Etter frigjøringen i 1945 gikk Kortner aktivt inn i Venstre. Han var formann i Norges Unge Venstre i 1948–1950 og ga i 1951 ut boken Venstre. Idé og gjerning. I London fikk han mange kontakter blant britiske liberale og var til stede på partiets landsmøte.
Kortner ble i 1951 valgt inn i Strinda kommunestyre. Her fikk han sin første praktiske erfaring som folkevalgt. Også et par års styreverv i bladet Nidaros og Trøndelagen hadde bakgrunn i hans politiske interesse.
De følgende årene ble først og fremst preget av organisasjonsarbeid innen Norsk Lektorlag og i lektorstilling ved Berg skole i Oslo mellom 1957–1970. Kortner var nestformann i Norsk Lektorlag mellom 1959–1962 og formann 1962–1965. Mellom 1963–1965 var han også nestformann i Embetsmennenes Landsforbund og samtidig styremedlem i Norges Akademikersamband.
Internasjonalt satt han blant annet i lengre tid (1958–1961 og 1964–1968) i styret for Fédération Internationale des Professeurs de l’Enseignement Secondaire Officiel. Også hans formannsperiode i Den norske nasjonalkommisjon for UNESCO i 1967–1977 viser interessen for internasjonale perspektiver. Som styremedlem i Foreningen Norden i 1964–1972 virket han aktivt for nordisk samarbeid. Ved studentjubileet i 1965 uttalte han: «Jeg er knyttet med noe av meg selv til mange land, men med hele meg selv til Norge».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.