Amerikas forente stater, forbundsrepublikk som utgjør noe under halvparten av det nordamerikanske kontinent. USA strekker seg over hele kontinentet, fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest, med grenser i nord til Canada og Mexico i sør. Landet omfatter dessuten den nordvestlige del av kontinentet (Alaska) og øygruppen Hawaii i Stillehavet, og har siden 1959 bestått av 50 delstater samt District of Columbia (hovedstaden Washington med omland).
I tillegg har landet herredømmet over en del områder utenfor moderlandet: Puerto Rico, Virgin Islands (Jomfruøyene) og øya Navassa i Karibiske hav, samt American Samoa, Guam og en del mindre øyer i Stillehavet. Dessuten har USA tilsyn med en del øyer i FN-regi.
USA ble dannet i 1776 da 13 britiske kolonier på atlanterhavskysten rev seg løs fra moderlandet. Landet har i løpet av sin korte historie utviklet seg til å bli den mektigste stat i verden, så vel økonomisk som kulturelt, politisk og militært, og er etter Sovjetunionens sammenbrudd den eneste supermakt.
Det som særlig kjennetegner nasjonen, er et enormt mangfold, i naturresurser, topografiske og klimatiske forhold og befolkningsgrunnlag (etnisk, kulturelt og religiøst) i kombinasjon med en sterk nasjonaltradisjon, politisk og kulturelt.
USAs nasjonalsang er The Star-Spangled Banner.
Geografi og miljø
USA strekker seg over 9,8 mill. km2. Landskapet består av en rekke fjellkjeder som generelt løper i retning nord–sør, med mellomliggende sletteland gjennomskåret av store elver som enten drenerer innover i sentralbassenget og samles opp i Mississippi som flyter ut i Mexicogolfen, eller som munner ut ved øst- eller vestkysten.
Basert på topografi og geologisk opprinnelse blir USA gjerne inndelt i følgende områder: Kystsletta (ved Atlanterhavet og Mexicogolfen), Appalachene, Indre høyland (to høyereliggende områder langs Mississippidalen), Grunnfjellsskjoldet (to utløpere fra grunnfjellet i Canada), Indre lavland, Great Plains (slettene vestover fra Mississippi til foten av Rocky Mountains), Rocky Mountains, Platålandet (høylandet mellom Rocky Mountains og Pacific Mountains) og Stillehavsregionen.
Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens det subtropiske høytrykksområdet bidrar til at de sørvestlige strøk får et meget tørt klima. Klimaet er preget av store variasjoner og vekslinger i været som kan gi kraftig uvær.
Pattedyrfaunaen omfatter nesten 300 arter landpattedyr. Dyr som tilhører den nordlige barskogen følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over større deler av kontinentet er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering.
Barskogbeltet i Canada fortsetter inn i USA i nordøst og strekker seg så langt syd som Georgia og Alabama. Også i fjellkjedene i vest finnes veldige barskoger, blant annet med de kjempemessige sequoiatrærne. Fra deler av østkysten og til vest for Mississippi finnes ennå betydelige rester av store løvskogområder. USAs løvskoger er kjent for å ha større artsrikdom enn f.eks. Europas. Lenger sør finnes eviggrønne løvtrær, sumpvegetasjon og nærmest tropisk vegetasjon med gressmyrer og mangrove. Den naturlige vegetasjonen i USA er i stor utstrekning tilintetgjort, dels ved planmessig utrydding, dels ved rovdrift på skogen.
Les mer om Naturgeografi i USA, Klima i USA, Dyreliv i USA og Planteliv i USA.
Folk og samfunn
USAs befolkning er svært sammensatt med mennesker fra alle verdensdeler. Det er 37 forskjellige land som mer enn 1 million amerikanere stammer fra. De fleste amerikanere er hvite, og Tyskland, Irland og England er de landene der flest har sitt opphav. Afroamerikanere er landets største raseminoritet fulgt av asiater (særlig fra Kina og Filippinene). I 2010 hadde ca. 5,2 millioner amerikanere indiansk herkomst, og ca. 1,2 millioner hadde aner fra Hawaii eller Oceania. Befolkningsveksten er størst blant Hispanic (spansktalende) og Latino (latinamerikanere) som totalt teller ca. 51 millioner mennesker, hvorav ca. 65 % er av mexicansk herkomst. Fra 2000 til 2010 vokste den spansktalende befolkningen med over 43 %, mens den øvrige befolkningen økte med snaue 5 %. Ca. 82 % av befolkningen bor i tettbygd strøk, og det er 295 byer med mer enn 100 000 innbyggere (2013). Det er 9 byer og 59 storbyområder med mer enn 1 million innbyggere, derav 12 med mer enn 5 millioner innbyggere.
Det er et skarpt skille mellom stat og religion i USA, men mange amerikanere preges sterkt av religion grunnet arven fra de puritanske innvandrerne. Dette ligger nok bak mange av de moralske holdningene som setter sitt preg på så vel politikk som det offentlige liv. Ca. 79 % av befolkningen er kristne – med protestanter, katolikker og baptister som de største undergruppene. Ca. 1,7 % er jøder, det er like mange mormoner, og litt under 1 % bekjenner seg til hhv. buddhisme, islam og hinduisme.
USA har ikke et offisielt nasjonalt språk, men flere delstater har innført engelsk som offisielt språk. Store innvandrergrupper fortsetter å bruke sitt opprinnelige morsmål seg imellom. Den desidert største og stadig voksende gruppen er den spanskspråklige. Andre utbredte fremmedspråk i USA er fransk, tysk, italiensk og kinesisk.
Les mer om USAs befolkning, religion og språk i USA.
Stat og politikk
USA er en republikansk føderalstat som består av 50 delstater og enkelte andre selvstyrte områder.
Styreformen er slått fast i grunnloven fra 1787 og i de 27 tilleggene den senere er gitt. De ti første tilleggene fra 1791 (”Bill of rights”) regnes som særlig viktige for enkeltmenneskets rettsstilling.
Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: Et utøvende presidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).
Tilsvarende maktfordeling finnes i den enkelte delstat. De oppgavene som ikke er tildelt føderalstaten i grunnloven, tilhører delstatene.
To politiske partier, det demokratiske og det republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene, både føderalt og i delstatene.
Den sittende presidenten Barack Obama representerer Det demokratiske partiet og er USAs 44. president (innsatt i 2009). 6. november 2012 ble det avholdt nytt presidentvalg. Her ble Obama utfordret av den republikanske kandidaten Mitt Romney, og vant med klar margin.
USA er verdens største militærmakt, besitter et stort arsenal av atomvåpen og har styrker tilstede i alle verdensdeler. Militærtjeneste er frivillig. USA er tilsluttet FN, NATO og en rekke regionale forbund.
Les mer om USAs politiske system, USAs internasjonale forbindelser, USAs forsvar og se oversikt over delstater i USA.
Historie
Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet til urbefolkningen som levde på kontinentet før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, fra blant annet Spania, Frankrike og England. Av disse ble England, senere Storbritannia, etter hvert den sterkeste kolonimakten.
USAs selvstendighet som stat knyttes til uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776, der utsendinger fra 13 britiske kolonier langs atlanterhavskysten tok et politisk og ideologisk oppgjør med det britiske imperiet. Løsrivelsen utløste krig med britene, som ble beseiret i 1783.
USAs omfang økte sterkt fra uavhengigheten og frem til midten av 1800-tallet, da landet strakte seg helt vest til Stillehavet. Erobringen og bosettingen vestover fant sted gjennom kriger og traktater med andre land, fortrengning av urbefolkningen og en aktivistisk politikk med incentiver til borgere og næringsliv.
Ekspansjonen tvang spenninger mellom nord- og sørstatene til overflaten, og fra 1861-65 utkjempet delstatene i de to regionene en borgerkrig som kostet over en halv million mennesker livet. Nordstatenes seier førte i tillegg til avskaffelsen av slaveriet med seg en styrking av sentralmakten.
Ved inngangen til det 20. århundre samlet byene i USA like mange innbyggere som landsbygda. Masseinnvandring fra Europa sørget for enorm befolkningsvekst. USA ble en industriell, økonomisk og militær stormakt med høyt velstandsnivå. Etter 2. verdenskrig var landet den ene av to globale supermakter – fra 1989 den eneste.
Les mer om USAs historie, den amerikanske urbefolkningen , Nord-Amerikas historie og den amerikanske borgerkrigen 1861-1865.
Her finner du dessuten en oversikt over USAs historie, USAs presidenter, USAs utenriksministre og et utvalg amerikanere med betydning innen samfunnsliv, kulturliv og vitenskap.
Økonomi og næringsliv
USA er verdens sterkeste økonomiske makt, med en svært allsidig og avansert næringsstruktur. Landet er i 2014 igjen verdens største oljeprodusent.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) var ved utgangen av 2014 ca. 17 555 milliarder USD, og den gjennomsnittlige disponible inntekten var ca. 28 200 USD. De siste tiårene har virksomheten forskjøvet seg fra primær- og sekundær- til tertiærnæringer. I 2014 kom under 1,5 % av BNP fra jordbruk, skogbruk og fiske – og under en fjerdedel fra industri og bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet, mens over tre-fjerdedeler kom fra tjenesteytende næringer.
Den private sektoren utgjorde ca. 86 % av økonomien, mens drøye 4 % var føderal, og ca. 9 % statlig og lokal offentlig virksomhet. Det er store regionale forskjeller i næringsliv som følge av variasjoner i beliggenhet, ressursgrunnlag, klima, befolkningsfordeling, kommunikasjoner og tradisjoner. Den totale sivile arbeidsstokken var i 2014 på ca. 156 millioner (55 % menn og 45 % kvinner), og arbeidsledigheten var 5,6 %. Mens 35,5 % var fagorganiserte i toppåret 1945, var tallet bare 12 % i 2014. Dette må sees i lys av markedsliberalismen, som har gjort seg sterkt gjeldende i USA siden slutten av 1970-årene. Denne utviklingen fører til større inntektsforskjeller og økende sosial uro i USA. I 2013 disponerte 1 % av befolkningen over 20 % av den totale inntekt, og hvis USA hadde hatt samme inntektsfordeling som i 1979, ville hver familie i de nederste 80 % hatt $ 11 000 mer til disposisjon pr. år.
Tradisjonelt har dessuten amerikanerne nesten alltid bekjent seg til det frie markedssystem (free enterprise), hvor de politiske myndigheters rolle er å tilrettelegge forholdene for næringslivet, men ikke selv drive som operatør i det økonomiske liv.
Les mer om USAs økonomi og næringsliv, og om mynt, mål og vekt i USA.
Kunnskap og kultur
Utdanningssystemet i USA er et sterkt desentralisert system som viser store variasjoner. Myndighetene i Washington har ikke rett til å kontrollere delstatenes utdanningspolitikk, men føderale regler sikrer undervisningstilbudet for etniske minoritetsgrupper og funksjonshemmede. Men de føderale myndighetene er blitt stadig mer aktive med hensyn til utdanningspolitikk siden 1990-årene, og utdanningsforskning blir prioritert med støtte. Det finnes ca. 35 000 private skoler (2010).
Det amerikanske systemet for forskning og utvikling (FoU) er verdens største, og preges av mangfold, både med hensyn til institusjonenes oppgaver, ambisjoner og kvalitet. Totalt finnes det ca. 3000 colleger og universiteter, hvorav i overkant av 200 tildeler doktorgrader. En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for så vel næringsliv som økonomi.
Mediesektoren i USA har noen av verdens største aktører innen presse så vel som TV og radio. Amerikanerne ser mer TV enn noen andre i verden – nesten seks timer pr. dag (2013) og det er over 15 000 radiostasjoner (2014). I tillegg har nettaktiviteter som Facebook, YouTube, Amazon,eBay og Twitter blitt skapt og utviklet i USA. Med Hollywood som senter har USA også vært verdens kanskje mest dominerende land innen film – «The golden age» fram til 1960-årene fostret stjerner som John Wayne og Marilyn Monroe mens regissører som Martin Scorsese, Francis Ford Coppola og Steven Spielberg i senere tiår har skapt filmhistorie.
USA har et stort og meget variert kulturliv. Kunst og litteratur var tidlig inspirert av europeiske strømninger. Det er 11 amerikanere som har vunnet Nobelprisen i litteratur – med Toni Morrison som den foreløpig siste i 1993. Forfattere som William Faulkner og Ernest Hemingway ansees som blant verdens mest innflytelsesrike i 20. århundre, og navn som Edgar Allan Poe, Mark Twain og Emily Dickinson er sentrale innen sine sjangere.
Amerikansk musikk er sterkt rotfestet i tradisjonell afroamerikansk stil og rytme. Jazz og rythm&blues er musikkformer der USA har spilt en ledende rolle med navn som f.eks. Louis Armstrong og Duke Ellington. Pop og rock-musikken har tatt opp i seg mye av tradisjonene, og utøvere som Elvis Presley, Bob Dylan, Michael Jackson og Madonna for å nevne noen har bidratt til at USA har dominert popmusikken over store deler av verden.
USA er verdens mest fremgangsrike idrettsland. I tillegg til sine store profesjonelle idretter som amerikansk fotball, baseball, basketball, ishockey og motorsport har amerikanere vunnet mer enn 2600 medaljer i OL - som har vært arrangert i USA åtte ganger.
Les mer om skole og utdanning, vitenskap og forskning og om massemedier i USA.
Les også om USAs idrett, litteratur, kunst, arkitektur, musikk, teater. dans og film.
USA og Norge
USA og Norge har tette forbindelser. De to landenes befolkning er knyttet sammen gjennom utvandringen fra Norge ca 1825-1930, da om lag 800 000 nordmenn bosatte seg i USA. 4,5 mill. amerikanere oppgav norsk opphav i folketellingen i 2010.
Siden 1949 har USA garantert for forsvaret av Norge gjennom NATO.
USA er Norges største handelspartner utenfor EU, import og eksport av varer og tjenester regnet under ett. Norge har bilaterale avtaler med USA innenfor forskning og utdanning, med omfattende utveksling av skoleelever, studenter og forskere siden siste del av 1940-årene.
Kulturuttrykk fra USA har hatt bredt nedslag i Norge siden mellomkrigstiden, i den folkelige kulturen så vel som på mer avgrensede felter blant kunstnere.
USA er representert i Norge med ambassade i Oslo. Norges ambassade til USA ligger i Washington, D.C., i tillegg til generalkonsulater i Houston, New York og San Francisco.