Alt du trenger å vite om korn
Mange tar det daglige brødet for gitt og tenker sjelden over kornet det er laget av. Foto: Frolova_Elena / iStock
Mange tar det daglige brødet for gitt og tenker sjelden over kornet det er laget av. I en ny serie på syv faktaark kan du lære mer om korndyrking.
NIBIO har nylig publisert en komplett veiledning i form av en serie med syv faktaark som beskriver hele prosessen fra planlegging til innhøsting. Veiledningen er allerede distribuert til alle kornprodusenter som er medlem i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).
Kornprodukter er svært viktig både i ernæringsmessig og beredskapsmessig sammenheng. Mesteparten av kornproduksjonen i Norge brukes som dyrefôr, men i gode avlingsår går en stor andel av kornet også til matmel. Kornproduksjonen er svært avhengig av stabile klimaforhold og flaks med været.
Oppdatert kunnskap
Norge har en målsetning om å øke selvforsyningsgraden av mat til 50 prosent. Det er utfordrende nok i utgangspunktet, gitt vår plassering i verden. I tillegg er klimaendringene en joker som alle må forholde seg til.
â Klimaet er i endring. Det skaper nye utfordringer, men ogsÃ¥ noen nye muligheter for kornproduksjonen. Høyere temperatur kan gi lengre vekstsesong, men mer ekstremnedbør, perioder med tørke og ustabile vintre krever tilpassing i agronomi og dyrkningsteknikk, forteller NIBIO-forsker Therese Birkeland Fossøy.
Hun har hatt hovedansvaret for de syv faktaarkene.
â Hensikten med disse faktaarkene er Ã¥ tilby oppdatert informasjon og praktisk rettet dyrkningsveiledning til kornproduksjon i Norge. De skal gi lett tilgjengelig informasjon om hvordan korndyrking kan bidra til Ã¥ opprettholde eller øke matproduksjon, fortsetter forskeren.
Faktaarkene skal være et nyttig verktøy for kornbønder og rådgivere, og de kan også brukes som undervisningsmateriell for videregående skoler og høyere landbruksfaglig utdanning.
â I de nye faktaarkene er agronomien sett i lys av de nye klimaforholdene, og med dyrkningsteknikk som skal ivareta produksjonsressursene og som kan gjennomføres med god ressursbruk. Eksempler pÃ¥ klimatilpassinger er nye rutiner eller hensyn ved jordarbeiding, delt gjødsling for Ã¥ minske risikoen for tap av næringsstoffer, og drenering. Det er ogsÃ¥ flere hensyn Ã¥ ta ved valg av art og sort, og det mÃ¥ velges strategier for Ã¥ hÃ¥ndtere etterrenning og høsting av vanskelig vare. Ny gjødselforskrift er ogsÃ¥ noe det er tatt hensyn til, forteller Birkeland Fossøy.
à rets gang
Faktaarkene dekker alt som har med korndyrking å gjøre, fordelt gjennom hele året.
â Vi har inndelt disse faktaarkene tematisk etter vekstsesongen og kornets utviklingsstadium. Det første handler om planlegging av vekstsesongen, der vi blant annet tar for oss arts- og sortsvalg, sÃ¥kornkvalitet og gjødslingsplanlegging. SÃ¥ følger de neste temaarkene vekstsesongen videre, med blant annet mulig bekjempelse av skadedyr og sykdommer, delgjødsling og mye annet. Det nest siste omhandler kornet etter tresking, med tørking, lagring og kornkvalitet. Og helt til slutt er det et eget temaark om dyrking av høstkorn, fortsetter forskeren.
KONTAKTPERSON
2025 var et godt kornår
De endelige tallene for Ã¥rets kornsesong publiseres av SSB og er ikke tilgjengelig før neste Ã¥r. NIBIO-forsker Annbjørg Kristoffersen, kan imidlertid forteller at det for Ãstlandets del var høye avlinger og korn av god kvalitet i 2025.
â PÃ¥ Ãstlandet var det tidlig vÃ¥ronn og mye av kornet ble sÃ¥dd tidlig under laglige forhold. Resten av vekstsesongen hadde stort sett god fordeling av fint vær, med sol og varme, og perioder med nedbør og litt kjøligere værtype. Ettersommeren og tidlig høst var nedbørfattig, og det var fine forhold for tresking av kornet, forteller Kristoffersen.
Men Norge er et stort land, og slik var det ikke over alt.
â I Trøndelag ble sesongen preget av en veldig vÃ¥t vÃ¥r. Høstkornet som ble sÃ¥dd i fjor høst var fint og frodig utover forsommeren, men vÃ¥rkornet ble sÃ¥dd sent fordi det rett og slett var vanskelig Ã¥ fÃ¥ kommet seg utpÃ¥ og fÃ¥ gjort vÃ¥ronn, oppsummerer Birkeland Fossøy.
Hveteproduksjonen
SeniorrÃ¥dgiver Harald Solberg forteller at det meste av høsthveten kom i hus, mens deler av vÃ¥rhveten ble stÃ¥ende pÃ¥ jordet til inn i den langvarige regnværsperioden Ãstafjells.
â Den høye temperaturen i sommer, kombinert med perioder med regn pÃ¥ høsten, førte til at deler av vÃ¥rhveten mistet matkvaliteten. At avlingene skulle bli gode sammenlignet med 2024, har vi forventet lenge. Hveteavlingene regnes som middels, bÃ¥de for vÃ¥r- og høsthvete. VÃ¥rhveten ble trolig noe hardere rammet av varmen, ettersom kornfyllingen hadde kommet kortere enn hos bygg, avslutter Solberg.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
