Phillips Petroleum Company

Faktaboks

Uttale

filips pətrəuljəm kʌmpəni

Boreriggen Ocean Viking med flamme. Ocean Viking foretok, sammen med «Ocean Traveler», de første prøveboringene på norsk sokkel i Nordsjøen. Høsten 1969 fant Ocean Viking Ekofiskreservoaret. Dette var verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget. Produksjonen fra feltet startet i 1971. Ekofiskfunnet regnes som starten på oljeeventyret i Norge.
Ocean Viking
Av /Norsk Oljemuseum.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Produksjonen på Ekofisk startet fra plattformen Gulftide i 1971.
Gulftide
Av /NTB scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Phillips Petroleum Company var et amerikansk oljeselskap som ble startet i Oklahoma i 1917. Selskapet drev både med olje- og gassutvinning, petrokjemisk industri og salg av olje og bensin under merket Phillips 66. Navnet kom fordi selskapet etablerte bensinstasjoner langs veien Route 66.

I august 2002 fusjonerte Phillips Petroleum Company med Conoco. Det nye selskapet fikk navnet ConocoPhillips. I 2012 ble deler av virksomheten til ConocoPhillips med bensinstasjoner og deler av raffinerivirksomheten skilt ut med det gamle merkenavnet Phillips 66.

Historikk

Selskapet ble grunnlagt av Frank Phillips (1873–1950) og broren Lee Eldas Phillips (1876–1944). Frank startet opprinnelig som frisør, men avanserte raskt til å drive flere frisørsalonger og senere til å arbeide innen finans.

De to brødrenes første oljefirma var Anchor Oil & Gas Company, som startet boring etter olje i Oklahoma i 1905. Etter et par tørre borehull fant de en stor forekomst allerede det første året. Boringen ble finansiert med hjelp fra svigerfaren til Frank, som var bankmann. Senere startet de også sammen med en tredje bror, Waite Phillips (1883–1964), selskapet Lucinda Oil Company. Waite etablerte etter kort tid et eget selskap, Independent Oil & Gas, som han drev frem til 1930, da han igjen slo seg sammen med sine to brødre. Waite arbeidet også innen en rekke andre sektorer og ble også en viktig filantrop.

Utvikling av selskapet

I 1916 var Lee Eldas og Frank Phillips i ferd med å trekke seg ut av oljevirksomhet og starte innen bank og finans. Ved utbruddet av første verdenskrig økte imidlertid etterspørselen etter olje, og prisene for en barrel (tønne eller fat) olje gikk opp fra 40 cent til én dollar. Brødrene bestemte seg for å fortsette med olje og etablerte Phillips Petroleum Company.

Etter at Lee Eldas trakk seg ut av selskapet i 1934, ble Frank ledende i selskapet. Frank ledet selskapet frem til 1939 og gikk etter dette over til å bli selskapets styreformann. Denne posisjonen beholdt han til 1949. Han døde året etter.

Andre verdenskrig førte til en dramatisk økning i behovet for raffinerte oljeprodukter. Etter krigen fortsatte det en utvikling med mer bruk av bil som transportmiddel, og det ble utviklet en økende sivil luftfart. Behovet for oljeprodukter var stort, og Phillips ekspanderte både nasjonalt og internasjonalt. Det gjorde også at det ble økende oppmerksomhet om betydningen av nye mulige oljekilder. I likhet med andre store oljeselskaper ble selskapet svært viktig under den kalde krigen. Kontrollen med oljen var av avgjørende militær betydning.

Phillips startet tidlig med utvinning, raffinering og videresalg av petroleumsprodukter. Flere av de store oljeselskapene, slik som Shell, BP og Esso, hadde samme type drift. Ved å få kontroll over hele verdikjeden fikk selskapet sikker avsetning for produktene sine og kunne ta fortjeneste i alle ledd.

Ulykker ved raffineriet i Pasadena

I 1989, 1999 og 2000 var det eksplosjoner ved et raffineri i Pasadena, Texas. Eksplosjonen i 1989 førte til 23 drepte og 314 skadde. Firmaet hadde drevet rasjonaliseringer før ulykken for å spare kostnader. Det kom en rekke forslag til forbedringer i de offentlige rapportene etter ulykken. I ulykken i 1999 ble det drept tre arbeidere fra et kontraktør-firma. Phillips måtte betale en foretaksbot etter de to siste ulykkene.

Phillips Petroleum Company Norway

Phillips Norway startet som et datterselskap av Phillips Petroleum Company i USA. Det amerikanske selskapet var det første internasjonale oljeselskapet som tok kontakt med norske myndigheter om oljeutvinning i Norge. I 1962 søkte selskapet om olje- og gasskonsesjoner i Nordsjøen. Det norske datterselskapet Phillips Petroleum Company Norway ble etablert i 1964 i Oslo. Hensikten var å følge med på og påvirke den norske politiske utviklingen innen petroleumsleting og å være tidlig ute med å søke om konsesjoner når de første oljeblokkene ble utlyst.

De første konsesjonene og funn av olje og gass i Norge

I 1965 fikk selskapet lisens på tre blokker. Samme høst etablerte selskapet seg i Stavanger. Der ble det bygd opp en egen avdeling for leteboring under ledelse av amerikaneren Ed (Alfred) Crump.

Det norske selskapet var i 1968 med på det første store olje- og gassfunnet i norsk sektor av Nordsjøen i kondensatfeltet Cod. Året etter ble det gjort et stort funn i Ekofisk i blokk 2/4. Produksjonen kom i gang etter 18 måneder. Det var gjort store investeringer i letearbeidet, og det var om å gjøre å få inntekter. Rosenberg verft i Stavanger klargjorde plattformen Gulftide til prøveproduksjon høsten 1970.

Den offisielle produksjonsstarten

For norske myndigheter ga oljeproduksjonen mulighet for store statlige inntekter, arbeidsplasser og utvikling av norsk industri. Den offisielle produksjonsstarten ble kunngjort av statsminister Trygve Bratteli. Industriminister Finn Lied og representanter for industrikomiteen i Stortinget med formann Teddy Dyring og nestformann Ingvald Ulveseth samt oljesaksordfører Rolf Hellem var til stede. Toppledelsen i Phillips Petroleum i USA ankom med eget fly til Sola. Funnet representerte store inntekter også for amerikanerne.

Hovedkontoret i Oslo

Leteaktiviteten i Nordsjøen i sektorene til Danmark, Norge og Sverige ble underlagt hovedkontoret i Oslo, mens baseaktiviteten og utbyggingen av Ekofiskfeltet ble lagt til Stavanger. Årsskiftet 1973–1974 ble Ekofisk Region etablert i Stavanger med direkte rapporteringslinje til leder for Phillips Europa-Afrika divisjon, som hadde hovedkvarter i London. Formelt var Ekofisk-avdelingen underlagt hovedkontoret i Oslo, som holdt kontakt med sentrale myndigheter.

I 1976 ble hovedkontoret i Norge flyttet til Tananger i Sola kommune. Den norske avdelingen ble en egen divisjon i Phillips i 1981. Etter at Phillips Petroleum Company fusjonerte med Conoco, ble selskapet hetende ConocoPhillips.

Ekofiskfeltet

Utbyggingen av feltet skjedde i fem faser. Prosesseringsanleggene ble bygget ut i to faser med produksjonsstart i 1971. Utbyggingen av Codfeltet og Vest-Ekofisk skjedde i tredje fase. De første årene ble oljen lastet om bord i tankskip fra bøye, men fra 1975 ble oljen pumpet i en oljeledning, Norpipe, til Teeside i Storbritannia. Sammen med Statoil (i dag Equinor) eide Phillips en rørledning for gass til til gassterminalen i Emden i Tyskland. Det var stor diskusjon rundt ilandføring av både olje og gass. I Norge mente mange at ilandføring burde skje til Norge, slik at man kunne utvikle petrokjemisk industri og sikre energitilførsel til eget land.

Den fjerde fasen av utbyggingen startet etter at myndighetene ga godkjenning for å bygge ut Albuskjell og Edda i 1975. Produksjonen på Edda startet i 1979. Året etter kantret boligplattformen Alexander L. Kielland, som var tilknyttet Edda. 123 personer omkom.

Den femte utbyggingen var forsøkene på å øke utvinningsgraden ved vanninjeksjon. Det var om å gjøre å få pumpet så mye som mulig av oljen opp fra feltet. Vanninjeksjon-plattformen 2/4-Kilo ble operasjonsklar i 1987, og i 1988 ble Edda-plattformen bygget om for å kunne ta imot gass fra Tommeliten-feltet. Phillipsgruppen (se under) besto da av Norsk Agip, Hydro, Total, Elf, Aqutaine Norge A/S, Fina og Statoil.

Emblafeltet sør for Ekofiskfeltet ble vedtatt utbygd i 1990, og Embla ble produksjonsklar i 1993. I 1994 ble det vedtatt en ny plan, Ekofisk II, for utbygging og drift av Ekofiskfeltet. Konsesjonstiden ble samtidig forlenget til 2028. Ekofisk II kom i drift i 1998 med nye plattformer som ble installert i 1996 og 1997. Produksjonstiden for feltet ble anslått til ca. 30 år, men ny teknologi kan føre til at denne tidsrammen kan bli betydelig forlenget. I 2002 besto Ekofiskfeltet av 29 plattformer. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor var da knyttet til det nye feltsenteret mens feltene Albuskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk var stengt for ordinær produksjon.

Sammenslåingen av oljeselskapene Conoco og Phillips

Den 30. august 2002 fusjonerte oljeselskapene Conoco og Phillips. Det nye energiselskapet fikk navnet ConocoPhillips. Virksomheten i Norge ble drevet videre av ConocoPhillips Norway, som ble det største selskapet i norsk sektor. Hovedkvarteret i Norge ble i Tananger utenfor Stavanger og det amerikanske hovedkvarteret i Houston i Texas.

Etter fusjonen

Etter at Phillips i 2002 ble sammensluttet med Conoco til ConocoPhillips, sto det fusjonerte selskapet som operatør og sentral rettighetshaver på Ekofisk-feltet. I 2018 hadde ConocoPhillips Skandinavia AS en eierandel på 35,11 prosent. Øvrige rettighetshavere er Total E&P Norge AS (39,90 prosent), Eni Norge AS (12,39 prosent), Equinor Energy AS (7,6 prosent) og Petoro AS (5,00 prosent).

Phillipsgruppen

Phillipsgruppen er sammenslutningen av oljeselskap som i fellesskap søkte om å utforske og utnytte undersjøiske petroleumsforekomster i den norske delen av Nordsjøen i første konsesjonsrunde i 1965.

I 1965 besto Phillipsgruppen av følgende selskaper:

  • Phillips Petroleum Company Norway (36,960 %)
  • Norske Fina A/S (30,000 %)
  • Norske Agip A/S (13,040)
  • Norsk Hydro A/S (6,7000 %)
  • Elf Norge A/S (5,396 %)
  • Aquitaine Norge A/S (2,698 %)
  • Total Marine Norsk A/S (4,047 %)
  • Eurafrep Norge A/S (0,456 %)
  • Coparex Norge A/S (0,399 %)
  • Cofranord A/S 0,304 %)

Phillipsgruppen søkte om utvinningstillatelse for 28 blokker med Phillips Petroleum Company Norway som operatør. Resultatene av første konsesjonsrunde ble offentliggjort 18. august 1965, og det ble gitt utvinningstillatelser for totalt 78 blokker. Phillipsgruppen fikk tre utvinningslisenser på til sammen 11 blokker, blant annet blokk 2/7 (Eldfisk og Edda) og blokk 2/4 (Ekofisk, Vest-Ekofisk, større deler av Tor og halvparten av Albuskjell).

Sammensetningen av gruppen har variert over tid. I 1969 besto Phillipsgruppen av Phillips Petroleum Company Norway (51,74 prosent), Norske Fina A/S (30 prosent) og Norske Agip A/S (18,26 prosent).

Den såkalte lisensgruppen besto i 2002 av følgende selskaper:

  • TotalFinaElf Exploration Norge AS (48,20 %)
  • Phillips Petroleum Company Norway (30,66 %)
  • Norsk Agip A/S (10,82)
  • Norsk Hydro Produksjon AS: (5,81 %)
  • Petoro AS (3,69 %)
  • Statoil ASA (0,83 %)

Utfordringene fremover

I likhet med andre oljeselskaper trekker ConocoPhillips frem sin betydning som energileverandør. Oljeselskapene står overfor store utfordringer i overgangen til nye energiformer. Selskapet opererer internasjonalt, og forhold i ett land påvirker på tvers av landegrenser. Det gjelder også i forhold til sikkerhet og andre standarder. Investeringskostnadene er store for selskap som operer med oljeutvinning til havs. Nye felt utvinnes fra stadig større dybder og flere steder under vanskelige klimatiske forhold. Dette skaper store kostnader og tekniske utfordringer.

Også skatteforhold påvirker virksomheten til de internasjonale oljeselskapene. Flere selskap innen olje har blitt utfordret av skattemyndigheter. Det er en pågående debatt politisk og mellom nasjoner om slike forhold.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gregory, Robert (1976). Oil in Oklahoma, Leake Industries, Inc.
  • Wertz, William C. (1983). Phillips. The First 66 years, Phillips Petroleum Company
  • Kemp, Alex (2012). The Official History of North Sea Oil and Gas, Routledge
  • Kvendseth, Stig S. (1988). Funn! Historien om Ekofisk første 20 år, Phillips Petroleum Company Norway
  • Ryggvik, Helge og Smith-Solbakken, Marie (1997). Blod, svette og tårer. Norsk Oljehistorie, Ad Notam Gyldendal
  • Sampson, Anthony (1975). Seven sisters, Hodder and Stoughton
  • Smith-Solbakken, Marie (red.) (2016). «Alexander L. Kielland»-ulykken. Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene, Hertervig Akademisk
  • Yergin, Daniel (2008). The Prize. The Epic Quest for Oil, Money & Power, Simon & Schuster

Kommentarer (3)

skrev Bente Gustafson

Jeg søker etter litt historikk om firmaet Norpipe a.s, der jeg jobbet i 1976-1978. Firmaet var et datterselskap av Statoil og 5 eller 6 oljeselskaper (Phillips, Agip, Hydro, Petrofina, Total Marine). Jeg etterlyser info om når det ble startet og når det ble avviklet. Det jeg finner i dag er bare at gass- og oljerørledningen heter Norpipe, men ingenting om det gamle firmaet. Direktør den gangen var Kjell Traa, styreleder var Arve Johnsen i Statoil. Jeg var sekretær og skrev blant annet dokumenter til styremøtene, vi hadde kontor på Mariero i Stavanger og var ca 20 ansatte.

svarte Ola Nordal

Hei Bente. Det stemmer at vi ikke har noe særlig med informasjon om dette firmaet. Så vidt jeg vet startet firmaet du nevner i 1973. Jeg vil tro at Norsk oljemuseum vil sitte med mer informasjon. Lykke til. Beste hilsen Ola i SNL-redaksjonen

svarte Bente Gustafson

Takk for det! Litt rart at jeg ikke får treff når jeg googler, det var jo et aktivt firma i noen år, burde være en historikk ett sted. Jeg leter videre! Gammel arkivleder gir seg ikke.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Petroleumsselskaper

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt