Snåsa

Omkring en tredel av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet og nær 60 prosent ligger over grensen for produktiv skog. I grensetraktene når fjellene mer enn 900 meter over havet, høyest er Skjækerhatten (1139 moh.) i sør. I sør og vest består berggrunnen av gneis og glimmerskifer med drivverdige forekomster av skifer og marmor. I øst er det grunnfjellsbergarter med mer avrundede former.

Om lag halvparten av det 121 km² store Snåsavatnet ligger i Snåsa, mens resten ligger i Steinkjer. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger for en stor del i Snåsa, men omfatter også områder i Steinkjer, Lierne, Verdal, og Grong. Bergsåsen ved Snåsa stasjon er naturreservat med plantefredning.

Hovedtyngden av bosetningen ligger på sør- og østsiden av Snåsavatnet, hvor det er relativt flatt og god jord. Tettstedet og administrasjonssenteret Snåsa ligger ved nordøstenden av Snåsavatnet. Grenda Jørstad ligger ca. 8 kilometer lenger vest langs fv. 763.

Folketallet har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,1 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2008 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk og dermed offisielt tospråklig. Snåsa var den første kommunen i det sørsamiske området som kom med i ordningen.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Snåsa med 652 innbyggere (2025). 31 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8 km².

Jord- og skogbruk er hovednæringene i Snåsa med betydelig korndyrking og storfehold. Det holdes også en del sau og fjærfe. I snaufjellet er det store vidder som brukes til reinbeiter.

Snåsa er en av de største skogbrukskommunene i fylket med et produktivt skogareal på 535 723 dekar. Skogsavvirkningen i femårsperioden 2017–2022 var i snitt 36 112 m³ per år. I Snåsa drives også mye jakt og fiske.

Kommunen har noe industri, hovedsakelig trevare- og næringsmiddelindustri, samt stein- og torvindustri.

Snåsa sparebank ble etablert i 1886, med Ola Five som den første styrelederen. Banken opphørte i 1980 da den gikk inn i den nye Sparebanken Inn-Trøndelag, i dag en del av Sparebank1 SMN.

I 2020 var sysselsettingen i Snåsa fordelt slik:

• primærnæringer: 13,2 prosent
• industri, produksjon, energi: 17,4 prosent
• varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 22,1 prosent
• offentlig administrasjon: 7,1 prosent
• undervisning: 11,5 prosent
• helse- og sosialtjenester: 25,4 prosent
• personlig tjenesteyting: 3,3 prosent

Av innbyggerne var det 345 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 94 fra andre kommuner pendlet til Snåsa for arbeid.

Fylkesveg 763 og Nordlandsbanen følger sørsiden av Snåsavatnet og går gjennom administrasjonssenteret og over til Namdalen, mens E6 følger nordsiden av vannet og går over Snåsaheia til Namdalen. På sørsiden av vannet ligger Grønøra småflyplass.

Snåsa er et sørsamisk område med blant annet internatskole for samiske barn. Saemien Sijte er et sørsamisk kultursenter med museum, bibliotek og kurssenter. Nytt museumsbygg ble åpnet juni 2022.

Snåsa skole er en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Snåsa har også samisk grunnskole og montessoriskole (privat). Det gis tilbud om SFO. Det er tre barnehager i kommunen: Snåsa barnehage, Samisk barnehage og Snåsa Montessoribarnehage.

Snåsa kirke er en korskirke i stein, trolig fra siste halvdel av 1100-tallet.

Snåsa hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Snåsa kommune tilsvarer soknet Snåsa i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Snåsa til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Kommunevåpenet fra 1994 viser blomsten marisko i gull mot en blå bakgrunn. Planten er Snåsas kommuneblomst.

«Snåsa-songen» ble skrevet i 1937 av Idar Brønstad (1909–1986), og åpner med «Du ligg trygt millom fjellom her inne, som et eventyr, fager og rik». Melodien er av Lornts G. Strugstad.

Navnet kommer av norrønt Snǫs, ‘framspringende fjell’. Fra 2010 har kommunen også et samisk parallellnavn, Snåasen tjïelte.

• Trøndelag
• Namdalen
• Innherred

• Snåsa kommune
• SSB: Kommunefakta Snåsa
• Visit Snåsa
• Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter
• Snåsa fjellstyre
• Poll of polls: politikk og valg

• Gartland, Roar Morten (1993): Snåsaslekter 1650–1992, ukjent forlag
• Kjenstad, Nikolai Kristian (1993): Snåsamålet : Mål og minne frå mellomkrigsårom, 2. utgave, Snåsa kommune
• Sandnes, Jørn & Skavlan, Gunnar (1956–1965): Snåsaboka, 4 bind, Snåsa kommune