Person i romdrakt på utsiden av en stor metallkonstruksjon. I bakgrunnen ser man Jorda. Rundt er det svart verdensrom.
En astronaut som jobber på utsiden av Den internasjonale romstasjonen med å installere en ny modul.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den internasjonale romstasjonen er en stor romstasjon som går i bane rundt Jorda. Her kan astronauter oppholde seg i flere måneder av gangen. Ofte kalles stasjonen ISS. Det er en forkortelse av det engelske navnet International Space Station.

Ombord i ISS er det nesten ingen tyngdekraft. Det gjør at astronautene er vektløse og svever rundt.

ISS er et samarbeid mellom USA, Japan, Canada, Russland og Europa, inkludert Norge.

Utforming og bygging

Astronautene på ISS må trene mye for å holde kroppen i form. Her løper Suni Williams på tredemølle. Strikker gjør at hun trekkes ned mot løpebåndet, og ikke svever av gårde.

Romstasjonen er omtrent like stor som en fotballbane. Den består av rundt 40 forskjellige seksjoner, plattformer og utstyr. Den har 4 sett med solcellepaneler som gir strøm.

ISS ble bygd i verdensrommet ved at én og én del ble fraktet opp med raketter og deretter satt sammen. Byggeprosessen begynte i 1998 og varte helt til 2011. Fortsatt er det mange ting som skiftes ut.

Det er planlagt at ISS skal brukes til rundt 2030. Etter dette vil seksjonene bli koblet fra hverandre og bli styrt nedover mot Jorda, slik at de brenner opp i atmosfæren.

Bane

ISS går i bane rundt Jorda, rundt 400 kilometer over overflaten. Farten er 27 000 kilometer i timen. Den går 16 runder rundt Jorda hvert døgn. Det betyr at astronautene ombord ser 16 soloppganger og solnedganger hvert døgn.

Iblant må ISS endre litt på banen for ikke å krasje med romsøppel.

Bosted i rommet

Astronauter forsker på mange forskjellige ting om bord på ISS. Blant annet ser de på hvordan planter vokser i vektløshet.

De første astronautene kom til ISS i 2000. Siden den gang har det alltid vært astronauter der. Det pleier å være syv stykker om gangen. Det er forskjellig hvor lenge de er der, fra noen dager til over et år. Det er vanligst å være der et halvt år.

Det blir levert tanker med oksygen til ISS, slik at astronautene får luft til å puste. Det blir også sendt opp mat og vann. Alle væsker resirkuleres så godt det er mulig. For eksempel blir tiss renset, så astronautene kan bruke vannet på nytt.

Astronautene har et tett tidsskjema. De må trene to timer hver dag for å holde kroppen i form. Mesteparten av tiden bruker de til å forske og gjøre reparasjoner. Noen ganger er de på utsiden av romstasjonen for å fikse ting der. Det kalles en romvandring.

Når de skal sove, har de små rom der de pakker seg inn i en sovepose som er festet fast, slik at de ikke svever av gårde.

Forskning i vektløshet

Hovedmålet med ISS er å forske på hvordan vektløshet påvirker mennesker, planter, dyr og materialer. Det blir også testet ut ny teknologi. Det gir ny kunnskap som kan komme til nytte på Jorda, og som er viktig når mennesker skal reise videre utover i verdensrommet.

Det er også instrumenter og kameraer på ISS som blir brukt for å forske og følge med på Jorda.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Arvid Bertheau Johannessen
Norsk romsenter