Peter Negelsen

I 1627 ble den unge lærlingen Peter Neelsen antatt som utlært billedhugger-svenn i Eckernförde i Schleswig-Holstein. Hans mester var snekkerlaugets oldermann, Hans Gudewertd d.e.

Det er grunn til å tro at denne billedhuggen er samme person vi senere finner i en rekke norske skriftlige kilder med navn som Peiter Billedhugger, Peiter BilleSnider, Peiter Nielsen, Peter Negellssen og lignende.

13. februar 1644 tar Petter Negellssen, bildtsnider Echlumbfyer [Eckernförde] i Holstein borgerskap i Bergen.

Året etter finner vi at en Petter bildthouger bodde i nærheten av dagens Bergen domkirke og hadde en svenn, en dreng og en pike i arbeid. Samme år blir eiendommen taksert til 600 riksdaler. Disse kildene viser at Negelsen eide og drev et relativt stort verksted i Bergen.

I manntallet fra 1657 ser vi at Negelsen hadde flyttet til bydelen Nordnes. Samme år tok Peiter Nielsen i Kopervik borgerskap i Stavanger. Vi har grunn til å tro at dette er samme person som Negelsen.

I 1662 finner vi Peiter omtalt med yrke for første gang i Stavanger. Et skjøte forteller oss at Peiter Billedhugger var leietaker i Anna Thomasdatter Wegners hus, ved gaten mot bispegården.

Dette er den eneste billedhuggeren som nevnes i primærkilder fra 1600-tallet i Stavanger. Vi finner denne billedhuggeren (nevnt med yrke) og hans kone i disse kildene en rekke ganger frem til 1669 da hans kone døde. Peiter Nielsen i Kopervik var borger av Stavanger frem til 1674. Siste opplysning om ham er fra 1676 da den kjente historikeren Tormod Torfæus tinglyste Peiters gjeld til seg.

Antagelig var Negelsen en av de to billedhuggerne som skar det rike inventaret i Borgund kirke på Sunnmøre (1638, brent 1904). I dag kjennes dette bare fra fotografier og en kortfattet beskrivelse fra 1911. Altertavlen fra Ørskog kirke som nå befinner seg i Bergen museum (Universitetsmuseet i Bergen), og resten av barokkinteriøret fra Ørskog, skal etter tradisjonen være skåret av de samme billedhuggere som utførte Borgund-inventaret.

At Negelsen var en av disse billedhuggerne blir bekreftet ved Ørskogstavlens likhet med altertavlen i Kinn kirke i Nordfjord. Altertavlen på Kinn er et sikkert verk av Negelsen ettersom kirkeregnskapene forteller at Peiter BilleSnider fikk betaling for arbeid på altertavlen i 1644. I tillegg til at disse tavlene ligner på hverandre, er det også påvist verktøyspor som knytter disse to tavlene sammen med en rekke andre verk langs Norges vestkyst, laget på midten av 1600-tallet. Verktøysporene som kobler verkene sammen er spor etter benkehaker fra billedhuggerens høvelbenk, og formene på de høvlede profilene, spesielt karnissene.

Negelsen arbeidet også i kleberstein. Ifølge lensregnskapene for Bergenhus fra 1642–1643 fikk Peter Negelsen Biltsnider i oppdrag av lensherren å hugge til kleberstein fra klosterbygningene på Selje og Lysekloster, da steinen skulle sendes til København. Det finnes flere klebersteinsarbeider som vi med sannsynlighet kan tilskrive Negelsen.

Her kan vi nevne to utvendige relieffer på Borgund kirke, ett av dem er nærmest identisk med et relieff på stadsporten i Bergen, klebersteinsarbeidene på Austråttborgen fra 1656 og portalen på Nykirken i Bergen fra 1670.

Det er fortsatt usikkert om Negelsen var delaktig i tilvirkingen av de 15 figurene i Mariakirken i Bergen fra 1634. Figurene har mye til felles med de senere arbeidene av Negelsen, men per 2025 gjenstår det ennå å finne målbare verktøyspor som kan bekrefte eller avkrefte at Negelsen var involvert i dette arbeidet.

Vi kan med større grad av sikkerhet tilskrive Negelsen krusifikset, Witte-epitafiet, Volckers-epitafiet og Lammers-epitafiet fra samme kirke. De to siste har målbare verktøyspor som bekrefter dette (Witte-epitafiet og krusifikset er ikke undersøkt for verktøyspor).

Prekestolen i Stavanger domkirke fra 1658 kan knyttes til de tidligere nevnte verkene i Bergenhus len, både visuelt og ved målbare verktøyspor. Det samme kan Godtzen-epitafiet (1660), Humble-epitafiet (1661) og Hiermann-epitafiet (1664) i samme kirke. Likeså kan altertavlen fra Hospitalkirken (1659), Altertavlen i Åkra gamle kirke (1663), epitafiet i Time kirke (1666), prekestolen i Sokndal (1666–1669) og en mengde møbler laget til rike Stavangerborgere disse årene, knyttes til samme billedhugger.

I 1665 ble Peiter billedhugger stevnet av presten i Førde, Peder Jørgensen Finde. Billedhuggeren skyldte presten 35 riksdaler. Denne presten bekostet altertavlen i Førde som er fullført året etter rettssaken, 1666. Altertavlen i Førde har store likheter med de tidligere nevnte verkene av Negelsen. Spesielt er det verdt å merke seg likheten med den tapte altertavlen fra Borgund. Altertavlen i Førde har både profiler og benkehake-merker som knytter den til det øvrige materialet. Også denne sene altertavlen, bestilt av en prest som beviselig var i kontakt med Negelsen, er derfor et nøkkelverk i den nye attribueringen av en mengde sentral vestnorsk billedhuggerkunst til Negelsen.