Verner Panton

Panton fikk større gjennomslag internasjonalt enn i Danmark. I 1960 ble han kontaktet av den norske hotelleieren Alf Hugo Müller med tanke på å re-designe flere rom i Hotel Astoria i Trondheim. Müller ønsket å skape noe nytt, som førte til interesse og overskrifter, og ikke minst mange nye gjester. Vegger, tak og gulv ble kledd med op-mønster i svart og hvitt eller kontrasterende farger, utviklet sammen med tekstilprodusenten Unika-Væv. Både stolene og bordene han laget til interiøret, var designet som kremmerhus, kledd enten i stoff eller metall.

Astoria ble raskt et begrep i Trondheim og tiltrakk seg mange nysgjerrige. Å være i rommene forsterket sanseinntrykkene. Likevel viste det seg at interiøret ble for kraftig kost for mange. Etter bare få år ble Pantons interiør demontert.

Tidlig i 1960-årene opplevde dansk designindustri stor internasjonal suksess som følge av Scandinavian Design-bølgen. Møbler laget for hånd på snekkerverksteder var noe helt annet enn Verner Pantons eksperimentelle og progressive formgiving. Han innså at Danmark ikke var mottakelig for hans visjoner.

I 1962 valgte han først å flytte til Paris og etterpå til Cannes i Frankrike. Som følge av arbeidet med Astoria og nye møbeldesign var Panton blitt kjent ute i Europa. Samme år møtte han kona Marianne, og etterpå flyttet ekteparet til Sveits.

Plast var et materiale Panton tidlig ble kjent med. Allerede omkring 1958–1959, da han designet de første konisk formede kremmerhusmøblene for møbelprodusenten Plus-linje, så han plastens muligheter. En oppblåsbar pute i gjennomsiktig plast var avantgarde. Formene var konsentrert rundt geometriske grunnprinsipper, som sirkel, kjegle, kube og kvadrat. Avantgarde var også en kolleksjon stoler i pleksiglass for den samme produsenten. Flesteparten av disse tidlige modellene ble produsert i små serier, mens andre ble suksesser.

Pantons mest kjente design er en stol i helstøpt plast, senere kalt Panton Chair. Stolen er uten ben, men av typen frisvinger, der understellet bærer stolens sete og rygg. Da den ble lansert i 1967, ble Panton beskyldt av de danske formgiverne Poul Kjærholm og Gunnar Aagaard Andersen for å ha plagiert konseptet. To år senere designet han Living Tower, en sitte- og liggeskulptur i skumplast trukket i intense farger.

Skumplast var et foretrukket materiale i andre av Pantons prosjekter, deriblant Visiona II, et eksperimenelt bolandskap med skulpturale rom og møbler i organisk design. Ikke bare var Visiona II nærmest et visuelt drama, men også en ekstrem sanseopplevelse av former, farger og lyd.

Belysning var et område Panton utforsket tidlig i karrieren. Til Hotel Astoria brukte han smålampen Topan over bordene: en nærmest kuleformet pendellampe med én lyspære som ga et nokså kraftig nedoverdrettet lys. Moon Lamp (1960) som var konstruert av vertikale, bevegelige lameller, resulterte i mer jevn belysning.

Størst suksess fikk han med Flower Pot, opprinnelig laget som takbelysning, konstruert over to sfæriske kropper i emaljert jern, som ga indirekte blendfritt lys. Også gulv- og bordlampen Panthella, med sin gjenkjennelig sirkulære fot som smalner av opp mot lampeskjermen, ble populær.

Panton designet også en rekke lamper av mer eksperimentell art som ikke fikk samme kommersielle gjennomslag.

Panton var meget interessert i hvordan tekstiler og farger påvirket omgivelsene. I en artikkel fra 1966 påpekte han at han kunne kontrollere rommets karakter ved å bruke farger som lå nært hverandre på fargekartet, i stedet for komplementære farger. Panton påpekte samtidig at fargeplanlegging var et underutviklet område, og at det derfor burde intensiveres.

I de tidlige tekstilene arbeidet Panton ofte med geometriske former som stod i relasjon til hverandre. Med årene fikk han et friere forhold til mønstre, og også til fargebruk. Enkelte tekstiler ble konstruert ut fra optiske synsbedrag, der han manipulerte betrakterens synsinntrykk. For den tyske tekstilprodusenten Mira-X utviklet han flere kolleksjoner.

Pantons karriere er sterkt knyttet til produktene han designet i 1960- og 1970-årene. Da representerte han en banebrytende og avantgarde utvikling på mange områder, både når det gjaldt interiør, tekstiler og møbler.

I 1980-årene preget postmodernismen også arkitekturfeltet, og de gjenstandene Panton designet, ble nærmest en del av den allminnelige populærkulturen. Dette satte ingen stopper for kreativiteten hans. Stolen Vilbert, produsert av IKEA fra 1992, kan nærmest regnes som en anerkjennelse av å ha blitt tatt inn i varmen av allmennheten. For den norske møbelprodusenten HÅG designet Panton flere stoler av typen frisvinger i laminert tre.

Bare få dager etter at Verner Panton døde i 1998, åpnet den retrospektive utstillingen Verner Panton – lyset og farven på Trapholt Museum i Kolding i Danmark.