Tsjekkia

Tsjekkia er et åpent sletteland, omkranset av høye, bratte fjell; Šumava (Böhmerwald) i sørvest, Krušné Hory (Erzgebirge) i nordvest og Krkonoše (Riesengebirge) i nordøst. Landets høyeste fjell er Sněžka i Krkonoše (Riesengebirge) med sine 1602 meter over havet. Størstedelen av Čechy (Böhmen) ligger mellom 200 og 600 meter over havet.

Elvene i Tsjekkia renner ut i tre forskjellige hav. Hele landsdelen Bøhmen har avløp til Labe (Elben), som opptar Vltava fra sør og Ohře fra vest, bryter gjennom Krušné Hory (Erzgebirge) i en trang kløft nedenfor Děčín og renner inn i Tyskland og ut i Nordsjøen.

Morava har avløp til Donau og Svartehavet. Landskapet Slezsko dreneres derimot av Odra (Oder), som renner gjennom den mähriske port inn i polsk Schlesien og ut i Østersjøen.

Tsjekkia har et kontinentalt klima med lange, kalde og forholdsvis tørre vintrer, og varme somrer.

• Les mer om Tsjekkias geografi, Klima i Tsjekkia, Planteliv i Tsjekkia og Dyreliv i Tsjekkia.

Tsjekkia har 134 innbyggere per kvadratkilometer og er dermed Europas tolvte tettest befolkede stat. Landet har to byregioner med over én million innbyggere, Praha med 2,3 millioner og Ostrava med 1,2 millioner. Kvinner i Tsjekkia føder i gjennomsnitt 1,49 barn (2021). 74 prosent av befolkningen bor i byer (2021). Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 82,6 år, menn 76,6 år (2021).

Ifølge folketellingen fra 2011 regner 63,7 prosent seg som etnisk tsjekkiske. Hele 26 prosent benyttet seg av anledningen til ikke å oppgi nasjonalitet. 4,9 prosent oppga mährisk og 0,1 prosent schlesisk som nasjonalitet. De to siste kategoriene står langt sterkere som regionale identiteter.

Etniske polakker utgjør 0,4 prosent. De er bosatt på grensa til Polen i tsjekkisk Schlesien og benytter polsk i lokalforvaltningen. Slovakene utgjør 1,4 prosent. Antall tsjekkiske romer anslås til mellom 250 000 og 300 000. 5 prosent av innbyggerne er utlendinger, med ukrainere og vietnamesere som de største gruppene.

Tsjekkerne er et av Europas mest sekulære folk, særlig i den bøhmiske landsdelen. I folketellingen fra 2011 oppga bare 14 prosent at de tilhørte et trossamfunn, mens 34,5 prosent svarte «ingen religiøs tro» og 44,5 prosent unnlot å svare. Folketellingen viste også at blant trossamfunnene var bare den den katolske kirken som hadde mer enn én prosent av befolkningen som medlemmer, nemlig 13,5 prosent.

• Les mer om Tsjekkias befolkning og Religion i Tsjekkia.

Etter grunnloven av 1993 er Tsjekkia en enhetsstat og parlamentarisk republikk. Landet er inndelt i 14 regioner (kraj) med hvert sitt folkevalgte organ. Statsoverhodet, presidenten, er primært et konstitusjonelt statsoverhode.

Siden 2013 velges presidenten i allmenne valg. Den uavhengige sosialdemokraten Miloš Zeman ble dermed den første direkte folkevalgte presidenten i landet. Før det ble presidenten valgt av de to kamrene i den lovgivende forsamlingen (Parlament České republiky). Utøvende makt ligger reelt hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra, og er ansvarlig overfor, den lovgivende forsamlingens lavere kammer, deputertkammeret (Poslanecká sněmovna). Det har 200 medlemmer og velges for fire år; andrekammeret, Senát, har 81 medlemmer og velges for seks år, slik at tredjeparten skiftes ut hvert annet år. Begge kamre velges i allmenne valg. Tsjekkia har grunnlovsdomstol, som skal avgjøre om lovene som vedtas er i samsvar med grunnloven.

Det politiske landskapet har siden tidlig på 1990-tallet vært rimelig stabilt, med sosialdemokratiske og konservative regjeringer som har avløst hverandre. Tsjekkisk politikk skiller seg fra andre sentraleuropeiske land på tre måter: Det konservative partiet (ODS) er EU-skeptisk, det historiske sosialdemokratiet (ČSSD) dominerte lenge sentrum-venstre-siden, og arvtakeren til det gamle statsbærende kommunistparti (KSČM) kaller seg fortsatt kommunistisk.

Landet består både geografisk og historisk av tre landområder: Čechy i vest, Morava i øst og sørøst og deler av Slezsko i det nordøstlige hjørnet.

Tsjekkia er den rettslige etterfølgerstaten til Tsjekkoslovakia. Landet ble medlem av OECD i 1995, NATO i 1999, EU i 2004 og ble del av Schengen-samarbeidet i 2007. Tsjekkia har imidlertid valgt å beholde den tsjekkiske kronen (koruna) som valuta fremfor å innføre euroen.

• Les mer om Tsjekkias politiske system og Tsjekkias forsvar.

Landet trekker de historiske linjene tilbake til Böhmen, som oppstod på 800-tallet og lå under innflytelse av det stormähriske riket. I 1002 ble hertugdømmet Böhmen en del av det tysk-romerske riket, fra 1212 som kongedømme. Forholdet til det tyske riket har vært et gjennomgangstema i landets historie.

På 1200-tallet var Böhmen blitt sterkt, og kongen av Böhmen ble én av de sju kurfyrstene i det tyske riket. Under den tysk-romersk keiseren Karl 4. (1346–1378) ble Praha keiserlig residensby.

Kirkereformatoren Jan Hus (1371–1415), som også fremmet det tsjekkiske språket, ble dømt som kjetter av den katolske kirken og brent på bålet. Den folkelige husitterbevegelsen fortsatte å eksistere i 200 år blant tsjekkerne. Det hersket religionsfrihet, men kongemakten støttet den katolske kirken, som også den tyske befolkningen i landet var tilknyttet. Trettiårskrigen i Europa ble utløst i 1618 da protestanter kastet to katolske rådsherrer ut av vinduet fra borgen i Praha (se defenestrasjon). To år seinere vant habsburgerne slaget på Det hvite berg like utenfor Praha.

Motreformasjonen satte inn, og den religionsformen som hadde vært sentral i tsjekkisk selvfølelse, ble trengt tilbake. Tysk språk ble styrket på bekostning av tsjekkisk, som etter hvert nesten bare ble brukt i private sammenhenger. Den gjenværende tsjekkiske adelen gikk over til tysk kultur.

En nasjonal tsjekkisk bevegelse fikk oppslutning på 1840-tallet under ledelse av historikeren František Palacký. En panslavisk kongress fant sted i Praha i 1848, men etter hvert vant ideene om slavisk selvstyre – og böhmisk selvstyre – innenfor Habsburgerriket større oppslutning, særlig etter at riket ble til Østerrike-Ungarn i 1867.

Tsjekkoslovakisk uavhengighet ble proklamert i Praha 28. oktober 1918. Den nye staten hadde betydelige nasjonale mindretall av tyskere og ungarere. Det politiske livet i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia var stabilt takket være brede koalisjoner mellom partiene, og man så ikke den overgangen til høyreautoritære regimer som i de andre landene i regionen. Den politiske eliten var sterkt dominert av etniske tsjekkere. I den tysktalende befolkningen utviklet det seg massiv oppslutning om et nazistisk parti, som etter det tyske Anschluss av Østerrike i 1938 krevde løsrivelse. I september 1938 undertegnet Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia München-avtalen, der Tsjekkoslovakia ble presset til å avstå Sudetenland til Tyskland. Ungarn og Polen skaffet seg også deler av Tsjekkoslovakia. Med tysk hjelp erklærte Slovakia seg som suveren stat i mars 1939, etterfulgt av tysk okkupasjon av Böhmen og Mähren.

Etter andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, men det østlige Karpato-Ukraina tilfalt sovjetrepublikken Ukraina. Landet falt inn under sovjetisk innflytelsessfære, men det var først i februar 1948 at kommunistene tok makten og strømlinjeformet politikken etter sovjetisk mønster. Utover 1960-tallet kom det en viss oppmykning, særlig i den økonomiske politikken, og i 1968 kulminerte det i en omfattende demokratisering innenfor systemets rammer. I august samme år rykket Warszawapaktlandene (unntatt Romania) inn og slo ned reformforsøkene. 21 år med et av Øst-Europas mest reformfiendtlige kommunistiske systemer fulgte, men samtidig var levestandarden relativt høy. Systemkritikere undertegnet Charta 77, der myndighetene ble oppfordret til å etterleve Helsinki-erklæringen fra 1975.

Høsten 1989 fulgte Tsjekkoslovakia nabolandene og fikk en fredelig overgang til demokrati. Omveltningene foregikk i Tsjekkia under ledelse av bevegelsen Borgerforum (Občanské fórum).

Den 1. januar 1993 skilte Tsjekkia og Slovakia lag.

• Les mer om Tsjekkias historie, Tsjekkoslovakias historie og Tsjekkias samtidshistorie.

Etter Slovenia er Tsjekkia det «postkommunistiske» landet med sterkest økonomi. BNP vokste 4,5 prosent i 2017. Arbeidsledigheten ligger rundt 3 prosent (2018). Også før omleggingene i 1989 hadde innbyggerne i de vestlige delene av Tsjekkoslovakia høyere levestandard enn i nabolandene. De viktigste næringsveiene er bilindustri, maskinbygging, næringsmiddelindustri, glassverk, kjemisk industri, elektronikk og farmasøytisk industri.

Bilindustrien står i særklasse som Tsjekkias mest inntektsbringende industri. Toyota, Peugeot, Citroën, Kia og Hyundai produserer biler i landet. Škoda Auto er største arbeidsgiver.

Eksporten utgjør om lag 80 prosent av BNP, noe som særlig skyldes bilindustrien.

Tyskland, Slovakia, Polen og Frankrike er viktigste eksportland, mens Tsjekkia importerer fra Tyskland, Polen, Kina, Slovakia og Nederland.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Tsjekkia og Mynt, mål og vekt i Tsjekkia.

Böhmen har i perioder stått sentralt i europeisk kultur. Under Karl 4. (1316–1378) var det en blomstringstid med skulpturer, statuer og kirkekunst. Byen Český Krumlov har en av Europas fineste byplaner fra seinmiddelalderen. Den tysk-romerske keiseren Rudolf 2. (1576–1612) flyttet hoffet fra Wien til Praha og inviterte en rekke kunstnere og vitenskapsmenn, blant andre Giuseppe Arcimboldo, Hans V. de Vries, Tycho Brahe og Johannes Kepler. På 1600-tallet ble det bygget imponerende barokkirker og palasser, dels som ledd i motreformasjonen.

På 1900-tallet fikk tsjekkiske byer en rekke fremragende bygg i jugendstil som for eksempel forretningsbygget Peterka i Praha. Den tsjekkiske kubistiske og funksjonalistiske arkitekturen holdt høyt nivå. Den konstruktivistiske skyskraperen (77,5 meter) i byen Zlín er fra 1930-tallet og ble bygd som administrasjonsbygg for skofabrikken Bat’a. Dette var i sin tid Europas nest høyeste bygning.

Musikken har vært tett knyttet til tysk og østerriksk tradisjon. Wolfgang Amadeus Mozart hadde rike år i Praha. Med nasjonalromantikken kom tsjekkiske komponister som Bedřich Smetana, Antonín Dvořák og litt seinere Leoš Janáček. I nyere tid har Miloslav Kabeláč, Jan Rychlík og Rudolf Komorous gjort seg bemerket.

Landet har en rik litterær tradisjon både på tysk og tsjekkisk. Av de tsjekkiskspråklige forfatterne fra tidlig på 1900-tallet kan nevnes Jaroslav Hašek, Karel Čapek, Jaroslav Seifert (Nobelprisen i 1984) og Vítězslav Nezval. De to sistnevnte tilhørte den viktige avantgarde-gruppa Devětsil, som innbefattet venstreorienterte innen alle kunstarter. Etter 1948 var det streng kontroll med litteraturen, men Bohumíl Hrabal fikk med unntak av visse perioder komme ut. Ludvík Vaculík, Milan Kundera og Pavel Kohout regnes som de mest kritiske forfatterne fra denne perioden. De to sistnevnte emigrerte til henholdsvis Frankrike og Østerrike.

• Johann Amos Comenius regnes som grunnlegger av den moderne utdanningen.
• Gregor Mendel har en tilsvarende posisjon innen genetikk.
• Bedřich Brozný dechiffrerte hettittisk.
• Jan Janský delte blodet inn i fire typer.
• Jaroslav Jeyrovský utviklet analysemetoden polarografi (Nobelpris i kjemi i 1959).
• Stanislav Brebera utviklet det plastiske sprengstoffet Semtex.
• Ladislav Mareš oppfant den første maskinen for produksjon av nanofiber.
• Kontaktlinsen ble utviklet av tsjekkiske kjemikere.

• Les mer om Skole og utdanning i Tsjekkia, Medier i Tsjekkia, Tsjekkias litteratur, Tsjekkias tyskspråklige litteratur, Kunst i Tsjekkia, Arkitektur i Tsjekkia, Musikk i Tsjekkia, Teater i Tsjekkia, Dans i Tsjekkia og Film i Tsjekkia.

Tsjekkia har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen og Trondheim. Norge har ambassade i Praha.

Norge eksporterer hovedsakelig halvfabrikata til Tsjekkia. Norge kjøper industrivarer fra Tsjekkia, særlig biler og datamaskiner.

Det er om lag 20 norske bedrifter som har etablert seg i Tsjekkia, deriblant Vitana, Yara, DNV, Jøtul og Jotun.

• Europa
• Sentral-Europa

• Webkart Tsjekkia
• FN-sambandet om Tsjekkia
• Utenriksdepartementets landsider om Tsjekkia