KORT FORTALT
Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.
Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.
For å redusere risikoen i eksisterende bygg kan man gjennomføre radonreduserende tiltak.
Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig.
Hvorfor er radon farlig?
Når radon er til stede i luft, dannes det kontinuerlig flere kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. Både radon og radondøtrene avgir alfastråling og kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller.
Alfastråling stoppes lett i luft og trenger bl.a. ikke gjennom hudoverflaten, men ved innånding vil det kunne gi en økt risiko for utvikling av lungekreft. Stråledoser til andre organer enn ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres.
Risiko for å få lungekreft
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.
For å redusere risikoen i eksisterende bygg kan man gjennomføre radonreduserende tiltak. For eksempel ved å halvere radonnivået halveres risikoen for å utvikle lungekreft forårsaket av radon.
DSAs overordnede mål for redusert risiko
DSAs overordnede mål er en betraktelig reduksjon i antallet lungekrefttilfeller fra radoneksponering i Norge. For å nå dette målet har DSA valgt en strategi der radonkonsentrasjonene i alle typer bygninger og lokaler i Norge skal være så lav som praktisk mulig og under gitte maksimumsgrenseverdier.
DSA ønsker å oppnå:
- En redusert total radonrisiko for befolkningen
- Individuell radonrisiko for enkeltpersoner redusert til forsvarlige nivåer
Den todelte målsetningen er avledet fra både kostnadseffektivitetshensyn, men også fra etiske vurderinger. Det er fra et etisk perspektiv viktig å ivareta hensynet til å holde individuell risiko på et så lavt nivå som mulig, samtidig som man har en overordnet målsetting om å redusere antall radoninduserte krefttilfeller i samfunnet som helhet.