Veileder om skolegudstjenester
I forbindelse med høytider som jul og påske, har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden. Da kan det oppstå spørsmål om dette er noe alle elever må være med på, om hvilken plass religion og livssyn har i skolen, og hvordan skolene kan sikre gode prosesser for deltakelse på slike arrangementer.
Endringer i veilederen
August og november 2025: Veilederen er revidert for å gjøre regelverket tydeligere. Det er ikke gjort realitetsendringer i innholdet.
Skolen har anledning til å la elevene delta på skolegudstjeneste. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å avgjøre om de vil tilby deltakelse eller ikke. Denne veilederen belyser rammene for å tilby gudstjeneste i skoletiden. Veilederen gjelder også for skoler som er godkjent etter privatskoleloven, med unntak av skoler godkjent på religiøst grunnlag.
Skolegudstjenester kan gi historisk og kulturell innsikt og forankring
Alle elever, uavhengig av bakgrunn og religion, skal få oppleve og lære om tradisjoner som er viktige i Norge.
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det står i læreplanverkets overordnede del for grunnskoleopplæringen, kapittel 1.2. Å la elevene delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider i undervisningstiden, kan være en del av dette.
Skolegudstjenester er ikke i strid med forbudet mot forkynning
Opplæringen skal ikke være forkynnende. Det står i opplæringsloven § 14-5. Det betyr blant annet at undervisningen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, selv om den skal gi kunnskap om tro, religion og livssyn. Å la elevene delta på en skolegudstjeneste, besøke en moske under eid eller en human-etisk seremoni i skoletiden, regnes ikke som forkynning eller religionsutøving. Slike deltakelser kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, men kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.
Rett til fritak fra skolegudstjenester
Opplæringsloven § 14-6 gir elever rett til fritak fra aktiviteter i skolen som de med rimelig grunn opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget, eller som de opplever som støtende eller krenkende. Fritaksregelen kan bidra til å unngå konflikter i grenselandet mellom det som fra skolens side ikke blir regnet for å være religionsutøvelse, men som for den enkelte kan oppleves som det.[1] Skolegudstjeneste kan være et eksempel på en slik aktivitet. Det samme gjelder for øving og andre forberedelser til skolegudstjenester og juleavslutninger.
Fritaket forutsetter en skriftlig melding fra eleven eller foreldrene, men det er ikke nødvendig med noen begrunnelse. Foreldrene gir skriftlig melding om fritak fram til eleven har fylt 15 år. Elever som har fylt 15 år skal gi melding selv. Det følger av opplæringsloven § 24-5.
For å sikre at fritaksretten er reell, må skolen sørge for at foreldre og elever får informasjon om at det tilbys deltakelse på skolegudstjeneste, om selve fritaksretten og hvordan den brukes i praksis. Det følger av opplæringsloven § 10-8.
Les mer informasjonsplikten.
Alternativt tilbud til skolegudstjeneste
Kommunene og fylkeskommunene kan ikke frita elever fra kompetansemål i læreplaner for fag. Det står i opplæringsloven § 14-6. Elever som får fritak fra for eksempel skolegudstjeneste, skal derfor ha annen opplæring med tilsvarende faglig innhold.
Kravet om opplæring med tilsvarende faglig innhold betyr at kommunene og fylkeskommunene må sørge for at de som får fritak, får muligheten til å tilegne seg den samme kunnskapen som de andre elevene, men på en annen måte. Skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, må derfor tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta på gudstjeneste. Dette skal være noe annet enn en gudstjeneste, men det alternative tilbudet skal også være et pedagogisk opplegg der elevene lærer om kultur og tradisjoner i Norge. Det skal være et planlagt tilbud, og i tråd med opplæringsloven § 10-8 skal skolen gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er.
Eksempler på alternative tilbud er temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter knyttet til kultur og tradisjoner for ulike høytider i løpet av året.
Hensyn ved planlegging og gjennomføring av skolegudstjeneste
- Selve skoleavslutningen bør ikke være en skolegudstjeneste. Skolens juleavslutning, med for eksempel juletregang og nissefest, er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.
- Skolen bør involvere elevene/foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt tilbud. Dette kan for eksempel gjøres i skolens brukerorgan. Les mer om elevenes og foreldrenes rett til medvirkning i vår artikkel om skoledemokratiet.
- Skolen skal gi informasjon til alle elever/foreldre i god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi informasjon om det alternative tilbudet til elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.
Sak i Stortinget våren 2018, ref. Dokument 8: 63 S (2017–2018) og Innst. 192 S. (2017–2018).