Sametinget

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallets hensikt er å være et register over folk som har anledning til å stemme eller stille som kandidat i sametingsvalg. Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Utenfor valgmanntallet finner man imidlertid

• samer som er for unge til å melde seg inn – man kan først melde seg inn etter å ha fylt 18 år, eller om man fyller 18 i valgåret
• samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn
• personer som anser seg som samiske, men ikke oppfyller kriteriene som Sametingets valgmanntall krever for å skrive seg inn.

For å skrive deg inn i valgmanntallet, må du erklære at du oppfatter deg som same. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står (stod) i valgmanntallet, eller at du er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som har (hadde) samisk som hjemmespråk, eller at du selv har (hatt) samisk som hjemmespråk. Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Stadig flere personer melder seg inn i Sametingets valgmanntall. Antall personer i valgmanntallet økte fra 5500 i 1989 til 25 676 foran sametingsvalget i 2025.

I rene tall har flere og flere velgere stemt ved hvert sametingsvalg. Prosenten av registrerte velgere som stemmer sank i perioden 1989–2004, steg igjen ved valget i 2005, sank senere igjen, men steg marginalt i 2017. Ved første valg var stemmeandelen 75,1 prosent, mens den ved siste valg var på 74,4 prosent (2025).

Fram til valget i 2009 var Norge delt i 13 valgkretser. Dette året ble det imidlertid gjennomført en reform som reduserte antallet til sju og forandra grenseinndelinga.

De nåværende valgkretsgrensene følger kommunegrensene, ikke fylkesgrensene. Den norske delen av Sápmi er delt inn i seks valgkretser, mens de delene av Norge som anses å ligge utenfor Sápmi er samla i én valgkrets.

Norges sju sametingsvalgkretser er (fra nordøst mot sør):

1. Nuortaguovlu (Østre krets)
2. Ávjovárri
3. Davveguovlu (Nordre krets)
4. Gáisi
5. Viesttarmearra (Vesthavet)
6. Åarjiel-Saepmie (Sør-Sápmi)
7. Lulli-Norga (Sør-Norge)

Valgkretsene er viktigere ved sametingsvalg enn ved stortingsvalg, da det ikke brukes utjevningsmandater under sametingsvalg. Dermed er den eneste måten å komme inn på Sametinget, å bli valgt inn fra sin egen valgkrets. Dette betyr at et parti kan ha høy uttelling på landsbasis uten at det nødvendigvis fører til tilsvarende høy representasjon på Sametinget. Kort oppsummert betyr dette at sametingsvalget egentlig er sju helt separate valg – med ett i hver valgkrets.

De mest populære partilistene ved valgene i perioden 1989–2017 var Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi, NSR).

I denne perioden fikk AP og NSR alltid til sammen mellom 34 (2005) og 23 (2013) av plassene på tinget. Det er totalt 39 plasser på tinget (med unntak for 2005, da tinget hadde ei kortvarig ordning med fire utjevningsmandater i tillegg). Arbeiderpartiet og NSR har aldri hatt «regjeringssamarbeid», det vil si dannet sametingsråd sammen. I stedet har de enten søkt samarbeid med mindre støttepartier, liksom koalisjonsregjeringer på Stortinget, eller styrt alene fra en «mindretallsregjering».

Etter valget i 2021 har de to største partiene på tinget vært NSR og Nordkalottfolket. Begge disse partiene styrka seg ved valget i 2025, da de endte opp med til sammen 33 av 39 mandater, og det ble svært liten representasjon av andre partier på tinget.

Følgende partier er valgt inn på Sametinget for perioden 2025–2029:

• Arbeiderpartiet: 2
• Flyttsamelista: 1
• Nordkalottfolket: 15
• Norske Samers Riksforbund: 18
• Samefolkets parti: 1
• Samisk Arbeiderfelleskap: 2

Sistnevnte partigruppe oppstod da to av de innvalgte fra Arbeiderpartiet brøt ut før det nye tinget ble konstituert.

Sametingets plenum, bestående av representanter valgt for fire år av gangen gjennom sametingsvalg, er tingets øverste myndighetsorgan. Vanligvis avholdes plenumsmøter fire ganger i året, samtidig som komitémøtene (se under) går av stabelen. Komitémøtene avholdes før plenum.

Plenumsledelsen består av fem sametingsrepresentanter som velges av plenum. Plenumsledelsen innkaller og leder plenumsmøtene. Organet har ellers som funksjon å blant annet utpeke deltakere og representanter til møter og konferanser hvor Sametinget skal være representert.

Sametinget har tradisjonelt hatt en plenumsleder som er del av opposisjonen på tinget, heller enn et medlem av flertallskonstellasjonen, men ikke alltid. Inneværende plenumsleder er Sandra Márjá West (NSR) fra flertallet.

Sametingspresidenten, Sametingets øverste leder, velges av og blant tingets plenum. Inneværende president er Silje Karine Muotka (NSR).

Sametingsrådet utpekes av presidenten fra Sametingets plenum. I de tilfellene hvor sametingspresidenten må ha en konstellasjon av flere grupper i ryggen for å bli valgt, har saksgangen i praksis vært slik at ulike partilister forhandler for å komme fram til en avtale om å danne «regjering».

Nåværende sametingsråd utgår fra en flertallskonstellasjon av NSR, Flyttsamelista, og Samefolkets parti.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene kommer sammen før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum. Komiteene i det nåværende Sametinget er plan- og finanskomiteen, oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen, og nærings- og kulturkomiteen. I tillegg finnes det et kontrollutvalg og en valgkomité som avgir innstilling til plenum angående valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) ble oppretta i 2003 som en kanal for å styrke innflytelsen til samisk ungdom. Medlemmene blir valgt av Sametingsrådet og består av samisk ungdom i alderen 16–28 år. Utvalget har en fri rolle og kan ta opp de saker de måtte ønske. Sametingets eldreråd ble oppnevnt i 2012 for å avgi uttalelser og råd til Sametingsrådet.

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker ble etablert i 2011 med det formål å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning følger lover og regler. Nemnda behandler innsendte klager fra tredjepersoner. Den har makt til å avvise klager, treffe nye vedtak i klagesakene, eller sende en sak tilbake til Sametingsrådet.

Sametingets administrasjon ledes av sametingsdirektøren. Sametingets administrativt ansatte er for tida fordelt på følgende avdelinger: plenumsstab; kommunikasjonsstab; administrasjon; rettigheter og internasjonalt; kulturminner, areal og miljø; næring, kultur, helse og bibliotek; oppvekst og opplæring; og språk.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat) (FeFo), som i tråd med finnmarksloven forvalter størsteparten av Finnmarks areal. Sametinget oppnevner tre medlemmer som skal være bosatt i Finnmark; det samme blir gjort av Finnmark fylkesting. Én av Sametingets styremedlemmer i FeFo skal representere reindrifta. Styreleder velges av styret, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Om ingen oppnår flertall, tilligger det Fylkestinget å oppnevne leder i oddetallsår, og Sametinget i partallsår.

Når det gjelder endra bruk av utmark, har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse. Sametinget bestemmer i utgangspunktet retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere samiske interesser når endra bruk av utmark skal vurderes. Hvis hele mindretallet i en sak om endra bruk av utmark begrunner sitt standpunkt i samiske interesser (vurdert på bakgrunn av disse retningslinjene), og flertallet ikke utgjør mer enn fire styremedlemmer, kan mindretallet kreve at saken forelegges Sametinget. Om Sametinget ikke godtar flertallets vedtak (eller ikke behandler saken innen rimelig tid), kan styrets flertall sende saken videre til Kongen – som da kan avgjøre saken.

Hvis en sak om endra utmarksbruk får tilslutning fra kun tre styremedlemmer, kan de tre andre kreve at saken tas opp igjen. I slike tilfeller er da Finnmarkseiendommen geografisk sett delt i to: på den ene sida er kommunene Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Nesseby (Unjárga), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Tana (Deatnu) – og på den andre sida de øvrige finnmarkskommunene.

Hvis utmarkssaken som har blitt krevd gjenopptatt kun gjelder de nevnte kommunene, frafaller ett av styremedlemmene som Fylkestinget har utnevnt under behandling av saken. Hvis utmarkssaken derimot kun gjelder de øvrige kommunene, frafaller ett av styremedlemmene utnevnt av Sametinget (dette kan ikke være styremedlemmet som representerer reindrifta). I slike saker avgjøres saken med rent flertall, men mindretallet kan fortsatt anke saken av hensyn til samiske interesser – som nevnt ovenfor.

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Kongen.

Sametingets aktivitetsområde er blant annet retta mot tradisjonelle samiske næringer som fiskeri, duodji (samisk kunsthåndverk), jordbruk og reindrift.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som opprinnelig ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget fra 1989. I 2009 ble SUF erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). STN har et geografisk virkeområde som vedtas i Sametingets årlige budsjettvedtak. Dette området har opp gjennom historia blitt utvida med nye kommuner og deler av kommuner.

Sametinget har ikke noe formelt ansvar for fiskerisektoren i det samiske området, men som en samisk næring er det innafor deres virkeområde. Marine næringer får årlig næringsstøtte fra Sametinget. Institusjonen arbeider ellers med å sikre retten til fiske for befolkninga i nord, og har ytra ønske om mer lokal forankring av fiskeressursenes forvaltning. Sametinget oppnevner tre av de seks medlemmene i Fjordfiskenemnda for Finnmark, Troms og Nordland. Fylkeskommunene oppnevner de øvrige tre medlemmene.

I motsetning til hva mange tror er samisk reindrift ikke underlagt Sametinget, men Landbruks- og matdepartementet (LMD). Sametinget oppnevner imidlertid tre medlemmer til reindriftsstyret. De øvrige fire oppnevnes av LMD. Reindriftsforvaltninga under LMD, som er lagt til Alta (Áltá), fungerer som sekretariat for reindriftsstyret. Reinbeiteområdenes områdestyrer hadde også to eller tre sametingsoppnevnte medlemmer (av fem eller sju totalt) fram til ordninga med områdestyrer ble avvikla i 2014, og ansvaret overført til statsforvalterne. Det kan også her nevnes at Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til rovviltnemndene i Finnmark/Troms, Nordland og Trøndelag – samt én av fem i Hedmark.

Når det gjelder jordbruk har Sametinget – i likhet med fiske og reindrift – ikke noe formelt ansvar for sektoren, men arbeider for å styrke næringa i de samiske områdene. Jordbruksnæringa får også støtte fra Sametinget. I perioden 2006–2012 gikk 18 prosent av næringsstøtten til denne sektoren.

Hva angår duodji har Sametinget en årlig næringsavtale med duodjinæringas organisasjoner som fastsetter bevilgningene fra sametingsbudsjettet til aktører i denne næringa. I perioden 2006–2010 var duodji den samiske næringa som fikk klart mest støtte fra Sametinget.

Sametinget arbeider for bevaring og styrking av de samiske språkene, og setter av midler til dette både gjennom tilskudd, deriblant grunntilskudd til de samiske språksentrene og søkerbaserte ordninger. Samiske språksentre finnes i dag i kommunene Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Alta (Áltá), Kåfjord (Gáivuotna), Tromsø (Romsa), Lavangen (Loabat), Evenes (Evenášši), Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Snåsa (Snåase), Røros (Plaassje) og Oslo.

En særskilt posisjon er gitt kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er i dag Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Kåfjord (Gáivuotna), Lavangen (Loabat), Tjeldsund (Dielddanuorri) Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Røyrvik (Raavrevijhke), Snåsa (Snåase) og Røros (Plaassje).

Disse kommunene har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkninga, og får derfor særskilte midler fra Sametinget til å gjennomføre slike tiltak. Følgende fylker er også innafor forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag Alle disse mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Deler av Sametingets språkarbeid foregår også på internasjonalt nivå, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR) – som er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland, Norge og Sverige.

• NIBR-rapport 2012:10
• Josefsen, Eva (2011) «The Norwegian Sámi Parliament and Sámi political empowerment». Minnerup, G. & Pia Solberg (eds) First world, first nations. Brigthon/Portland/Toronto: Sussex Academic Press
• Pettersen, Torunn (2012) «Kapittel 3. Valgmanntall og valgdeltakelse 1989–2009: grunnlag, utvikling og hovedtendenser». Josefsen, Eva & Jo Saglie (red, 2012) Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Oslo: Abstrakt forlag
• Pettersen, Torunn (2012) «Kapittel 5. Fem valg i tretten kretser. Det sametingspolitiske landskapet i Norge 1989–2005». Josefsen & Saglie (red, 2012).

• Finnmarksloven
• Forskrift om valg til Sametinget
• Grunnloven
• Handlingsplan for samiske språk, status 2010
• Innstilling fra Kystfiskeutvalget
• Instruks vedrørende områdestyrenes oppnevning og virksomhet
• Instruks vedrørende Reindriftsstyrets oppnevning og virksomhet
• Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
• Næringsavtale for duodji 2013
• Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget
• Rutiner for Sametingets klagenemnd
• Veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser
• Sameloven (se spesielt § 1–2, § 1–3, § 1–4 og § 2)
• St.mld 28 (2007–2008)