. 20. dag jul ble før kalt St. Knut, og det ble dermed sagt: Tjuende dag Knut, jager jula ut!. Da var det også tid for å høste pynten og godsakene som var hengt opp på juletreet, noe som var en populær aktivitet for barna. Dagen derfor er merket med en sopelime i primstaven. Mange markerer også denne avslutningen en uke tidligere; på 13. dag jul.

Adventsstakene er den første julepynten som plasseres ut til jul. Disse stakene har fire lys som brukes for å telle ned til jul ved at det tennes ett lys hver søndag frem til julaften. Med adventsstaken, adventstjerne og adventskalender markeres ventetiden frem til jul. Disse lysene er ofte farget lilla, som er kirkens farge for å markere adventstiden.

I dag er julaften gjerne den dagen vi minnes de døde med lys, og det er vanlig å ta turen til kirkegården for å tenne lys på gravene på julaften. Likevel er tradisjonen med gravlys ganske ny og var ikke kjent praksis i Norge før i 1920-årene.

De karakteristiske trearmede helligetrekongerslys har tradisjonelt vært brukt for å markere avslutningen på julen, på helligtrekongers dag 6. januar (13. dag jul). Lysets tre armer er til minne om de hellige tre kongene Kaspar, Melchior og Balthasar som hadde med seg gaver til jesusbarnet. Helligtrekongersdag var en offentlig høytidsdag i Norge frem til 1770.

Det er ikke kjent at man har pyntet treet med lys før på 1600-tallet. Da skikken med juletre kom til Norge, fulgte også lysene med. Levende lys ble utover 1900-tallet erstattet av elektrisk lys som var mindre brannfarlig. Bruken av elektriske lys på juletreet tok særlig over etter andre verdenskrig da de etter hvert ble mer overkommelige i pris. I dag er levende lys på juletreet lite i bruk.

Tidligere var det vanlig å pynte juletreet med egenprodusert julepynt, som lenker og kurver i glanspapir. Papirblomster har også vært vanlig å lage, og var særlig populært i andre halvdel av 1800-tallet. Det har vært en vanlig førjulssyssel i skolen å lage julekurver og lenker, men også andre i familien har deltatt i dette arbeidet.

Fra Lillehammer fortelles det at det etter andre verdenskrig var vanlig for arbeiderne ved Mesna Kartongfabrik å lage julekurver til jul i lunsjpausen. De hjerteformede julekurvene er laget av papir i to farger og være flettet sammen slik at fargene danner ulike mønstre. Glanspapir har vært mye brukt til å lage kurver. Tidligere ble kurvene ble gjerne fylt med nøtter og kaker i ulike former, som kakemenn- og koner, eller ulike dyr. I tillegg kunne en dekorere treet med epler eller søtsaker. I dag er det mest vanlig å kjøpe juletrepynten.

Glitter er regnet blant den eldste juletrepynten og var i vanlig bruk i Tyskland og Frankrike allerede fra 1500-tallet. Glasskulene har også vært brukt som julepynt siden 1500-tallet, med den tyske glassblåserbyen Lauscha i spissen. I nyere tid har fargerike fugler vært populær julepynt. Mange har også pyntet treet med litt «snø», gjerne i form av vatt. Andre populære juletredekorasjoner er engler, som bærer med seg budskapet fra juleevangeliet, og hjerter som symboliserer kjærlighet. Halmfigurer har også vært populært, og har for mange en referanse til halmen i jesusbarnets krybbe.

Og høyt i toppen den blanke stjerne, heter det i julesangen Du grønne glitrende tre god dag. Å plassere en stjerne i toppen av juletreet er en ganske ny tradisjon. Tidligere var det mer vanlig med et spir eller en fugl i toppen av juletreet. En juleengel har også vært populært å ha i toppen.

Norske flagg har vært vanlig som julepynt i årene etter unionsoppløsningen i 1905. Under andre verdenskrig ble det fra julen 1942 innført forbud mot å bruke norske flagg på juletreet. Etter andre verdenskrig ble forbudet opphevet, og norske flagg har siden da vært populær pynt på norske juletrær.