Frosta

Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein som opp til cirka 180 moh. er dekket av tidligere havleire og sand. 40 prosent av arealet er dekket av skog, hovedsakelig gran. Jordbunnen er svært fruktbar. Den sørvestlige delen av Frosta er lavland og 80 prosent av arealet ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen av kommunen ligger skogkledde åser på 250–300 moh. Høyeste topp er Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger.

Tautra er sammen med Svaet et viktig hekke- og trekkområde for vannfugl i Trøndelag, og stedene er vernet som henholdsvis naturreservat og dyrefredningsområde.

Befolkningen har siden 1950 gått en god del tilbake. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 4,5 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør og vest, og her ligger også de største tettbebyggelsene, blant annet Sørgrenda, Nordfjæra og administrasjonsstedet Alstad.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ingen tettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.

Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og 27 prosent av yrkestakerne lever av jordbruk og hagebruk. I det milde klimaet og den fruktbare jorden dyrkes det en rekke åker- og hagebruksvekster som til sammen opptar 80 prosent av jordbruksarealet. Foruten en betydelig korn- og potetdyrking og svineproduksjon har Frosta stor produksjon av spesielt grønnsaker, men også bær. På grunn av tidlig vår og den gode jorda kommer jordbruksproduktene fra Frosta på markedet tidlig på året. Industrien er vesentlig knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. Frosta har et produktivt skogareal på 35 165 dekar. I femårsperioden 2017–2021 ble det avvirket i snitt 4694 m³ skog per år.

Ifølge SSB (2020) er sysselsettingen i kommunen fordelt slik:

• primærnæringer, jordbruk, fiske: 16,0 prosent
• sekundærnæringer, industri, bearbeidede råvarer: 19,6 prosent
• varehandel, hotell, restaurant, samferdsel: 30,7 prosent
• offentlig administrasjon: 3,4 prosent
• undervisning: 7,5 prosent
• helse- og sosialtjenester: 19,9 prosent
• personlig tjenesteyting: 2,9 prosent

Antall innbyggere som pendler til en annen kommune for arbeid: 494. Antall som pendler til Frosta fra annen kommune for arbeid: 199.

I en kommune med mange arbeidsplasser innenfor produksjon av grønnsaker og bær er det behov for et betydelig antall utenlandske arbeidstakere. I Frosta var det 189 arbeidstakere fra i alt 7 land. Det var flest fra Litauen, 127 personer (tall fra SSB).

Frosta har et tett nett av bygdeveier, og fylkesveg 753 knytter kommunen til E6, jernbane og flyplass. Øya Tautra i vest er landfast over en 2,4 kilometer lang molo.

Frosta skole er kombinert barne- og ungdomsskole, første til tiende trinn.

Frosta hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommunemodell.

Frosta kommune tilsvarer soknet Frosta i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frosta til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag har det bodd folk på Frosta. Det er gjort mange oldfunn, og det er mange gravhauger. Ved Lianvatnet ligger rester etter en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden. På Evenhus ligger et helleristningsfelt som utmerker seg med en blanding av sjøpattedyr (hvaler) og hjortedyr i motivene. I 2003 ble det gjort funn av en vikinghavn ved Fånes.

På lavlandet i sør ligger gården Logtun (Lagatún). Her ble Frostatinget holdt. Tett ved er det reist en bautastein og tolv minnesteiner til minne om Frostatinget. Like ved ligger den gamle tingkirken, Logtun kirke, bygd omkring 1200, som var sognekirke frem til 1866 da Frosta kirke ble tatt i bruk (se toppbilde). Frosta kirke er en korskirke med 670 plasser.

Den historiske Logtun kirke sto ubrukt i mange år, men ble etter en restaurering gjeninnviet i 1950. I kirken er det oppbevart et håndskrift fra 1200-tallet hvor Frostatingsloven er nedskrevet, men neppe i sin opprinnelige form. På Tautra ligger ruinene av et cistercienserkloster anlagt i 1207 samt det nyere Tautra Mariakloster – se artikkelen om Tautra.

Frosta Sparebank ble opprettet i 1846, og fusjonerte i 1985 inn i den nye Sparebank 1 Midt-Norge.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn. Motivet har røtter i Frostatingets middelaldersegl der Magnus Lagabøte sitter med en liljestav i hånden. Kommuneblomsten er norsk timian.

Frostasongen med åpningslinja «Vi fylker oss til ærleg strid for folk og fedreland» ble skrevet i 1946 av lærer Tormod Tvete (1905–1987).

Tolkingen av navnet er usikker, det kommer muligens av et ord med grunnbetydningen ‘lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger’, eller det har betydningen ‘frodig sted’.

• Tautra
• Trøndelag
• Innherred

• Frostatinget

• Frosta kommunes nettsider
• Kommunefakta Frosta
• Visit Frosta
• Tautra Mariakloster
• Lokalavisa Frostingen
• Valg og politisk

• Vold, Hans med flere (1914). Frosta i gammel og ny tid – ei bygdabok, Frosta kommune
• Moksnes, Leif m.fl. (1970–). Frostaboka : Gards- og slektshistorie, 13 bind, Frosta historielag