feromon – Store medisinske leksikon

Feromon. Den kjemiske strukturformel til feromonet sirenin, som skilles ut av de hunnlige gametene (kjønnscellene) hos en art i algesoppslekten Allomyces for å tiltrekke de hannlige gametene. Molekylet har fått navn etter sirenene i Odysseen, som tiltrakk sjømenn med uimotståelig sang. Sirenin er effektivt i en konsentrasjon på 24 pikogram per milliliter vann, og er spesifikt bare for den nevnte arten. Andre feromoner kan spres i luften, og avgis av pattedyr som f.eks. hjort og elg.

Feromon.

Av Anne Langdalen, KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Feromoner er kjemiske signaler som brukes til å kommunisere med andre individer av samme art. Her illustrert med en sommerfugl hunn som frigjør et kjønnsferomon for å tiltrekke seg en hann. Avstanden mellom dem kan være mye større enn illustrert på figuren.

Feromoner frigjøres av et individ for å påvirke et annet

Av Lene Martinsen/BioRender.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Feromon er kjemiske stoffer som avgis av en organisme til omgivelsene og fører til en bestemt reaksjon eller utvikling hos de individene av samme art som mottar det. Feromoner er kjemiske signalstoffer, og er budbringere i mange kjemiske kommunikasjonssystemer hos dyr, men finnes også hos alger og planter.

Faktaboks

Uttale: feromon
Etymologi: av gresk ferein, ‘bære’, og hormon
Også kjent som: engelsk pheromone

Feromoner har mange ulike funksjoner. Eksempler er feromoner som brukes for å tiltrekke seg en partner, alarmferomoner som gjør sosiale insekter oppmerksomme på farer mot kolonien, eller feromoner som brukes som spor for å lede andre individer til mat (stimerkingsferomoner)

Feromoner er funnet og studert i mange dyregrupper som insekter, fisk og pattedyr. Det er usikkert om feromoner finnes hos mennesker.

Feromoners virkemåte

Feromonene sendes ut anonymt, det vil si at avsenderen ikke signaliserer til et bestemt individ, men til individer av samme art. Feromonet er også identisk i alle avsendere, for eksempel vil alle kjønnsmodne hunner av en bestemt sommerfugl sende ut det samme feromonet. Mengden feromon kan variere fra individ til individ. Feromoner har effekt selv i meget stor fortynning.

Reaksjonen til mottakeren er som regel en medfødt respons for den arten det gjelder. Noen feromoner er spesifikke for bestemte stadier av livssyklusen (paring og reproduksjon), andre kan avhenge av bestemte situasjoner (trusler mot kolonien).

Feromoner og lukt er ikke det samme, men det overlapper fordi det ofte er lukt- og/eller smakssansen som registrerer feromonet. Hos noen arter virker feromonet direkte på hjernen eller andre vev, ikke via lukt- eller smaksorganer. Mange insekter lukter med antennene (følehorn) som har bittesmå sansehår.

Produksjon av feromoner

De fleste dyr lager og skiller ut feromoner fra bestemte kjertler. Det er et stort mangfold av disse kjertlene. For eksempel er det funnet over 40 anatomisk ulike kjertler blant maur og flere hundre forskjellige feromoner. Noen kan bruke kjemiske stoffer plukket opp fra miljøet slik som en del sommerfugler. De bruker dem enten direkte videre eller til å lage andre kjemiske stoffer. Noen bruker kjemikalier laget av bakterier, for eksempel en ørkengresshoppe (vitenskapelig navn Schistocera gregaria) som bruker et kjemisk stoff bakterier i tarmen lager og skiller ut med avføring.

Et feromon kan bestå av kun én type kjemisk molekyl eller en blanding av ulike molekyler. Begrepet feromon brukes om begge deler, men noen velger å kalle blandinger for multikomponente feromoner eller feromonblandinger.

Den kjemiske strukturen på mange feromoner er kjent, og de kan brukes som biologiske midler mot skadeinsekter.

Typer av feromoner

Definisjonen av feromoner inkluderer både at en avsender sender de ut og at feromonet påvirker mottakerens adferd eller utvikling, Feromoner er ikke det samme som at et bestemt individ lukter annerledes enn et annet individ. Dette siste kalles ofte en signatur miks (eng. signature mix).

De kan grupperes som utløsende og induserende.

Utløsende feromoner

De utløsende feromonene virker direkte på mottagerens nervesystem, hvor det ofte er spesifikke reseptorer for feromoner, og fører til en umiddelbar reaksjon. Eksempler er stoffer som sommerfuglhunner avgir for å tiltrekke hanner i paringstiden, og substanser som pattedyr avsetter i terrenget for å markere grenser for sine territorier.

Induserende feromoner

De induserende feromonene fører til endringer hos mottakeren over lengre tid. Hos sosiale insekter som termittmaur og bier avgir dronningen slike feromoner som regulerer kastedannelsen og den sosiale struktur i samfunnet. I Norge er granbarkbillens feromon påvist og utnyttet i bekjempelsen av billens herjinger i skogen.

Feromoner kan virke både utløsende og induserende. For eksempel et feromon hos hannmus som tiltrekker hunner og gjør andre hanner aggressive (utløsende), men også virke på unge hunner ved å akselerere puberteten (induserende).

Annen klassifisering

Feromoner kan også klassifiseres etter mottagerens reaksjon. De kalles da kjønnsferomoner, aggresjonsferomoner, panikkferomoner, stimerkingsferomoner og så videre.

Kjønnsferomoner

Kjønnsferomoner skal påvirke det motsatte kjønn og føre til paring og reproduksjon. Noen virker langt unna for å tiltrekke seg en partner, andre virker nærmer for å få i gang paringen. Alle insektgrupper (ordener) har kjønnsferomoner. De utviklet seg tidlig i insektenes evolusjonshistorie.

Aggregeringsferomoner

Aggregeringsferomoner gjør at individer av samme art samler seg. Dette kan også være fordi de skal pare seg, men virker på en litt annen måte enn kjønnsferomoner ved at det virker på begge kjønn. En annen funksjon kan være at individer kommer sammen for å overleve bedre i kulde slik som hos marihøner.

Vertsmarkeringsferomoner

Vertsmarkeringsferomoner brukes for å markere at en vert er opptatt, for eksempel et insekt som er parasitt på en frukt kan sende ut feromoner som hindrer andre individer av samme art å parasittere samme frukt.

Alarmferomoner

Alarmferomoner advarer om fare og kan føre til adferd som hindrer angrep fra predator eller som fører til flukt fra stedet. Disse feromonene er vanlige blant insekter og akvatiske organismer. For eksempel kan ulike arter av fisk, bløtdyr og pigghuder sende ut feromoner når de blir skadet for å advare andre individer innen samme art.

Feromoner hos sopp

Feromoner er kjent hos en rekke ulike sopparter. Et eksempel er vanlig gjær (Saccharomyces cerevisiae), som er en encellet organisme der to ulike celletyper må møtes for seksuell reproduksjon. Disse cellene kommuniserer med feromoner for å få det til. Gjærsopp kan også formere seg aseksuelt, ved deling.

Feromoner hos alger

Feromoner er kjent hos mange alger, blant annet grønnalger, kiselalger og brunalger. Feromoner hos alger består av mange ulike kjemiske stoffer, som er forskjellige hos de ulike algetypene.

Brunalger veksler mellom en fastvokst, diploid generasjon på bunnen av grunne havområder, og en haploid generasjon som kan flyte rundt i vannmassene (generasjonsveksling). De haploide brunalgene kan kommunisere med feromoner for å møtes og pare seg.

Historikk

Det første feromonet ble identifisert i 1959 av kjemikeren Adolf Butenandt. Det kom fra sommerfuglen silkespinner (vitenskapelig navn Bombyx mori) og fikk navnet bombykol. Det var etter dette man begynte å bruke begrepet feromon.

Selv om det var første gang man oppdaget og beskrev et feromon i 1959, var ikke ideen om kjemisk kommunikasjon ny. For eksempel skrev Charles Darwin om kjemiske signaler som et resultat av seksuell seleksjon hos dyr som sommerfugler, pytonslanger, krokodiller, geiter og elefanter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Formering

Lene Martinsen

Ph.d. i evolusjonsbiologi og genetikk, Oslo universitetssykehus