Anmeldelse: Moonpedro and the Sinking Ship - «Kin»
Norsk pop-juvel
Multikunstneren Pedro Carmona-Alvarez har aldri vært bedre - på plate.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
ALBUM: Moonpedro er i realiteten multikunstneren og -instrumentalisten Pedro Carmona-Alvarez (51 om noen dager), supplert med noen av hans musikervenner i Bergen, også kalt The Sinking Ship. Men det «synkende skipet» flyter utmerket for egen hjelp.
Det er lenge siden jeg har sittet med en bedre følelse etter å levd med et album på øret i noen dager. «Kin» er rett og slett 40 vanedannende minutter. Når nesten åtte minutter lange «The Sea» toner ut i et lite kaos av lyd kan jeg nesten garantere at du er sugen på å høre mer. Men start gjerne med «Don't Blame The Kids», som er seks minutter med genial pop, og fortsett med pulserende «Home Alone, Captain». Enda bedre, hør hele albumet!
Forfatter osv.
Du har sikkert fått med deg navnet, men musikeren Carmona-Alvarez med det fiffige psevdonymet er nok kommet litt i skyggen av den produktive forfatteren, poeten og oversetteren, bare de siste fire-fem åra med fem romaner, essaysamlinger og diktsamlinger på CV-en. Kanskje husker du også gruppa Sister Sonny, som ga ut flere album i perioden 1995-2007 med ham som vokalist.
«Dekonstruerte» Beatles
I 2018 ga han ut hele to album, «Let's Pig» med Moonpedro and The Sinking Ship og «White Album Revisited», der han under navnet Moonpedro and the Goldfish «dekonstruerte» alle de 30 låtene på Beatles-albumet fra 1968, ofte til det ugjenkjennelige - og drar låtene mange hakk lengre enn noe George Martin - eller produsentsønnen Giles - ville funnet på å gjøre.
En ganske sær ting å gjøre. Men - han har tatt med seg noe av det beste (og minst outrerte) derfra når han nå lanserer sin fjerde utgivelse som Moonpedro and the Sinking Ship. Uten å sammenlikne med de fire herrene fra Liverpool, utviser Moonpedro en usedvanlig teft for «de gode låtene» som gjør et album til et ALBUM! Det vil si, han høres litt ut som The Beatles også, men mest om band som fulgte etter dem og havnet i sekkeposten britpop.
Tungt, men …
Pandemien har fått store konsekvenser for mange, også til det positive skal det vise seg. I den «stille tida», som varte altfor lenge, fikk mange tid til å jobbe med egne prosjekter. Forrige helg anmeldte vi «enkvinnebandet» Tuvaband. Sjøl sier Carmona-Alvarez dette: «Jeg vil ikke idealisere, jeg vet at pandemien var en fryktelig tung tid for veldig mange, men den ga meg - som artist – muligheten til å trekke meg tilbake og gjøre det jeg aller best liker å gjøre; lage sanger, spille dem inn, skrive, lese bøker.»
Unorsk
Chilenskfødte Carmona-Alvarez er kjent som en forfatter med en unorsk stil. Det samme gjelder musikken. Jeg vil påstå at ingen andre norske artister høres ut som Moonpedro.
Hans tre foregående album med eget materiale har alle vært både solide og gode, men mer enn på «Kin» har han framstått som en artist med et vidåpent sinn og et ønske om å teste ut ting. Lekenheten har vært stor, ikke minst i det grensesprengende Beatles-prosjektet. Låtene er gått i mange retninger, og han har gapt over mye rent musikalsk. På «Kin» «behersker» han seg og begrenser seg stort sett til reindyrket pop og poprock.
Bright Eyes
«I wish I was Brian Wilsons brother», synger han i «Birthday#2» fra albumet «Ed Wood» (2015). Beach Boys er ikke en naturlig referanse, men ved siden av britpop hører jeg mye Conor Oberst, også kjent som Bright Eyes, i musikken hans. I «The Family» spøker jaggu Lou Reed i bakgrunnen også. Ja, faktisk.
«Kin» er ikke et reint pandemialbum. Det er innspilt mellom 2015 og 2022 i fire forskjellige studioer og er virkelig homegrown, som også var tittelen på solodebuten i 2013. Han har produsert, mikset og spiller de fleste instrumentene sjøl. Det virker som en trend, dette, skapt av pandemien. Men - han har fått hjelp av blant andre folkemusiker og låtskriver Annlaug Børsheim, Einar Sogstad og Kåre Opheim, sistnevnte albumaktuell med det strålende folkrock-albumet «Love Your Mother» med gruppa Real Ones.
Lover mer
Carmona-Alvarez har, ifølge seg selv, skrevet og spilt inn «latterlig mange sanger som ligger strødd utover datamaskinen, uferdige, halvferdige, nesten ferdige». Det betyr at det vil komme mer. «Kin» er etter sigende den første av en rekke utgivelser planlagt i 2023, i samarbeid med Apollon Records. Måtte de bli like gode som denne perla av et album!
