Sunnmøre

Landskapet på Sunnmøre er sterkt oppskåret med mange store og små øyer langs kysten; størst er Hareidlandet, Gurskøya og Sula sør for Ålesund. Flere lange og trange fjorder skjærer seg langt inn i landet; lengst er Storfjorden sør for Ålesund. Fra denne skjærer Hjørundfjorden og Sykkylvsfjorden seg sørover. Lenger inne dreier Storfjorden, som i sin ytre del går vest–øst, mot sør til Stranda. Herfra går Norddalsfjorden/Tafjorden østover og Sunnylvsfjorden videre sørover til Hellesylt. Storfjordens aller innerste arm er Geirangerfjorden mot øst.

Mellom fjordene og dalene innenfor ligger de høye og sterkt kuperte Sunnmørsalpene mellom Voldsfjorden i vest og Sunnylvsfjorden i øst. Sentralt gjennom dette området går Hjørundfjorden med fjell opp til 1691 meter over havet (Kvitegga). Lenger øst, i Tafjordfjella, blir fjellene høyere. Her ligger fylkets høyeste fjell, Puttegga (1999 meter over havet), på grensen mellom Fjord og Rauma kommune i Romsdal.

Ålesund er det dominerende sentrum på Sunnmøre med 53 234 innbyggere i tettstedet i 2019, hvorav 8716 i Sula kommune (Langevåg). Andre store tettsteder er Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg og Hareid med fra 7400 til 3400 innbyggere.

Sunnmøre har en betydelig og variert industri, og i 2019 hadde området 61 prosent av fylkets sysselsatte i industri. Særlig merkes det relativt betydelige innslaget av verkstedindustri på Sunnmøre med 52 prosent av industriens sysselsatte i 2019. Det meste av dette er i bransjene (andel i 2019 i prosent) maskinindustri (21 prosent), bygging av skip og boreplattformer (18 prosent) og metallvareindustri (10 prosent). Viktige industribransjer ellers er næringsmiddelindustri og trelast-/trevare- og møbelindustri med henholdsvis 19 prosent og i alt 13 prosent av industriens sysselsatte i 2019.

Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen har industrien størst betydning i Haram, Ulstein og Sykkylven. I disse tre kommunene var mer enn 40 prosent av arbeidsplassene i sysselsatt i industri i 2019. Dertil hadde Sande og Stranda andeler på mellom 30 og 35 prosent.

Mange av kommunene har en betydelig verkstedindustri. I absolutte tall har Ålesund og Ulstein klart flest (2019). Som andel av de ansatte i industrien er imidlertid verkstedindustrien størst i Sande, der 84 prosent av de industriansatte arbeider i verkstedindustrien. For øvrig har Ulstein, Ålesund, Sula og Giske andeler på over 60 prosent i verkstedindustrien (2019).

Ellers er det betydelig møbelindustri i kommunene langs fjordene øst for Ålesund, først og fremst i Sykkylven og Fjord der henholdsvis 75 og 53 prosent av de industriansatte arbeider i møbelindustrien (2019). Næringsmiddelindustrien står særlig sterkt i Ålesund og Stranda og i enkelte av de øvrige kommunene på kysten.

Fiske og sjøfart spiller en betydelig rolle i de ytre distriktene.

Flere kommuner, særlig i de indre strøkene, har stor tilstrømning av turister. Dette gjelder blant annet Stranda, Norddal, Sykkylven og Ørsta. I en spesiell stilling står Geiranger og Geirangerfjorden (i Stranda kommune), som er skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

Første ledd i navnet er sunn, sør. Andre ledd, møre, kommer av norrønt mǿrr, i dativ og akkusativ mǿrir, ‘land’, trolig i sammenheng med norrønt marr, ‘hav’ – det vil si ‘landet ved havet’ eller 'myrlandet’.

• dialekter på Sunnmøre
• Møre og Romsdal
• Norges geografi

• Bruaset, Oddgeir (1999): Sunnmøre og sunnmøringen. Oslo: Det norske samlaget
• Årbok 2003 for Den Norske Turistforening: Fra tare til tind : Sunnmøre, i serien Fjell og vidde nr. 7. Oslo: Den Norske Turistforening
• Larsen, Pio, red. (1977): Møre og Romsdal, i serien Bygd og by i Norge. Oslo: Gyldendal
• Larsen, Stein Ugelvik & Sulebust, Jarle, red. (1994): Sunnmøres eldste historie : I balansepunktet. Ålesund: Sunnmørsposten Forlag
• Strøm, Hans (1762–66): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, 2 bind. København