investering

En realinvestering er en økning i beholdningen av realkapital. Realkapital er konkrete ting som maskiner og verktøy. Hensikten med realinvestering er å anskaffe utstyr som som kan brukes framover i tid.

Det er vanlig å skille mellom flytende og fast realkapital. Flytende realkapital brukes opp fortløpende, mens fast realkapital er goder som er ment for å vare. Den kan bestå av konsumkapital som privatbiler og bolighus og produksjonskapital som maskiner, bygninger og programvare.

Realkapital kan både øke og minke over tid. Ettersom noe av realkapitalen slites over tid, skilles det mellom bruttorealinvestering, som er produksjonen av all realkapital, og nettorealinvestering, som er bruttorealinvestering med fratrekk av kapitalslit. Nettorealinvestering måler reell økning i realkapitalen.

Finansinvestering er en økning i finanskapitalen fra et tidspunkt til et annet. Finanskapital er gjenstander som har verdi, men som ikke er fysiske, for eksempel penger, fordringer eller verdipapirer som aksjer og obligasjoner.

Finanskapitalen kan enten være en fordring (positiv formue) eller en gjeldspost (negativ formue). Det er derfor vanlig å regne finanskapitalen i netto, det vil si fordringer minus gjeld. Man får da nettofinanskapital, som viser summen av alle fordringer og all gjeld på et gitt tidspunkt.

Endringen i nettofinanskapitalen fra et tidspunkt til et annet kalles nettofinansinvestering. Her sikter ikke «netto» til at slitasje er trukket fra, men at man ser på endringen i nettostørrelsen til finanskapitalen.

Dersom et land ikke hadde handlet med utlandet, ville innenlands fordringer og gjeld nullet hverandre ut. I nasjonalregnskapet framkommer derfor landets nettofinansinvestering som differensen mellom debet- og kreditpostene på driftsregnskapet overfor utlandet – se nasjonalregnskap.

I makroøkonomi spiller investeringene en viktig rolle for både kortsiktige konjunktursvingninger og den langsiktige økonomiske veksten. Investeringsaktiviteten i økonomien avhenger av hvordan bedriftene og investorer vurderer lønnsomheten i investeringsprosjekter.

Hensikten med en investering er å øke bedriftenes fortjeneste, enten gjennom lavere kostnader eller ved å øke inntektene. En investering vil normalt først føre til økte merkostnader, mens økte merinntekter kommer senere. Differensen mellom disse kalles kontantstrøm, og en investerings bidrag til denne er normalt derfor først negativ, så positiv.

Bidragene til inntektene og kostnadene kommer ikke på samme tid, og bedriftene må derfor bruke metoder for å sammenligne inntekter og kostnader på ulike tidspunkter. Siden penger kan investeres og gi avkastning, regner bedriftene ut nåverdi for å ta hensyn til at en krone i dag er mer verdt for bedriften enn en krone om ett år. Hensikten med å regne ut nåverdi er å regne hvert framtidige beløp om til den verdien det har for bedriften i dag. Deretter vurderes investeringsprosjektets lønnsomhet ved å sammenligne summen av nåverdien av alle merinntektene med summen av nåverdien av alle merkostnadene. Dersom netto nåverdi er positiv, er prosjektet lønnsomt og investeringen kan gjennomføres. Dersom netto nåverdi er negativ, blir det motsatt.

I nasjonalregnskapet er sammenhengen mellom et lands sparing og landets investering viktig. Sparing defineres som disponibel inntekt minus konsum, altså det som er igjen etter at man forbruker inntekten. I en lukket økonomi (uten handel med andre land) er disponibel inntekt det samme som nettonasjonalprodukt. I en åpen økonomi (hvor det foregår handel med andre land) må man også legge til nettofinansinntekt (overføringer fra utlandet) og nettostønader (for eksempel utviklingsbistand) for å beregne disponibel inntekt.

Kombineres definisjonen på sparing med generalbudsjettlikningen, kan det vises at i en lukket økonomi må samfunnets sparing være lik investeringen. Alt som ikke forbrukes, øker kapitalbeholdningen og er en investering i framtiden. Dette gjelder imidlertid bare når man definerer investering som kapitalakkumulasjon, uavhengig av om den er tilsiktet eller ikke. Usolgte varelager vil for eksempel regnes som en investering.

I en åpen økonomi vil derimot sparingen være lik investeringer pluss nettoinnstrømmingen av kapital fra utlandet. Man får da:

\[\text{sparing} = \text{nettorealinvestering} + \text{nettofinansinvestering}\]

I en åpen økonomi kan dermed realinvesteringen være større enn sparingen dersom finansinvesteringen er negativ.

Investeringer er viktige for konjunkturutviklingen. I mange år har de utgjort bare rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge, men de er årsak til en større del av svingningene i BNP. Det skyldes at investeringene svinger relativt mer enn mange av de andre størrelsene i BNP.

Variasjoner i investeringene slår direkte ut på BNP siden økt etterspørsel etter realkapital vil øke aktiviteten i økonomien. Videre vil investeringene påvirke muligheter for forbruk og behovet for arbeidskraft. Slik sett påvirker investeringene også BNP indirekte. Det at investeringer påvirker både direkte og indirekte kalles multiplikatorvirkninger.

Den private investeringen blir blant annet påvirket av forventede framtidige inntekter av investeringsprosjektene, skattlegging av disse inntektene og renten. Generelt vil investeringene være lavere desto høyere rentenivået er.

• makroøkonomi
• investor
• kapital
• konjunktur
• bruttonasjonalprodukt