tefrakronologi

Egentlig er aske en feil betegnelse fordi vulkansk aske består av glass og stein og ikke aske. Det meste er glass som er størknet så raskt fra den glødende lavaen at den ikke rakk å bli krystaller. Men det er også en del mineraler som er dannet ved at krystaller dannes ved litt saktere nedkjøling.

Aske fra Islands mest eksplosive vulkanske utbrudd de siste 15 000 år, som var av vulkanen Katla, ble funnet i borkjerner fra innsjøer på Sunnmøre. Askelaget fikk navnet Vedde, etter gården nær Langevåg på Sula, der det først ble funnet. Askelaget på Sunnmøre er vanligvis 2–5 centimeter tykt, men på Dimna opptil 40 centimeter. Laget er med C-14 metoden datert til å være rundt 12 050 år gammelt.

Vedde-asken er senere funnet i innsjø-sedimenter over hele Europa, i flere borkjerner gjennom innlandsisen på Grønland og i sedimenter i Nord-Atlanteren og Norskehavet. Siden asken ble avsatt i løpet av kort tid, ganske sikkert mindre enn ett år, representerer den en tidshorisont som kan finnes igjen i lagene som ble avsatt i de forskjellige miljøene.

Tefrakronologi er strengt tatt en korrelasjonsmetode. Man vet at alle stedene eller avsetningene hvor en finner et spesielt vulkansk askelag, er like gamle. Men hvis askelaget blir datert med en annen metode, som nevnt for Vedde, så blir det i praksis en dateringsmetode.

Tefrakronologi har hatt en rivende utvikling innen kvartærgeologi etter 1990. Årsakene er for det første behovet for presis datering og korrelasjon når en for eksempel skal sammenligne miljø- og klimautviklingen nord-sør i Europa eller mellom hav og land. For det andre har det skjedd en utvikling av metoden slik at en nå finner askelag som bare består av noen få partikler og derved er usynlig for det blotte øyet.

• datering – geologi
• geologi
• geologisk tidsregning