Wincents Sebbelow

Sebbelow ble født i Danmark og endte en kort militær karriere der med sekondløytnants karakter i 1791. To år senere tok han dansk juridisk eksamen og begynte å reise omkring. Han kom til Bergen i 1796, og i 1800 var han i Kristiansand, der han giftet seg med en av døtrene på storgården Boen og slo seg ned som kjøpmann.

Under krigs- og nødsårene lanserte han et program for å øke den hjemlige produksjonen, foredlingen og nydyrkingen. Han engasjerte seg også i kaperfart, og i 1810 oppnådde han tittel av overkrigskommissær. På oppfordringen om å sende inn forslag til ny regjeringsform i 1814 svarte han med et fullt grunnlovsutkast med hovedvekt på borgerlige, ikke politiske friheter.

Et falskt rykte om at han var Christian 7s hemmelige sønn (med elskerinnen «Støvlett-Kathrine») kan ha stammet fra Sebbelow selv. Han var beryktet for sitt krakilske temperament, og mer enn én gang viklet han seg inn i personfeider. I Kristiansand ble han dømt for slagsmål i 1802, en dom som ledet til langvarig rettslig strid med myndighetene og sikkert bidro til hans bilde av seg selv som «den Mishandledes og Fortrængtes Forsvar og Beskytter». En polemikk med Nicolai Wergeland i 1815–1816 innbrakte ham en ny dom, denne gang for injurier.

Som menigmanns forkjemper sanket Sebbelow sterk støtte blant misfornøyde borgere i Kristiansand. Den tvungne sølvskatten var upopulær, og mot dette satte han sitt bankprogram, som han hadde ivret for siden 1815. I korthet gikk det ut på å finansiere Norges Bank med en årlig koppskatt på 2 daler sølv innbetalt i fem år, sammen med frivillige bidrag. Dermed ville grunnfondet økes, og innskyterne skulle straks få sedler i erstatning, slik at en større seddelmasse kom i omløp. I forhold til Wedels deflasjonspolitikk var det et «motkonjunkturprogram» for bedre kreditter og satsing på innenlandsk produksjon, «det eneste Middel til vor Opretholdelse», som Sebbelow selv uttrykte det.

Sebbelow møtte for Kristiansand på Stortinget i 1818 og sluttet seg til opposisjonen i det Flor-Hoelske parti, men embetsmannsflertallet sørget for å få ham plassert i Lagtinget for å slippe ham i Odelstinget. Bankprogrammet hadde nå fått form av en konkret plan som ble trykt og spredd, og selv samlet han tilhengerne til en «klubb» i sitt losji. Nå ble han en yndling for store deler av borgerskapet og den oppvakte bondestand, og oppildnede østlandsbønder reiste krav om bedre lånevilkår og vedtak av bankplanen våren 1818. Om sommeren ble det organisert bondetog mot Stortinget. Der hadde imidlertid planen ikke vunnet tilslutning, selv om man søkte å holde deflasjonen i sjakk ved å utsette innløsningen av sedler i sølv inntil videre.

Mange har bedømt Sebbelows bankplan som urealistisk, men det er ingen grunn til å latterliggjøre den fullstendig. Når statens betalingsevne ble sikret på bekostning av det private næringsliv, skapte det nok etterlengtet finanspolitisk stabilitet for staten, men den økonomiske krisen ble antakelig fordypet for statens innbyggere. Sant nok tok ikke Sebbelow tilstrekkelig hensyn verken til statsgjelden eller til vanskene med å få inn nye skatter. Men den type gjeldsnedskrivning og kredittutvidelse som bankplanen åpnet for, kunne ha gitt de mest utsatte næringer bedre finansielt spillerom og kanskje hindret noen konkurser.

Sebbelows videre karriere var nokså beskjeden. Etter nyvalg i hjembyen i 1821 kom han som 2. representant til Stortinget, men på grunn av injuriedommene mot ham ble det nå stilt spørsmål ved hans valgbarhet, og hans mandat ble godkjent mot 22 stemmer. Fremdeles tilhørte han opposisjonen, men opptrådte overraskende beskjedent. I all hemmelighet hadde han nemlig begynt å innynde seg for en god embetsstilling, og det lyktes. Kongen gav ham embetet som krigskommissær for vestre sønnafjelske distrikt, og Sebbelow flyttet til Larvik. Etter å ha møtt på det overordentlige Storting i 1822 spilte han senere ingen politisk rolle.

Wincents Sebbelow hadde tre barn, hvorav bare den yngste sønnen, underrettsprokurator Christian August Sebbelow (1805–1886), overlevde ham. Datteren Margrethe var gift med kaptein Jens Erik Poulson Trampe (1799–1857; sønn av Frederik Christoph greve Trampe, 1779–1832).

Sønnen arvet en betydelig formue og stiftet flere store legater, blant annet for et hjem for ugifte mødre i Christiania, Sebbelows stiftelse, som fortsatt eksisterer (nå familiehjem).

• En kort Beskrivelse over Statsfangen Magnus de Beringschiolds Transportreyse fra Bergenhuus Fæstning til Stavanger, Bergen 1796
• Om Kapere og Priser, Kristiansand 1808
• Hvad bør Nationen Ønske enten Krig eller Fred med Engelland?, Kristiansand 1810
• Svar paa det fremsatte Spørgsmaal om Norges tilkommende Regjeringsform, 1814
• Norges Hæder og Held. Nogle Ord i den Anledning og om Norges Bank, Kristiansand 1814
• Kong Christian Frederik mishandlet. Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland, og hans Flyveblad, «Et Par Ord til Publikum», Kristiansand 1815
• Noget om Pængevæsenet, i Den norske Rigstidende nr. 62/1815
• Sebbelow til sine Venner, i Christiania Intelligentssedler nr. 102/1815
• Endvidere nogle Ord om Bank- og Pængevæsen, i Det norske Nationalblad 1816, s. 115–120
• Indsigelser og Protest imod Execution for det i Christiansand uretfærdeligen ilignede Bidrag i Sølv til den tvungne Bank i Norge, Kristiansand 1817
• Ideer, Meninger og Forslag, foranledigede ved at tænke over det Norske Folks nærværende store Trang, Frygt, Kummer og Elendighed, og over Midlerne derimod, 1818
• Forslag til strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvunge Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m., 1818

• Stortinget
• Grunnloven
• Norsk historie fra 1815 til 1905