Gå til hovedinnhold

FN-konvensjonen

Vårt arbeid bygger på FN-konvensjonene som både stadfester individets grunnleggende menneskerettigheter og at alle mennesker har samme menneskeverd.

Vårt mål

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter skal realiseres, slik at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter i praksis.

50 %

funksjonshemmede er nesten dobbelt så utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn andre

Kilde: Fafo-rapport 2024:19

~40 %

blant personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de har opplevd diskriminering

Kilde: SSB Livskvalitetsundersøkelsen

Det er godt dokumentert at funksjonshemmede utsettes for mer alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre grupper. Dette gjelder både i Norge og andre land. Til tross for dette har funksjonshemmedes menneskerettigheter fått lite oppmerksomhet blant beslutningstagere, i litteraturen og i samfunnet. Etter opprettelsen av FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2006, har det imidlertid blitt stadig større oppmerksomhet rundt og interesse for funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.

Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikk utforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner.

I 2026 ble CRPD tatt inn i norsk lovgivning, og funksjonshemmedes organisasjoner fikk gjennomslag for at den skulle bli en del av Menneskerettsloven. Det vil si at den står over annet lovverk, og skal ha forrang ved motstrid. Det var en stor seier, men kampen er ikke over. Nå begynner jobben med å realisere innholdet.

En undersøkelse utført av Bufdir i 2026 viser at kjennskapen til CRPD er dårlig i norske kommuner, til tross for en satsing som har gått over fem år for å implementere den i alle landets kommuner. Det er behov for fortsatt satsing på å få opp kunnskapen og bevisstheten om CRPD i kommunene, men også i staten, fylkeskommunene, i rettsapparatet, blant politikere, og alle andre som bistår eller tar beslutninger som gjelder oss og våre liv.

FFO vil jobbe for dette, og har disse innsatsområdene fremover:

  • Bruke CRPD aktivt som grunnlag i vår politiske jobbing.
  • Følge opp at myndighetene på alle nivåer trekker konvensjonen inn i relevant arbeid – som forvaltningspraksis, lovgivningsarbeid, utredningsprosesser og rettsavgjørelser.
  • Presse på for økt kompetanse om CRPD og inkorporeringen, og at myndigheter på alle nivåer må få informasjon og opplæring.
  • Jobbe aktivt med å øke kompetansen og CRPD og hvordan den kan brukes i politisk jobbing i egne organisasjoner, lokallag og andre som jobber med å påvirke og medvirke på vegne av mennesker med funksjonsnedsettelse.