juletre

Den eldste juletrepynten var enkel og hjemmelaget. Det kunne være støpte lys, strimler, lenker, blomster og flettede kurver av papir i flere farger eller glanspapir, små figurer av bakverk, litt frukt og annet julegodt til å fylle i kurvene.

Nyere juletrepynt er gjerne en blanding av hjemmelaget og ferdigprodusert pynt. Det er blant annet glitter, englehår, vatt, flagg, julekuler, himmelstiger og stearinlys. Etter hvert ble det utbredt å bruke elektriske lys.

Tidligere var det vanlig å bruke et trekongelys (trearmet lysestake) i toppen av treet. I dag er det vanlig å ha en stjerne i toppen.

Det er usikkert når og hvor det ble juleskikk å gå rundt treet og synge julesanger. Både på 1500- og 1600-tallet finnes opplysninger fra Tyskland om at folk danset omkring et pyntet tre til jul eller nyttår utendørs, men å gjøre det hjemme i sin egen stue ble ikke vanlig før mye senere. Den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann omtaler skikken i 1818 i Danmark, og den kom trolig hit til landet derfra.

Fordi juletreet gjerne besto av en del spiselig pynt før i tiden, var det ikke vanlig å la det stå lenge. I romjulen kunne man invitere venner og familie på besøk for å plukke av den spiselige pynten og fordele godbitene. Dette var gjerne barnas jobb, og en egen liten fest og høytidsstund. Noen delte også ut den spiselige pynten til de fattige. Deretter ble som regel treet kastet ut.

Denne tradisjonen kan være en del av opphavet til juletrefestene, som ble populære i Norge i løpet av andre halvdel av 1800-tallet.

Etter hvert ble det vanlig å beholde treet til trettende dag jul (6. januar), som tradisjonelt er avslutningen på julefeiringen i Norge, eller til tjuende dag jul (13. januar). I dag velger mange å ta ned juletreet tidligere.

De eldste kildene vi kjenner til om bruk av juletrær stammer fra Tyskland på slutten av 1500-tallet. I noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace i 1605 fortelles at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med roser av papir i mange farger, epler, flate kaker og lignende.

I løpet av 1700-tallet spredte skikken seg, og bruken ble utvidet med nye symboleffekter og funksjoner. Den første kjente beskrivelsen av juletrelys er også fra Strasbourg, i 1765. Fra 1790-årene forekommer også malerier av opplyste juletrær.

I 1840-årene skal juletrær ha fått innpass hos velstandsfolk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda og andre samfunnslag. Det ble også vanlig med juletrær som dekorasjon i kirkene.

Juletrærne spredte seg fra Tyskland til andre land i Europa.

Den britiske kongefamilien var også med på å gjøre dekorerte grantrær populært. En illustrasjon av dronning Victoria og prins Albert som samler familien rundt juletreet ble publisert i engelske Illustrated London News i 1848 og senere Godey's Lady's Book i USA. Bildet bidro til å gjøre skikken kjent og populær blant vanlige folk.

Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København omkring 1810 tok med seg tradisjonen til Danmark. Derfra spredte skikken seg til Norge, men før 1850 forekom det sjelden hos andre enn hos byenes embetsmenn og godseiere på landet.

Det store gjennombruddet for juletrær i Norge kom i 1870- og 1880-årene. Da ble juletrær vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd.