vanndamp

Vanndamp opptrer som en gass i atmosfæren. Når vanndampen kondenserer til vann, blir den synlig og kan ses i form av skyer eller regndråper.

Atmosfæren kan bare holde på en gitt mengde vanndamp i lufta. Dette er avhengig av luftas temperatur og trykk. Luft med mye vanndamp er lettere enn luft med lite vanndamp. Dette skyldes at H₂O-molekylene er lettere enn nitrogen- og oksygenmolekylene som det finnes mest av i den tørre lufta.

Når det er mye vanndamp, vil H₂O-molekylene oppta plassen som de tyngre molekylene ellers ville hatt, og lufta blir lettere. Luft som inneholder vann som skyer eller regndråper, er imidlertid langt tyngre enn luft uten vann i væskeform. I meteorologien er det derfor viktig å skille mellom vann i gassform og vann i væskeform.

Vanndamp er vår viktigste drivhusgass. Den står for en langt større del av drivhuseffekten enn for eksempel CO₂.

Vanndamp brukes som varmebærer i så vel dampkraftverk (se dampkjeler, dampturbiner) som for varmetekniske produksjonsformål (se inndamping, koking, tørking). Særlig fordelaktig er sammenhengen mellom metningstrykk og -temperatur, som gjør temperaturkontroll ved trykkregulering mulig.

Vannets høye fordampningsvarme ved lave og middels damptrykk, gjør trykk av 5–10 atmosfærer fordelaktig i mange industrielle prosesser, for eksempel innen papir- og celluloseindustrien. For dampkraftverk benyttes til dels svært høye damptrykk og -temperaturer; fra 100 atm og opptil 300–400 atm, 510–600 °C. De sistnevnte anleggene kalles overkritiske, da det kritiske damptrykket er 225 atm (se kritisk tilstand).

• vanndamptrykk
• vann