Skien

Berggrunnen i kommunen preges av grunnfjell vest for Skienselva/Bøelva. Her dominerer granitter. De østre delene av kommunen hører til Oslofeltet med vesentlig dypbergarter (syenitter) i nord og lavaer i sør (rombeporfyr, basalt). I overgangen mellom de to områdene opptrer kambrosilurisk kalkstein og leirskifer. Gjerpendalen, med elva Leirkup, strekker seg fra naturreservatet Børsesjø (fugleliv og vegetasjon) og sørover parallelt med Skienselva. De høyeste fjellene finnes i nordvest. Skåråfjell ligger rundt 814 meter over havet.

Seks prosent av Skiens landareal er verna som naturreservat. Størst er Skrim og Sauheradfjella naturreservat, som Skien deler med Kongsberg, Notodden og Midt-Telemark.

Størsteparten av kommunens innbyggere bor innenfor det sammenhengende båndet av bymessig bebyggelse som i statistikken kalles Porsgrunn/Skien tettsted. Tettstedet strekker seg fra Skien til Langesund, og hadde 94 700 innbyggere i 2022.

Selve Skien bysenter ligger der hvor Farelva fra Norsjø danner Hjellevannet og deler seg i én foss på hver side av Klosterøya og havnebassenget øverst i Skienselva. Det kuperte terrenget gjør sentrum i Skien trangt med en hovedakse nord–sør. Byen fikk sin nåværende sentrumsregulering etter den siste store bybrannen i 1886.

Etter kommunesammenslåingen i 1964 har nye bydeler vokst opp, og sentrum er blitt modernisert. Folketallet i Skien har økt siden 1950. I perioden 2015–2024 var befolkningsveksten i kommunen på 5,3 prosent, mot 3,0 prosent i Telemark fylke.

Skien er en gammel trelast- og industriby ved utløpet av Telemarksvassdraget. De første industribedriftene fra 1850-årene var knyttet til vannkraft og treforedling. I dag er Skien fylkets viktigste handels- og administrasjonsby. Den er også Telemarks nest største industrikommune (etter Porsgrunn), selv om industriens betydning har gått noe tilbake de siste årene. Papirfabrikken Union ble nedlagt i 2006, og i 2016 besluttet Orkla Foods Norge å nedlegge produksjonsvirksomheten ved Gimsøy kloster i Skien.

Det er etablert nye næringsområder, blant annet på Kjørbekk og Rødemyr, samt nytt havneanlegg i Voldsfjorden. Borgestad Fabrikker i Skien er en ledende leverandør av ildfaste materialer til den globale aluminiums- og ferrolegeringsindustrien, samt til støperier i Norge. ABB AS produserer sikringsmateriell som leveres til elektrisitetsverk og industri i Norge og til eksport over hele verden. Skiensavdelingen av Norgesmøllene AS produserer mel og kornvarer.

Vekst i Grenland IKS eies av grenlandskommunene, og er deres næringsutviklingsapparat. Selskapet bistår grenlandskommunenes politiske og administrative ledelse i næringssaker, er kontaktpunkt overfor etablert næringsliv og mottaksapparat i næringshenvendelser.

Skien er en viktig jordbrukskommune, både etter antall bruk og jordbruksareal. I 2013 var samlet jordbruksareal i drift på 39 076 dekar. Vel halvparten av arealet nyttes til korn. Produksjonen av poteter, grønnsaker og mjølk/storfekjøtt er også betydelig.

Skien er fylkets største skogbrukskommune. I femårsperioden 2018–2022 ble det i snitt avvirket 99 000 kubikkmeter årlig; 77 prosent av dette var gran.

Skien er kommunen med tiende størst vannkraftproduksjon i Telemark, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De tolv vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 334 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skotfoss (i drift fra 1953), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Klosterfoss (1969) og Flittig (1962). Skien Kraftproduksjon er hovedeier av rundt to tredjedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Løvenskiold Fossum Kraft med rundt en femtedel.

Avisene Telemarksavisa og Varden utgis i Skien. Varden er fylkets regionavis og eneste dagsavis.

Samferdselsmessig ligger Skien gunstig til. Skienselva har vært seilbar helt opp til byen, vassdraget videre oppover i Telemark ble kanalisert for båttrafikk fra 1850, og byen ble knyttet til jernbanenettet mot Vestfold–Drammen i 1882 (Vestfoldbanen). I 1920 åpnet Bratsbergbanen (Skien–Notodden). Samme år ble strekningen Kongsberg–Hjuksebø ferdig, og med dette fikk Skien to jernbaneforbindelser til Oslo. Gjennom Skiens sentrale strøk går fylkesveg 32, som kommer fra E18 (Eidanger) og fortsetter over Siljan til Lågendalen; denne veien er en del av den korteste veiforbindelsen Skien–Oslo. Sørvest i kommunen går riksveg 36. Dette er hovedveien fra E18 til Seljord. For øvrig er det et finmasket og godt veinett i området. Skien kommune, som eier av Skien Lufthavn AS, besluttet i 2016 at den kommersielle driften ved Skien Lufthavn, Geiteryggen, skulle opphøre.

Foruten statsforvalteren og fylkeskommunens administrasjon finnes Sykehuset Telemark HF og en rekke videregående skoler i Skien. Det er fengsel på Rødmyr.

Skien hører til Sør-Øst politidistrikt. Agder lagmannsrett og Nedre Telemark tingrett har sete i Skien.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Siljan.

Skien kommune tilsvarer de sju sokna Borgestad, Gimsøy/Nenset, Gjerpen, Gulset/Skotfoss, Kilebygda/Solum, Melum og Skien i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Skien kommune (per 2016) inndelt i 19 delområder med til sammen 180 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skien til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Arkeologiske utgravninger vitner om at Skien har hatt sammenhengende fast bosetting fra før år 1000, og i vikingtiden la utskiping av brynestein fra Eidsborg grunnlaget for Skiens vekst.

Skien er en av Norges middelalderbyer og nevnes første gang i Sverres saga, i beretningen om slaget ved Fimreite i 1184. Byen fikk byprivilegier i 1358. Svært lite av middelalderens Skien er bevart, da byen har vært gjennom ni bybranner. Etter brannen i 1671 fikk byen sin første byplan, utarbeidet blant andre av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron.

Brannen 8. august 1886 la hele sentrum i aske og 241 gårder gikk opp i røyk. Den nye byplanen ble utarbeidet av ingeniør Fredrik Næser, stadsingeniør A. Collin og arkitekt Paul Due. Planen, som fortsatt er Skiens byplan, bærer preg av tidens nybarokke idealer. Byens hovedakse mellom sjøen og den nye kirken (1894) er et av planens hovedgrep. Murtvang ble forståelig nok strengt håndhevet, og det nye Skien ble en murby preget av en klassisistisk, franskinspirert historisme. Mye av den rike fasadedekoren på de sentrale bygårdene ble imidlertid skrellet vekk i løpet av 1900-tallet.

Kirkeruinen på Kapitelberget er et minne om den kjente Dagsætten (etterkommere av Dag Eilivsson) på Bratsberg. I Løvenskiolds skoger nordvest for sentrum ligger en rekke gruveganger som minner om gruvedrift, de eldste fra 1540, og jernverksindustri ved Fossum Verk. Skotfoss sluser i Løveidkanalen mellom Skien og Norsjø er bygd mellom 1854 og 1861. Skien kirke fra 1894 er en korskirke i tegl med to tårn i spissbuestil.

Av eldre bebyggelse i Skien kan nevnes Snipetorp (blant annet Knud Ibsens hus), Bratsbergkleiva og Bakken. Henrik Ibsen er født i Skien, og på fylkesmuseet finnes en Ibsensamling. Venstøp, dikterens barndomshjem i Gjerpen, er bevart som museum. Ibsenhuset er kultursentrum for Nedre Telemark med blant annet teater- og konsertsaler (Teater Ibsen), hvor det årlig arrangeres Ibsenfestival. Fylkesmuseum i Brekkeparken er nær bysenteret.

På Skagerak Arena på Falkum spiller Odd fotball på nasjonalt toppnivå. Odd er landets eldste eksisterende fotballklubb. Det er travbane på Klosterskogen.

Kommunevåpenet (i bruk siden 1600-tallet) har mellom to gull rosetrær to korslagte skistaver med en sekstakket stjerne oppå to gull ski, alt stående på en gull skjoldfot, mot en rød bakgrunn. Motivet har utspring i et segl fra 1609, men har vært endret en rekke ganger siden. Skiene illuderer kommunenavnet (sammen med stavene) mens rosetrærne henspiller på Solum som tidligere omgav byen (tolket som soleier).

• Grenland
• Telemark
• Porsgrunn/Skien – tettsted

• Skien kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Skien
• Visittelemark.no: Visit Skien
• Geologiske kart – NGU

• Borchsenius, James: Skien før branden 1886, 1934. Les boka på nb.no
• Christensen, Terje: Gjerpen bygds historie, 1971–1985, tre bind.
• Gardåsen, Tor Kjetil: Slik var Skien: en kulturhistorie med bilder, 1996, isbn 82-91634-01-7. Les boka
• Gjone, Toralf: Solum bygds historie, 1962–1965, to bind.
• Gundersen, Thor: Skien : knutepunkt for handel gjennom 1000 år : en oversikt over Skiens historie i tida før 1358, 1998, isbn 82-91986-03-7. Les boka
• Gundersen, Thor: Skien: "den smukkeste bygde by", 2000. Les boka
• Qvisling, Jon Laurits: Gjerpen: en bygdebok, 1917–1921, tre bind.
• Seierstad, Ivar og Østvedt, Einar: Skiens historie, 1958–1959, tre bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3