Livmoren ligger som regel nesten vannrett inn over blæren med toppen (fundus) pekende fremover. Ved denne stillingen er det en vinkel på cirka 120° mellom livmorkroppen og livmorhalsen. Vinkelen kan være større, slik at livmoren rettes mer eller mindre opp i forlengelse av skjeden, og hos noen kvinner er den så stor at fundus peker bakover mot endetarmen (retrofleksjon).
Livmorhalsen er den nedre, smalere tredjedelen av livmoren som stikker ned i skjedens bakre del. Den er bygget som et rør av glatt muskulatur.
cervix uteri
Innvendig er livmorhalskanalens slimhinne kledd med sylinderepitel og slimproduserende kjertler.
Anatomisk kan man dele inn livmorhalsen i tre deler:
Livmorhalskanalens åpning på livmortappen kalles ytre mormunn (ostium uteri). Indre mormunn (isthmus uteri) er overgangen mellom livmorhalskanalen og livmorhulen (cavitas uteri).
Livmorhalsen dreneres av ulike lymfeknuter i bekkenområdet (nodi lymphatici externi, interni & communes).
Eggstokk og eggleder sett forfra. Eggstokken i grått midt i bildet.
Livmortappen kalles også portio og er synlig ved gynekologisk undersøkelse. Overflaten på livmortappen er glatt og kledd med flerlaget plateepitel. Den kalles gjerne ektocervix.
Midt på livmortappen er den ytre mormunnen, som er inngangen til livmorhalskanalen. Åpningen er bare rundt en millimeter stor. Inngangen danner en jevnt rund grop hos kvinner som ikke har født barn (nullipara), men blir tverrspaltet etter én (unipara) eller flere fødsler (multipara).
Livmorhalskanalen har et uregelmessig, tykt sylinderepitel med kjertler som skiller ut slim. Denne delen kalles endocervix.
Slimproduksjonen forandrer seg gjennom menstruasjonssyklusen. Slimet blir tynnere og mer vanndig nær eggløsningen, og muliggjør da passasje for eventuelle sædceller. Slimet danner ellers en propp som lukker livmorhalskanalen og beskytter livmoren mot inntrengende bakterier.
I området rundt ytre mormunn, hvor livmorhalskanalens sylinderepitel går over i livmortappens flerlagete uforhornete plateepitel, er det vanlig å ta celleprøver ved gynekologiske undersøkelser.
Ved gynekologiske undersøkelser blir livmortappen undersøkt for synlige forandringer som sår eller utvekster, og utflod. Det tas gjerne en celleprøve i ledd av screeningprogrammet for livmorhalskreft.
Grensen mellom den slimhinnen i skjeden og livmorhalsen varierer. Når man kommer i kjønnsmoden alder, kan slimhinnen fra livmorhalskanalen forskyves utover mot skjeden. På denne måten kommer noe av den indre, ofte rødfargete slimhinnen fra livmorhalsen til syne over portio. Dette kalles ektopi og omtales noen ganger feilaktig som «sår på livmoren».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.