Utflod er væske som siver ut fra skjeden. Normal utflod smører, renser og beskytter skjeden mot infeksjoner. Infeksjoner og andre sykdommer i skjeden og livmorhalsen kan føre til endringer i utflodens mengde, farge, lukt og konsistens.
vaginalutflod, vaginalsekret, fluor vaginalis
Utflod fra skjeden begynner vanligvis i puberteten. Mengde, farge, lukt og konsistens av utflod varierer fra person til person, i ulike perioder av livet og gjennom menstruasjonssyklus. Utseende til normal utflod kan påvirkes av en rekke faktorer, som samleie, spesielt uten bruk av kondom, og bruk av prevensjon eller antibiotika.
Vanligvis er mengden cirka 1-3 ml per døgn. Utseende varierer fra slimete, glatt og blank, til tykkere, seigt og hvitt eller gult. Utflod har vanligvis en sur lukt.
Utflod inneholder celler fra slimhinnen i skjeden, hvite blodceller, flere ulike typer bakterier og væske som skilles ut fra kroppen. Væsken siver ut fra slimhinnen i skjeden og skilles ut fra kjertler i livmorhalsen. I tillegg inneholder utflod sekret fra livmorslimhinnen og egglederne, fra de bartholinske kjertlene og andre små kjertler i skjedeåpningen.
Utflod inneholder en rekke aminosyrer og proteiner, deriblant immunglobuliner, som spiller en rolle i skjedens immunforsvar. Det inneholder også karbohydrater, både glykogen og småmolekylære karbohydrater som glukose, maltose og fruktose.
Sekretet fra livmorhalsen forandrer seg ofte karakteristisk gjennom menstruasjonssyklusen. Siden utflod varierer stort mellom ulike personer og påvirkes av flere ulike faktorer, vil ikke karakteristisk utseende av utflod alltid være entydig med spesifikke deler av syklus.
I dagene rett etter menstruasjon er det vanligvis mindre utflod. Rett før eggløsning øker mengden, og utfloden blir glassklar, seig og likner eggehvite. Det skyldes økt sekresjon fra kjertlene i livmorhalsen. Utfloden ved eggløsning kalles trådtrekkende, det vil si at det ikke slipper hvis man tar det mellom tommelfinger og pekefinger og trekker det ut.
Etter eggløsning, øker hormonet progesteron, og utfloden endres til mindre seigt, tykkere og mer kremete. Hvis det trekkes ut mellom fingrene vil det ikke kunne strekkes som ved eggløsning. Under menstruasjon er utfloden blandet men menstruasjonsblod.
Utflod inneholder bakterier fra skjedens normalflora. Normalfloraen består vanligvis hovedsakelig en type melkesyrebakterie (laktobasiller). Disse bryter ned glykogen til melkesyre som gjør utfloden sur (pH 3,8–4,5). Sykdomsfremkallende bakterier har mindre sjanse for å overleve ved sur pH. Derfor er melkesyrebakteriene nyttige bakterier som beskytter skjeden mot infeksjoner.
Normalfloraen påvirkes av ulike faktorer som alder, seksualpartnere, pH og hormoner, blant annet østrogen. Etter overgangsalderen blir det færre melkesyrebakterien, og utfloden blir dermed mindre sur.
Andre bakterier som normalt finnes i skjeden er Staphylococcus epidermidis, difteroider, Bacteroides og peptokokker. Soppen Candida albicans kan også være en del av skjedens normalflora uten å gi plager som soppvaginitt.
Utfloden holder skjeden ren. Væsken som siver ut, drar med seg ulike partikler og små fremmedlegemer så disse fjernes fra skjeden. Dette likner måten øynene holdes rene med tårevæske og blunking.
Tiltak for å vaske eller skylle skjeden er ikke nødvendig. Dette kan føre til at slimhinnen tørker og den normale bakteriefloraen endres. Risikoen for bakteriell vaginose og soppvaginitt økes dersom man skyller eller vasker inne i skjeden. Bruk av såpe som pH-nøytral intimsåpe, vil også øke risikoen for dette.
Ulike prevensjonsmidler kan føre til endring av utflod. Noen typer hormonell prevensjon hindrer eggløsning og påvirker menstruasjonssyklus slik at utfloden har et liknende utseende gjennom hele menstruasjonssyklus. Noen opplever økt mengde blank utflod som en bivirkning av kombinasjonspreparater. Dette er ufarlig. Andre typer prevensjon kan forsøkes dersom man opplever dette som plagsomt.
Under graviditet er det helt normalt å oppleve økt mengde tykkere og hvit utflod. Dette skyldes hormonelle endringer og økt blodforsyning i skjeden.
Unormal utflod er en svært vanlig plage. Plagene kan gå over av seg selv og trenger da ingen behandling. Unngåelse av skylling i skjeden og bruk av såpe i vulva, kondombruk, luftige klær, undertøy i bomull og vask av undertøy på 60 grader kan bidra til å forebygge utflodsplager.
Ubalanse i skjedens normalflora kan gi endringer i utfloden. I mange tilfeller skyldes dette for få melkesyrebakterier. Dette fører til at pH øker slik at andre bakterier trives bedre og øker i antall.
Bakteriell vaginose er den vanligste årsaken til unormal utflod. Ved bakteriell vaginose blir utfloden ofte gråhvit, tynn med en fiskeaktig lukt. Dette skyldes overvekst av anaerobe bakterier, oftest Gardnerella vaginalis. Plagene merkes gjerne mest hvis skjedens pH øker, for eksempel hvis det er menstruasjonsblod eller sæd i skjeden.
Soppvaginitt er en infeksjon med soppen Candida albicans. Det fører til kløe i skjeden og tyktflytende, hvit, klumpete utflod.
Aerob vaginitt skyldes overvekst av aerobe bakterier. Det gir kraftig gulaktig utflod, irritasjon av ytre kjønnsorganer og smerter ved samleie.
Cytolytisk vaginose skyldes overproduksjon av melkesyrebakterier. Det gir kornet, hvit utflod, smerter, kløe, svie.
Gonoré kan føre til pusslignende utflod fra livmorhalsen. Men, cirka halvparten av gonorétilfeller i skjeden forekommer uten symptomer.
Ved klamydia er det mer typisk med uregelmessige småblødninger enn med økt utflod. Infeksjon med Trichomonas vaginalis kan gi en gulgrønn, skummende utflod.
Livmorhalskreft fører også til økt utflod. Utfloden er ofte blodig og kommer typisk – eller øker – etter samleie på grunn av berøring av livmorhalsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.