GÃ¥ rett til innhold

Høy tillit til atom-myndighetene i Norge

Nordmenn har fortsatt høy tillit til myndighetene når det gjelder atomhendelser. Mer enn 90 prosent har tillit til myndighetenes informasjon, og de aller fleste vil følge råd fra myndighetene hvis det blir radioaktivt nedfall i Norge.

Sist oppdatert: 18. desember 2024 08:23

Det viser en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse pÃ¥ oppdrag fra Direktoratet for strÃ¥levern og atomsikkerhet (DSA). 

93 prosent av befolkningen har tillit til informasjonen fra myndighetene angÃ¥ende atomhendelser. Blant dem som følger med i nyhetsbildet om krigen i Ukraina, er andelen 95 prosent. Det er like høyt som i august 2023. 

– Det er gledelig at befolkningen fortsatt har høy tillit til myndighetene pÃ¥ dette feltet. Vi er opptatt av Ã¥ være Ã¥pne og Ã¥ kommunisere sÃ¥ klart og tydelig som mulig. Det er ogsÃ¥ veldig positivt at de aller fleste sier de vil følge myndighetenes rÃ¥d hvis det kommer radioaktivt nedfall i Norge, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strÃ¥levern og atomsikkerhet (DSA). 

Vil følge myndighetenes råd

79 prosent av befolkningen følger med i nyhetsbildet om krigen i Ukraina i stor eller i noen grad.  Eldre over 65 Ã¥r følger mest med, mens unge i alderen 18-24 Ã¥r følger minst med. Til tross for dette, har alle aldersgrupper høy tillit til atom-myndighetenes informasjon.  

Samtidig svarer nesten alle, 97 prosent, at de ubetinget eller antakelig vil følge myndighetenes rÃ¥d hvis det blir radioaktivt nedfall i Norge. Kun 1 prosent oppgir at de antakelig ikke vil følge myndighetenes rÃ¥d, mens 2 prosent er usikre.  

En synkende andel nordmenn husker Ã¥ ha sett informasjon om hva som kan bli konsekvensene i Norge hvis det skjer et radioaktivt utslipp i Ukraina eller det blir brukt taktiske atomvÃ¥pen. 37 prosent husker Ã¥ ha sett slik informasjon, mot 51 prosent i 2023, mens 71 prosent ikke husker Ã¥ ha sett informasjon om dette. 

I undersøkelsen svarer 72 prosent av befolkningen at de i stor eller i noen grad er bekymret for eventuelle konsekvenser i Norge hvis det skjer et radioaktivt utslipp fra en reaktor i Ukraina. Enda flere, 76 prosent, er bekymret for mulige konsekvenser i Norge hvis det blir brukt taktiske atomvÃ¥pen i Ukraina. 

Er godt forberedt

Videre har andelen av befolkningen som vurderer det som sannsynlig at det vil bli brukt taktiske atomvÃ¥pen i konflikt, krise eller krig de neste 5-10 Ã¥rene Ã¸kt. 62 prosent vurderer dette som sannsynlig, noe som er den høyeste andelen siden 2017. 11 prosent mener det er stor sannsynlighet for dette, mens 51 prosent vurderer at det er en viss sannsynlighet.  

– Det er forstÃ¥elig at krigen i Ukraina fører til at flere blir bekymret. Samtidig er det viktig Ã¥ understreke at Norge har en god atomberedskap. Vi er godt forberedt hvis det skulle komme utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina eller andre steder, sier Strand.   

Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset pÃ¥ grunn av avstanden mellom landene. Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blÃ¥ser mot Norge, kan det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon.  

PÃ¥ grunn av avstanden, vil heller ikke bruk av taktiske atomvÃ¥pen i Ukraina gi konsekvenser i Norge nÃ¥r det gjelder helse og miljø. Ødeleggelsene vil være totale der de treffer, og det vil være strÃ¥ling i en radius rundt treffpunktet, men det er kun snakk om kilometer. Det radioaktive nedfallet vil være lokalt i Ukraina.