Lindesnes fyr

Deretter skulle det gå 69 år før man prøvde på nytt. Igjen satset man på et åpent kullbluss. For å unngå at lyset på Lindesnes ble forvekslet med det på Skagens Odde nord i Danmark, ble det satt opp to fyr ved Lindesnes. Ett ute på selve neset og ett på toppen av Markøy, litt lenger vest, i Lyngdal kommune. Fyrene ble tent 1. februar 1725.

I 1782 ble fyrene overtatt av det offentlige, og det ble ansatt en inspektør som skulle holde øye med at fyrfolkene gjorde jobben sin. I lengden ga ikke en fyrgryte nok lys. I 1799 ble fyrgryta på Lindesnes plassert på et seks meter høyt steintårn, og i 1822 ble begge fyrene bygget om til lukkede kullblussfyr i steintårn. Ny teknologi gjorde etter hvert at fyret på Lindesnes kunne bygges om til å brenne parafin. Det fikk også en linse som samlet lyset og et apparat som laget lysblink med forskjellige karakterer på fyrene. Dermed hadde man ikke lenger behov for to fyr, og Markøy ble nedlagt i 1844. Nå er det bare den nederste delen av kullblussfyret på Markøy som står igjen, og den er fredet. Ruinen er beskyttet med et enkelt tretak for å hindre ytterligere forfall.

På Lindesnes ble det første teglsteinstårnet revet, og et mer moderne tårn i støpejern med elektrisk lys ble satt opp i 1915. Dette er fremdeles i bruk.

Lindesnes fyr hadde fast bemanning frem til 2003. Siden er det bygget et stort besøkssenter like nedenfor fyret. Det inneholder blant annet et fyrmuseum med informasjon om norske fyrstasjoner. Det har også en slags "værsimulator" hvor de besøkende kan se hvordan forskjellig vær arter seg på fyrstasjonen.

To fyrvoktere er fremdeles ansatt med ansvar for vedlikehold og værobservasjoner, men jobber i tillegg som formidlere.

Rundt 100 000 personer tar turen ut til Lindesnes hvert år, og Lindesnes ble i 2000 valgt til Vest-Agders tusenårssted.