Olaf Kortner

Kortner vokste opp i Skien og tok examen artium på engelsklinjen ved Skiens offentlige skole i 1940. I 1948 ble han cand.philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo. Etter ett år som lektor ved Nordstrand gymnas var han programsekretær ved BBCs norske avdeling i London i 1949–1950. I 1950–1955 var han lektor ved Strinda høyere skole.

Etter frigjøringen i 1945 gikk Kortner aktivt inn i Venstre. Han var formann i Norges Unge Venstre i 1948–1950 og ga i 1951 ut boken Venstre. Idé og gjerning. I London fikk han mange kontakter blant britiske liberale og var til stede på partiets landsmøte.

Kortner ble i 1951 valgt inn i Strinda kommunestyre. Her fikk han sin første praktiske erfaring som folkevalgt. Også et par års styreverv i bladet Nidaros og Trøndelagen hadde bakgrunn i hans politiske interesse.

De følgende årene ble først og fremst preget av organisasjonsarbeid innen Norsk Lektorlag og i lektorstilling ved Berg skole i Oslo mellom 1957–1970. Kortner var nestformann i Norsk Lektorlag mellom 1959–1962 og formann 1962–1965. Mellom 1963–1965 var han også nestformann i Embetsmennenes Landsforbund og samtidig styremedlem i Norges Akademikersamband.

Internasjonalt satt han blant annet i lengre tid (1958–1961 og 1964–1968) i styret for Fédération Internationale des Professeurs de l’Enseignement Secondaire Officiel. Også hans formannsperiode i Den norske nasjonalkommisjon for UNESCO i 1967–1977 viser interessen for internasjonale perspektiver. Som styremedlem i Foreningen Norden i 1964–1972 virket han aktivt for nordisk samarbeid. Ved studentjubileet i 1965 uttalte han: «Jeg er knyttet med noe av meg selv til mange land, men med hele meg selv til Norge».

I 1971 ble Olaf Kortner utdanningsdirektør (den gang kalt fylkesskolesjef) i Akershus. Denne stillingen hadde han til oppnådd pensjonsalder i 1990.

Sammen med Preben Munthe var Kortner hovedredaktør for de to første utgavene av Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon.

I Dagbladets representantskap 1968–1992 kombinerte han faglige og politiske interesser. At han fra 1982–1986 var medlem av Pressens faglige utvalg, vitner også om og respekt i disse kretsene. Han var varamann til styret for NRK i 1972–1979 og nestformann i styret 1982–1985. I 1973–1991 var han styremedlem i Gyldendal Norsk Forlag.

Mellom 1973–1989 var Olaf Kortner formann i Statens Teaterråd, og i 1977–1979 var han formann i interimsstyret for Statens Ballettskole. Allsidigheten i hans interesser fikk ellers uttrykk i hans mange og vidtfavnende oppdrag og aktiviteter. Kortner satt i Stat- og kirkeutvalget i perioden 1971–1975 og var formann i styret for Norges Idrettshøyskole i perioden 1972–1976.

• Liberale ideer og prinsipper hos Thomas Babington MacAulay, 1948.
• Venstre. Idé og gjerning, 1951.
• Gengangere. Et familiedrama i tre akter, skoleutgave, 1959.
• Pan, skoleutgave, 1961.
• bidragsyter til Dagbladet i krig og fred. 1930–1954, 1968.
• hovedredaktør Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon (sammen med Preben Munthe), 1. utgave 1977–1981 og 2. utgave 1986–1989.

• Venstre
• Stortinget
• statsråder i Norge

• Seip, Helge: Olaf Kortner i Norsk biografisk leksikon.
• biografi i Nordby, bind 1, 1985.
• Hvem er hvem, 1994.