servitør

Typiske arbeidssteder for en servitør er ulike typer restauranter, hoteller, bankett- og selskapslokaler, barer, nattklubber og cruiseskip.

Arbeidet i en restaurant ledes gjerne av en restaurantsjef med en hovmester eller 1. servitør som vakt- eller skiftleder.

Servitøren må ha god kunnskap om maten og drikken som serveres, inkludert ingredienser og allergener, for å kunne svare på spørsmål og gi anbefalinger. Vanlige arbeidsoppgaver for servitøren er å anbefale mat og drikke i kombinasjon, men servitøren har også andre arbeidsoppgaver som:

• Organisere bordbestillinger og planlegge selskap
• Pynting og oppdekking
• Samarbeide med kjøkkenet
• Håndtere betaling
• Oppfølging av lærlinger

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

• Første året: vg1 restaurant- og matfag
• Andre året: vg2 kokk- og servitørfag
• Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.

Med fem års relevant erfaring som ufaglært servitør, er det er også mulig å ta fagbrev som praksiskandidat. Først avlegges en teoretisk prøve, deretter fagprøven.

Alle servitører med fagbrev i servitørfaget kan bli medlem i Servitørlauget KKHR.

Servitøryrket har røtter tilbake til de første organiserte formene for servering av mat og drikke utenfor hjemmet. Allerede i antikken, særlig i Hellas og Romerriket, fantes personer som hadde ansvar for å servere mat og vin ved banketter og i større hushold. Disse var ofte slaver eller tjenere, men rollen krevde både kunnskap om servering, skikk og orden, og evne til å håndtere gjester på korrekt måte.

I middelalderen var serveringsoppgaver særlig knyttet til adelige husholdninger, kongelige hoff og klostre. Her inngikk servering som en del av et hierarkisk tjenerskap, der oppgaver og ansvar var tydelig fordelt. Personen som serverte mat og drikke måtte følge faste ritualer og sosiale normer, noe som ga rollen en viktig funksjon i representasjon og gjestfrihet.

Servitøryrket slik vi kjenner det i dag, utviklet seg parallelt med framveksten av restauranter i Europa fra 1700- og 1800-tallet. Da matservering ble et offentlig tilbud for flere samfunnsgrupper, oppsto behovet for egne yrkesroller knyttet til mottak av gjester, servering og betaling. I denne perioden ble også samspillet mellom kjøkken og servering tydeligere, særlig gjennom systematiseringen av restaurantdrift i Frankrike på 1800-tallet, der blant annet Auguste Escoffier bidro til å strukturere arbeidsdelingen mellom kjøkken og spisesal.

I Norge fikk servitøryrket større utbredelse fra midten av 1800-tallet, i takt med urbanisering, hotellutbygging og økt reisevirksomhet. Yrket ble en sentral del av hotell- og restaurantnæringen, særlig i byene, og utviklet seg gradvis fra ufaglært tjenestearbeid til et serviceyrke med spesialiserte ferdigheter og egne fagtradisjoner.

Servitøryrkets historie kan dermed beskrives som en overgang fra husholds- og tjenerskapstradisjoner til et moderne serviceyrke der profesjonell gjestebehandling og kommunikasjon og samspill med kjøkkenet står sentralt.

• videregående opplæring i Norge

• utdanning.no: servitør
• Oversikt over utdanningsmuligheter i restaurant- og matfag (vilbli.no)
• Servitørlauget KKHR