Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Til dokument

Sammendrag

Key messages: Multifunctionality should serve as a guiding principle for forest governance and investment, complementing production and conservation objectives. To operationalise this vision, three guiding principles should inform EU and national policies: • Plan and manage at the landscape level balancing production, biodiversity, climate adaptation and social needs in complementary ways. Policies should support a diversity of management practices. • Align sectoral policies to ensure coherence between forestry, energy, biodiversity, climate and social objectives. • Reward and support multifunctionality explicitly through advisory programmes, certification systems, and financial mechanisms that recognise and support diverse management practices.

Til dokument

Sammendrag

One of the key challenges we face today is the changing climate and its environmental impacts, affecting all life on Earth. Examining historical human responses to climate crises provides insights into resilience and adaptability. Robust data is essential for studying past climate and environmental changes effectively. European climate records covering the past 2000 years reveal a prolonged cooling period, known as the Dark Ages Cooling Period (c. 300–800 CE), punctuated by a pronounced cooling in the mid-6th century. Studies show that these cold intervals are more complex and regionally varied than previously believed. In the 6th century in Norway, archaeological evidence points to crop failures, famine, farm abandonment and changes in social organization in some regions, while others experienced minimal impact during these cold periods. However, southeastern Norway lacks detailed high-resolution paleoclimate and paleoenvironmental reconstructions, limiting our ability to fully understand these events. This thesis aims to enhance understanding of climate, environmental, and societal dynamics in southeastern Norway over the past 2000 years, focusing on the Dark Ages Cold Period (c. 300–800 CE), through sediment analysis from Lake Sagtjernet and Lake Ljøgottjern in southeastern Norway. We introduce a μCT scan method for varve counting for Lake Sagtjernet, establishing the first varve chronology from a Norwegian lake, covering c. 4023 years. This chronology enables the first paleoclimate and paleoenvironmental reconstruction from Norwegian varved lake sediments. This reconstruction reveals 2000 years of temperature variability, highlighting a major cooling event—the largest in 2000 years—that aligns with the 6th century cooling event. However, sparse settlements in the first millennium complicate climate impact interpretation at Lake Sagtjernet, while the last millennium shows increased human activities during both warm and cold periods. Reconstructed temperatures between 200 and 1300 CE from Lake Ljøgottjern indicate a notably colder period from 300 to 800 CE, compared to the periods before (200–300 CE) and after (800–1300 CE), identified as the Dark Ages Cold Period. Temperature fluctuations within this cold period significantly influenced agricultural strategies at the more populated Lake Ljøgottjern. Warmer intervals favoring crop cultivation and colder intervals prompting a shift towards livestock farming, illustrating the impact of climatic conditions on societal development.

Sammendrag

Prosjektet «Myr i Rana» ble etablert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Nordlandsforskning, NIBIO, Avinor og Sweco. Formålet var å undersøke den økologiske, kulturelle og klimamessige betydningen av myr på Helgeland, og spesielt knyttet til et pilotprosjekt for flytting / relokalisering av myr i tilknytning til utbyggingen av ny lufthavn på Mo i Rana.

Sammendrag

Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.

Sammendrag

Rapporten synliggjør egenskaper og verdier knyttet til de blågrønne strukturene i Sandnes kommune. Med blå strukturer menes arealer som omfatter bekker, elver, overvannsløsninger, samt strandsonen. Grønne strukturer inkluderer vegetasjon i form av trær, busker og feltsjikt i og omkring bebyggelse, samt skogkledde områder. I denne rapporten benyttes begrepet blågrønne strukturer som et samlebegrep for disse arealtypene. Kartene skal bidra til økt kunnskap om blågrønne strukturer og deres betydning for økosystemtjenester, klimatilpasning og arealplanlegging.

Sammendrag

Det har etter hvert blitt mange forklaringer på den sviktende kondisjonen til elg i sørlige Skandinavia, hvorav beite ser ut til å ha kommet noe i skyggen. Et unikt datasett understreker at vi på ingen måte bør nedtone betydningen av matfatet.