Vest-Agder er Norges sørligste fylke. Det omfatter kyststrekningen fra Kvåsefjorden øst for Kristiansand til Åna-Sira, den nedre del av Otras dalføre (Torridalen) og de nord–sørgående dalene Mandalen, Audnedalen, Lyngdalen, Kvinesdalen og Sirdalen med omliggende skogs-, hei- og fjellområder. Fylket grenser i øst og nord til Aust-Agder og i vest til Rogaland. I Vest-Agder ligger Norges sørligste punkt, øya Pysen, sørøst for Mandal. Lindesnes er sørligst på fastlandet.
Vest-Agder ble opprettet som fylke i 1685 ved deling av daværende Agdesiden (Christiansand) amt, etablert i 1662, i to: Nedenes (nåværende Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (nåværende Vest-Agder). Åseral kommune ble i 1880 overført fra Nedenes til Lister og Mandal amt. Vest-Agder fikk sitt nåværende navn i 1919.
Om navnet, se Agder.
Fylkesvåpenet
Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, har et gull eiketre mot en grønn bakgrunn, og gjenspeiler natur, næringsliv og historie.
Geologi og landformer
Vest-Agder ligger i sin helhet innenfor det sørnorske grunnfjellsområdet. I sørøst består berggrunnen for det meste av gneis, lenger vest og nord er innslaget av granitt større. Strøkretningen er hovedsakelig nord–sør, noe vassdragene bærer tydelig preg av. Ved Knaben øverst i Kvinesdalen er det en betydelig molybdenforekomst som frem til 1974, da driften ble nedlagt, var blant Europas viktigste molybdenbrudd. Ved kysten finnes kvarts- og feltspatforekomster som tidvis har vært drevet.
Løsavsetningene i fylket er beskjedne, noe som avspeiles i begrensede arealer til jordbruk. Etter istiden ble bare små områder oversvømmet av havet. Den marine grensen ligger på om lag 50 meters høyde i fylkets østlige områder, noe lavere mot grensen til Rogaland. Tvers over de nord–sørgående dalene ligger en morene etter et opphold i isens tilbaketrekning. Denne demmer opp blant annet Lygna i Lyngdalen og Sirdalsvatnet.
Jordsmonnet består de fleste steder av en oftest tynn bunnmorene fra istiden, og i de nedre delene av dalene har man marine avsetninger. Ytre del av Lista har mer betydelige løsavsetninger. Disse er brakt med isen og avsatt under istiden. De danner en lav, flat kystbrem utenfor det bakenforliggende heilandskapet.
Landskapet er småkupert ved kysten med for det meste lave, skogløse koller og trebevokste smådaler innimellom. Høydeforskjellene i kyststrøkene er tydelig større vest for Lindesnes, og fjordene er her gjennomgående betydelig lengre enn i øst. Fra øya Hidra og vestover til fylkesgrensen er kysten svært lite innskåret av fjorder. Utenfor kysten ligger en vakker skjærgård. Denne mangler imidlertid vest for Hidra og utenfor Lindesnes og Lista.
Fra kysten strekker flere nord–sørgående daler seg nordover med heiområder imellom. Dalene går jevnt over i de bakenforliggende hei- og fjellområdene. Skoggrensen når opp i 600 meter over havet i øst og 400 meter i de vestlige delene av fylket. Heiene er således skogkledde inntil 60–70 kilometer fra kysten i øst og 25–30 km i vest. Omkring de øvre deler av Kvinesdalen og Sirdalen ligger fjellområdene ca. 1000 meter over havet. Lengst nord, mot grensen til Valle i Aust-Agder, ligger fylkets høyeste topp, Urddalsknuten på 1433 meter.
Befolkning
Folketallet i Vest-Agder økte bare langsomt fra sist i forrige århundre til de første etterkrigsårene, fra 78 500 i 1875 til 96 200 i 1950. Dette gir en vekst på gjennomsnittlig 0,3 % årlig mot 0,8 % i landet som helhet. Den svake veksten i denne perioden skyldes stagnasjon eller tilbakegang i næringslivet mange steder i fylket, noe som førte til stor utflytting. I indre strøk spilte strukturendringene i landbruket en stor rolle og ble særlig karakterisert ved nedlegging av mange små bruk; særlig typisk var nedleggingen av heiegårder. I kyststrøkene var befolkningsutviklingen særlig preget av tilbakeslaget for skipsfarten ved overgangen fra seil- til dampskip, forsterket ved ringvirkningene dette skapte for beslektet virksomhet. Fylket hadde hele denne perioden stor utflytting til Amerika; denne var av en viss betydning enkelte steder i fylket helt frem til 1960-årene. Også tettstedene i fylket vokste svakere frem til den andre verdenskrig enn tettstedene i landet som helhet, 1,1 % i gjennomsnitt per år i Vest-Agder 1875–1950 mot 1,8 % i hele landet. Relativt svak tettstedsutvikling hadde også Kristiansandsområdet, her økte tettstedsbefolkningen med gjennomsnittlig 1,3 % årlig 1875–1950.
Etter den annen verdenskrig har derimot Vest-Agder hatt en vekst i folketallet over landsgjennomsnittet: 1,0 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 1950–2015, mot 0,7 prosent i landet som helhet. Fylket har dermed økt sin andel av landets befolkning etter krigen, fra 3,0 prosent i 1950 til 3,5 prosent i 2015. Befolkningen viste særlig sterk vekst i 1960-årene med 1,3 prosent årlig (0,8 prosent i hele landet). I tiårsperioden 2005–15 hadde Vest-Agder samme befolkningsvekst landet som helhet, gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig.
Det er særlig utviklingen i Kristiansandsområdet (kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen) som ligger bak fylkets store befolkningsvekst etter krigen. Her lå folketallet i 2015 (119 112 innbyggere) nesten 2,5 ganger høyere enn i 1950 (49 170 innbyggere). Ellers i fylket har befolkningsutviklingen vært relativt moderat, og i flere kommuner, særlig i indre strøk, har folketallet periodevis gått tilbake. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle fylkets kommuner i perioden 2005-15 hadde vekst i folketallet.
Karakteristisk for de regionale forskjellene i befolkningsutviklingen er at flere av innlandskommunene, med unntak av forstadskommunene Songdalen og Vennesla samt kraftkommunen Sirdal, i 2015 hadde et lavere folketall (Marnardal, Åseral, Hægebostad) eller omtrent samme folketall (Audnedal) som i 1950.
Deler man fylket i regioner etter hoveddalførene, hadde imidlertid alle disse høyere folketall i 2015 enn i 1950, selv om noen av dem i denne lange perioden tidvis kan ha hatt tilbakegang.
I tiårsperioden 2005-15 synes befolkningsutviklingen å være svakere jo lenger vest i fylket man kommer. I denne perioden økte således folketallet i Kristiansandsområdet med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 0,9 prosent i Mandalen/Audnedal (kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral), 0,7 prosent i Lista/Lyngdalen (kommunene Farsund, Lyngdal og Hægebostad) og med 0,4 prosent i Flekkefjordområdet (kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal). Dette innebærer at Kristiansandsområdet øker sin andel av fylkets samlede folketall, mens andelen i de øvrige regionene går tilbake. Dette er en utvikling som har pågått i hele dette århundret, og mellom 1950 og 2015 er Kristiansandsområdets andel økt fra 50,3 til 65,9 prosent. De øvrige tre hovedområdenes andel av fylkets befolkning varierte i 2015 fra 9,3 prosent i Flekkefjordområdet til 10,8 prosent i Lista/Lyngdalen og 14,0 prosent i Mandalen/Audnedalen.
De fleste tettstedene ligger ved kysten; klart størst er Kristiansand, landets åttende største tettsted, med 59 681 innbyggere (2014). Øvrige tettsteder med over 3000 innbyggere (2014) er Vennesla (12 242), Mandal (10 644), Søgne (8907), Flekkefjord (5954), Lyngdal (4718) og Farsund (3248). Av fylkets befolkning bodde dette året 81,6 prosent i tettsteder mot 80,8 prosent i landet som helhet.
Administrasjon, skoler m.m.
Fylkesadministrasjonen og fylkesmannen har kontorer i Kristiansand. Fra 2016 har Aust-Agder og Vest-Agder felles fylkesmann med sete i Kristiansand.
Sørlandet Sykehus HF har klinikker i Kristiansand og Flekkefjord.
Vest-Agder fylke driver 11 videregående skoler, flere med underlaget avdelinger (skoler). Det er dessuten seks private videregående skoler og to folkehøyskoler (Søgne og Kvås). Hovedadministrasjonen til Universitetet i Agder ligger på Gimlemoen i Kristiansand, mens undervisning/forskning er fordelt på Kristiansand og Grimstad. Videre ligger Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.
Vest-Agder-museet er et fylkeskommunalt museum som foruten Kristiansand museum også omfatter Mandal museum,Lista museum (Vanse), Flekkefjord museum, Setesdalsbanen, Odderøya museumshavn, Gimle gård, Sjølingstad Uldvarefabrik og Kristiansand kanonmuseum. Kilden Teater og Konserthus huser Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I fylket utkommer fire dagsaviser, Fædrelandsvennen (Kristiansand), Agder Flekkefjords Tidende (Flekkefjord), Farsunds Avis (Farsund) og Lindesnes (Mandal). NRK har distriktskontor i Kristiansand.
Vest-Agder fylke har 15 kommuner. Det omfatter fire prostier, Kristiansand (domprosti), Mandal, Lister og Otredal (Vennesla og i tillegg en rekke kommuner i Aust-Agder) og 45 sogn og hører under Agder og Telemark bispedømme. Fylket omfatter tre tingrettsdistrikter, Kristiansand og Lister, samt Dalane tingrett i Egersund dit Sirdal sogner. Fylket utgjør ett politidistrikt (sammen med Aust-Agder) bestående av alle kommunene i de to fylkene unntatt Sirdal som hører til Rogaland politidistrikt. Fylket har 20 lensmannskontorer og sju politistasjoner.
Næringsliv
Jord- og skogbruk
Jordbruksarealet er gått ned siden 1950-årene, fra 224 000 dekar i 1959 til 183 600 dekar i 2014. Det er 2,5 prosent av fylkets areal mot 3,0 prosent i hele landet. Brukene er gjennomgående små, i 2014 166 dekar i gjennomsnitt mot 230 dekar i landet som helhet. Den lave bruksstørrelsen henger særlig sammen med topografien i fylket.
Bare 31 prosent av brukene med over fem dekar jordbruksareal var i 2014 på over 200 dekar, mot 42 prosent for hele landet. Av jordbruksarealet ble bare tre prosent brukt til korn i 2013, mens 96 prosent ble brukt til slått og beite. Melkeproduksjon betyr mest i jordbruket. I nord blir store områder benyttet som beite for sau, men disse kommer vesentlig fra Rogaland. Saueholdet utgjorde i 2015 25 300 vinterforede dyr. Jordbruket betyr relativt sett mest i indre strøk, men fylkets viktigste jordbruksarealer finnes i de nedre deler av dalene og på Lista. I de vestre og indre bygdene er saueholdet størst.
Det meste av skogen finnes i de nedre dalene og i heiene mellom disse. Helt ute ved kysten er det mer sparsomt med skog. Det produktive skogarealet er på om lag 2473 kvadratkilometer og utgjør 37 prosent av arealet i fylket. Samlet skogavvirkning til salg og industriell produksjon var i 2013 ca. 258 500 kubikkmeter.
Fiskerier
I 2013 ilandførte fiskerne hjemmehørende i Vest-Agder om lag 25 809 tonn fisk til en samlet førstehåndsverdi av 207,5 millioner kroner. Etter verdi er skalldyrfisket, i vesentlig grad reker, viktigst og stod dette året for 41 prosent av fangsten.
Bare en mindre del av fangsten blir ilandført i fylket. I 2013 ble det således ilandført bare 3849 tonn til en førstehåndsverdi på 128,0 millioner kroner til mottakene i Vest-Agder. Skalldyr har med 66 prosent en større andel av førstehåndsverdien av den ilandførte fangsten i fylket.
Industri
Vest-Agders industri er samlet sett relativt beskjeden i landsmålestokk, men betyr mye innenfor enkeltbransjer. Fylket hadde 12 728 sysselsatte i industri og bergverk i 2013, 5,3 prosent av næringens sysselsetting på landsbasis. Industrien er for en stor del konsentrert til tettstedene langs kysten, samt i Vennesla, Lyngdal og Kvinesdal; særlig dominerer Kristiansandsområdet (Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne) med hele 65 prosent av fylkets sysselsetting i industri 2013. Viktigste bransje i fylket er verkstedindustrien med i alt 56 prosent av samlet sysselsetting i industri (2013), hvorav produksjon av maskiner og utstyr/maskinreparasjoner og -installasjoner har 40 prosent alene. I denne bransjen merkes blant annet Reber Schindler Heis A/S, Norges største heisbedrift.
Fylket har ellers lang tradisjon med produksjon av metaller, en bransje som 2013 hadde vel 11 prosent av industrisysselsettingen. Innen denne bransjen merkes Glencore Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk A/S), en internasjonalt betydelig produsent av nikkel og kobolt og Elkem Carbon Fiskaa (tidligere Fiskaa Verk) i Kristiansand, likeledes Alcoa Lista - Norway og aluminiumforedlingsbedriften Benteler Automotive i Farsund og Eramet Norway Kvinesdal (tidligere Øye smelteverk) i Kvinesdal. Av spesiell karakter er produksjonen av superren aluminium ved Vigeland Metal Refinery, en tradisjonsrik bedrift i Vennesla.
Fremveksten av kraftkrevende industri skyldes i betydelig grad utviklingen av vannkraftressursene i fylket. Aluminiumsverket på Lista og smelteverket i Kvinesdal er således basert på utbyggingen av Sira- og Kvinavassdragene fra 1950-årene og fremover, en kraftutbygging som også har betydd mye for den kraftkrevende industrien for øvrig. Andre betydelige industribransjer er (andel av industriens sysselsatte 2013): næringsmiddelindustri og trelast-/ trevareindustri (begge ni prosent; i førstnevnte merkes produksjon av iskrem, bryggeri, slakterier mv. og i sistnevnte Huntonit AS, tidligere Norsk Wallboard AS, og adskillig trevareindustri i de indre bygdene, særlig i Lyngdal, Vennesla og Audnedal); videre merkes gummi-/plast-/mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk-/farmasøytisk industri (begge bransjer fem prosent), førstnevnte særlig i Kristiansand, mens sistnevnte domineres av GE Healthcare i Lindesnes.
Tekstil-/bekledning-/lærvareindustri har tradisjonelt hatt en relativt høy andel av industriens sysselsetting, men hadde 2013 mindre enn to prosent av industriens ansatte. Fylket har ikke lenger bergverksdrift av betydning; inntil 1973 var det betydelig drift på molybden i Knaben gruver i Kvinesdal.
Energi
Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett opprinnelig eid av Kristiansand Energiverk AS og Vest-Agder Energiverk, senere sammensluttet i Agder Energi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Agder Energi.
I Vest-Agder var produksjonen av elektrisk energi i 2011 8204 gigawatt-timer, GWh, mens nettoforbruket var 5892 GWh. Basert på midlere årsproduksjon stod Vest-Agder med 9813 gigawatt-timer i 2012 for omlag 7,5 prosent av vannkraftverkenes årlige produksjon her i landet.
Det aller meste av produksjonen foregikk per 2012 i vassdragene (midlere årsproduksjon 2012): Otra med 847, Mandalselva med 1679 og Sira inkludert overføringer fra Kvina 6475 GWh. Gjenværende utbyggbar vannkraft i fylket er beregnet til cirka 1021 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette er 3,6 prosent av landets totale gjenværende potensial. 1050 GWh er per 2012 vernet.
Tjenesteyting
De tjenesteytende næringene har i Vest-Agder som i landet for øvrig hatt den største sysselsettingsveksten de siste tiårene. Av fylkets arbeidsplasser 2014 hørte 72,4 prosent til disse næringene. Det er en noe mindre andel enn i landet som helhet som hadde 77,0 prosent. Største enkeltnæring etter sysselsetting er offentlig administrasjon og tjenesteyting med 34,2 prosent av fylkets arbeidsplasser (34,3 prosent i landet som helhet).
Vest-Agder har 1,6 prosent av engrosomsetningen i landet, 2,8 prosent av omsetningen i forretningsmessig tjenesteyting og 2,1 prosent av omsetningen i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (2013) mot 3,5 prosent av landets folkemengde (2015). For detaljhandelen ligger fylkets andel av omsetningen (3,6 prosent 2013) på linje med andelen av landets folkemengde.
Turisme
Vinterturismen er i vekst, med turistsentre og alpinanlegg blant annet i Sirdal, Kvinesdal og Åseral, men fortsatt er Agderfylkene sommerferiefylkene fremfor noen. Skjærgården i Vest-Agder er tett bebygd med hytter og ferieanlegg. I 2014 hadde fylkets hoteller, gjestgiverier med videre til sammen 582 000 gjestedøgn, som var 3,3 prosent av landets gjestedøgn. Hele 86 prosent var norske turister.
Av fylkets mange turistattraksjoner kan nevnes Lindesnes med fyrtårn (vedrørende Norges sørligste punkt på fastlandet, se Lindesnes halvøy), Christiansholm fort og Dyreparken i Kristiansand, de gamle bygningsmiljøene i Ny-Hellesund, Loshavn og Svinør og de nedlagte gruvene i Knaben. Også Tonstad kraftverk er et godt besøkt turistmål, likeledes veteranjernbanen som trafikkerer den sørligste delen av Setesdalsbanen i Vennesla, Grovane–Røyknes.
Samferdsel
Sørlandsbanen går øst–vest gjennom fylket et stykke innenfor kysten. De mange nord–sørgående dalene har nødvendiggjort en rekke lange tunneler mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, blant annet landets fjerde og femte lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. Fra 2015 har Kristiansand ti daglige forbindelser med Stavanger og ni med Oslo.
E 18/E 39 (E 18 øst for Kristiansand) går gjennom fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de største tettstedene unntatt Farsund og Vennesla. I nord går fylkesvei 42 Arendal–Egersund gjennom fylket, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riks- og fylkesveier som binder de indre strøkene sammen med kystområdene. Viktigst er Setesdalsveien (riksvei 9, Kristiansand–Haukeligrend) og riksvei 41 (Kristiansand–Brunkeberg) som begge forbinder E18/E 39 med E 134 over Haukeli.
Ellers merkes en del viktige lokalforbindelser mellom kyststrøkene og fylkesvei 42 i nord: fylkesvei 466 fra Flekkefjord, fylkesvei 465 fra Liknes i Kvinesdal, fylkesvei 43 fra Farsund og Lyngdal, fylkesvei 460 fra Lindesnes, fylkesvei 455 fra Mandal og fylkesvei 405 fra Kristiansand og Vennesla.
Vest-Agder hadde i 2013 3980 kilometer offentlige veier, 4,2 prosent av landets veinett. Av dette er 237 km riks- og europaveier. Kristiansand har fergeforbindelse til Danmark. Kjevik flyplass ved Kristiansand har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Flyplassen på Lista har bare charter- og godstrafikk.
Kommuner
| Areal (km²) | Innbyggere 2015 | |
|---|---|---|
| Kristiansand | 277 | 87 446 |
| Mandal | 223 | 15 437 |
| Farsund | 263 | 9 596 |
| Flekkefjord | 544 | 9 069 |
| Vennesla | 384 | 14 095 |
| Songdalen | 216 | 6 354 |
| Søgne | 151 | 11 217 |
| Marnardal | 395 | 2 294 |
| Åseral | 888 | 925 |
| Audnedal | 251 | 1 750 |
| Lindesnes | 316 | 4 880 |
| Lyngdal | 391 | 8 335 |
| Hægebostad | 462 | 1 693 |
| Kvinesdal | 962 | 5 948 |
| Sirdal | 1 555 | 1 838 |
| I alt | 7 277 | 180 877 |
Største tettsteder
| Innbyggere 2014 | |
|---|---|
| Kristiansand | 59 681 |
| Korsvik | 16 335 |
| Vennesla | 12 242 |
| Mandal | 10 644 |
| Søgne | 8 907 |
| Flekkefjord | 5 954 |
| Lyngdal | 4 718 |
| Skålevik | 3 308 |
| Farsund | 3 248 |
| Liknes | 2 405 |
| Nodeland | 2 137 |
| Vanse | 1 981 |
| Vigeland | 1 461 |
| Strai | 1 332 |
| Nodelandsheia | 1 152 |
| Vestbygda | 1 105 |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1, Finn boken
- Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6, Finn boken
- Vest-Agder fylke 1837–1937, 1937, Finn boken