Fra Bilbao. Med Guggenheimmuseet, som ble ferdigstilt i 1997, fikk byen en arkitektonisk severdighet. Broen Puente de la Salve, som er en av hovedveiene inn til Bilbao, krysser over en del av bygget. I forgrunnen elven Nervión.

Av /KF-arkiv ※.

En av delikatessene i det spanske kjøkken er paella. Det serveres mange varianter i dagens Spania, men Valencia-varianten sies å være den første. Retten har sitt navn fra støpejernspannen den gjerne blir stekt og servert i. Den lages på åpen ild med blant annet følgende ingredienser: sjømat, svinekjøtt, kanin, kylling, rød paprika. Safran blir brukt til å gi risen en fin gulfarge.

Av /KF-arkiv ※.

Álava, den sørligste av de tre baskiske provinsene i nordlige Spania som fra 1979 utgjør en autonom region, er et fjellrikt område. Den nordlige delen består av skogkledde åser. Her dyrkes det blant annet mais.

Av /NTB ※.

Om lag 90 % av befolkningen er katolikker, men stadig færre går til messe. Oppslutningen om de store kirkefestene (fiestas) er likevel stor. Bildet viser den rikt utsmykkede madonnafiguren i Sevilla som bæres gjennom byens gater i den årlige påskeprosesjonen.

Av /NTB ※.
Fra Alicante. Byen er et senter for Costa Blanca og har betydelig turisttrafikk.
Alicante
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Spania kjennetegnes av mange pittoreske landsbyer med hvitkalkede hus. Bildet viser landsbyen Finestrat i fjellene innenfor Benidorm.

Spania, landsbyen Finestrat
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Spania ble beregnet til 49,8 millioner i 2026. I perioden 2000–2010 var den årlige befolkningsveksten 1,5 prosent, men denne tendensen har snudd. Fra 2013 ble det registrert en nedgang i folketallet for første gang på tretti år. Fødselsraten var lenge på vei ned, men steg noe på 2000-tallet, hovedsakelig på grunn av høye fødselstall blant innvandrerkvinnene. Til tross for dette har Spania en av Europas laveste fødselsrater, med 7,74 per 1000 innbyggere i 2026.

Samlet fruktbarhetstall ligger på 1,11 per kvinne (2025). En viktig årsak til de lave fødselstallene er at spanske kvinner utsetter barnefødsler til langt ut i den fruktbare alderen. I 2025 var gjennomsnittsalderen blant fødende 32 år. Forventet levealder er høy, med 86,53 år for kvinner og 81,38 år for menn.

Spania har tradisjonelt hatt stor utvandring til Latin-Amerika. Siden midten av 1950-årene har imidlertid utvandringen til land i Vest-Europa vært atskillig større, anslagsvis rundt én million mennesker. Tyskland, Frankrike og Sveits har vært viktige mottakerland. Tidlig på 2000-tallet var innvandringen langt større enn utvandringen, og andelen utlendinger i befolkningen økte fra 2,3 prosent i 2000 til 12,2 prosent i 2010.

Den største gruppen av innvandrere i Spania kommer fra Marokko, etterfulgt av Romania, Storbritannia, Italia og Colombia. I senere år har det vært en kraftig økning i antall innvandrere fra Venezuela. Spania har i tillegg hatt en betydelig innvandring av pensjonister fra andre land i Europa, herav anslagsvis 20 000 nordmenn (se nordmenn i Spania).

Befolkningen i Spania er kulturelt ganske homogen, til tross for at landet er blitt erobret av en rekke folkeslag opp gjennom historien. I sør (Andalucía) finnes enkelte arabiske trekk i befolkningen etter maurernes lange dominans i denne delen av landet. Romer, også kalt gitanos, skiller seg ut som eget folkeslag, med egen kultur og levemåte.

I vesteuropeisk sammenheng er Spania relativt tynt befolket, med rundt 92 innbyggere per kvadratmeter (km²) (2018). Generelt sett er kystområdene langs Middelhavet og Biscayabukta, samt Balearene og Kanariøyene, tett befolket. Særlig stor tetthet finnes rundt byene Barcelona og Madrid, med 500–750 innbyggere per km². Innlandsområdene er relativt tynt bosatt, og provinser som for eksempel Soria og Teruel har bare ni innbyggere per km². Det skjer også en stadig fraflytting fra disse områdene til Madrid-regionen eller til byene langs kysten. I 2001 levde rundt 80 prosent av befolkningen i urbane strøk.

For Spanias største byer, se tabell nederst.

Religion

Den katolske kirke har i stor grad beholdt sin stilling, til tross for omfattende sekularisering av det spanske samfunnet, og knapt 90 prosent av befolkningen er offisielt registrert som medlemmer. Ifølge grunnloven av 1978 har Spania ikke lenger noen statskirke, men den katolske kirken og andre religiøse samfunn får en viss finansiell støtte fra staten. Protestantene utgjør noen få prosent av befolkningen.

Muslimene utgjør 4 prosent av befolkningen i Spania med sine rundt 2 millioner (2019). Innvandringen av nordafrikanere og afrikanere startet i 1960- og 1970-årene. Denne minoriteten har vært raskt voksende, og mørketallene regnes som store. Abu Bakr-moskeen i Madrid, den største i Spania, ble åpnet i 1992 og er finansiert av Saudi-Arabia. Regionene med flest muslimer er Catalonia, Madrid, Andalucía, Valencia og Murcia, mens Ceuta og Melilla er byer med en stor andel muslimske innbyggere. Først i 1992 ble islam anerkjent av den spanske staten på linje med kristne kirkesamfunn og det jødiske trossamfunnet.

Den jødiske minoriteten er anslått til cirka 45 000 personer.

Historie

Allerede før år 200 var det kristne i Spania, og på 300-tallet fantes en livskraftig kirke. Den virkelige blomstringstiden for den katolske kirken kom først med overgangen til visigoternes herredømme i 589. Muslimske styrker erobret det visigotiske kongedømmet tidlig på 700-tallet. I pakt med Koranen ble kristendommen tolerert, men forfølgelser forekom.

På 800-tallet oppsto det kristne kongedømmer i Nord-Spania. Disse utvidet gradvis områdene sine sørover. Rundt 1250 var det meste av Den iberiske halvøy kommet under kristent styre, med unntak av Granada, som var maurisk til 1492. Kampen mot islam bidro sterkt til å knytte gryende spansk nasjonalfølelse til den katolske troen.

Etter at kongedømmene Castilla og Aragón var blitt forent i 1479, ble jøder og muslimer forsøkt tvangskristnet. Jøder som nektet ble landsforvist. Inkvisisjonen ble organisert, først i Andalucía i 1480, fordi man mistenkte jøder og muslimer for å praktisere sin gamle tro i hemmelighet. Senere ble inkvisisjonen satt inn mot protestantiske grupper.

1500-tallet ble en blomstringstid for det religiøse livet, med grunnleggelsen av jesuittordenen og store kristne mystikere som Johannes av Korset og Teresa av Ávila. I denne perioden ble katolsk kristendom befestet som grunnlag for spansk identitet.

1800-tallet var preget av innflytelse fra fransk politisk og religiøs liberalisme. De liberale fikk innført en lov om samvittighetsfrihet i 1869, men i 1876 ble det utarbeidet en grunnlov som anerkjente katolisismen som statsreligion og satte snevre grenser for andre trosretninger.

Da monarkiet falt i 1931, innførte den spanske republikken et skille mellom kirke og stat, forbød jesuittordenen og forsøkte å stenge de katolske privatskolene. Da en gruppe generaler under ledelse av Francisco Franco gjorde væpnet opprør i 1936, sto kirken på opprørernes side.

Etter Francos seier i 1939 ble båndene mellom kirke og stat igjen knyttet. I 1960-årene ble imidlertid den kirkelige kritikken av regimet stadig sterkere. Etter Francos død i 1975 ble kirken uten store problemer integrert i det nye spanske demokratiet.

Administrativ inndeling

Region Hovedstad Areal i km²
Andalucía Sevilla 87 595
Aragón Zaragoza 47 720
Asturias Oviedo 10 604
Baskerland (País Vasco) Vitoria-Gasteiz 7 234
Cantabria Santander 5 289
Castilla-La Mancha Toledo 79 461
Castilla-León Valladolid 94 224
Catalonia Barcelona 32 113
Extremadura Mérida 41 634
Galicia Santiago de Compostela 29 575
Madrid Madrid 8 028
Murcia Murcia 11 314
Navarra Pamplona 10 391
La Rioja Logroño 5 045
Valencia Valencia 23 255
Balearene Palma de Mallorca 4 992
Kanariøyene Las Palmas og Santa Cruz 7 492
Landområder i Marokko
Ceuta - 20
Melilla - 12

Største byer

Barcelona er Spanias nest største by.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Innbyggere (2011)
Madrid 3 265 038
Barcelona 1 615 448
Valencia 798 033
Sevilla 703 021
Zaragoza 674 725
Málaga 568 030
Murcia 442 203
Palma de Mallorca 405 318

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg