filosofi i romantikken

Fra Kants teorier utviklet det seg en ny metafysiskpreget filosofi med de tyske idealistiske filosofene Johann Gottlieb Fichte, Friedrich von Schelling og Georg Wilhelm Friedrich Hegel i spissen.

Kants elever Johann Georg Hamann og Johann Gottfried Herder var tidlige skikkelser i romantikken. Spesielt Hamann reagerte mot opplysningstenkningens rasjonalisme og markerte følelsenes og religionens betydning i menneskets tilværelse. Herder kritiserte opplysningsfilosofiens universalisme og forsøkte på sin side å vise hvordan forskjellene mellom folkeslag har bakgrunn i ulike kulturers historiske utvikling.

Med Fichte fikk romantikken sin første egentlige filosofiske utforming. I sin subjektive idealisme fremhevet Fichte menneskets kreative eller skapende virksomhet. Menneskets kunnskap om verden sprang ut av subjektiviteten selv. Fichte avviste Kants dualisme mellom subjekt (frihet) og objekt (natur).

Friedrich von Schelling videreførte Fichtes anstrengelser ved å formulere en naturfilosofi. Han prøvde her å vise hvordan naturen må anses som noe levende og ikke som livløs materie, og hvordan verden begynner i det ubevisste for så å utvikle en bevissthet om seg selv gjennom mennesket. Dette innebar at kunsten fikk en særskilt viktig funksjon. Kunsteren skulle ifølge Schelling gå i seg selv, inn i sitt eget ubevisste indre og bringe det til bevissthet.

Hegels grunnposisjon er den objektive idealisme, at erkjennelsens objekter er ideer i eller manifestasjoner av en overindividuell, «absolutt» og «objektivt» eksisterende ånd, enten den kalles verdensånd (Weltgeist), verdensfornuft eller logos. Det er slik fornuften og ideene som er drivkreftene i historien, noe som kalles en idealistisk historieoppfatning.

I disse metafysikernes tenkning lå grunnlaget for romantikken i billedkunst, litteratur og musikk. Til romantikken hører en lang rekke filosofer og skjønnlitterære forfattere, slik som Johann Gottfried von Herder, Germaine de Staël, August Wilhelm Schlegel, Friedrich Schlegel, Clemens Brentano, Bettina Brentano von Arnim, Achim von Arnim, Karoline von Günderrode, Friedrich Creuzer, Friedrich von Schelling, Caroline Schlegel-Schelling, Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Friedrich Schleiermacher.

Schleiemacher var, sammen med den senere Wilhelm Dilthey, avgjørende for fremveksten av hermeneutikk som filosofisk disiplin.

Fra Kant og Hegel avledet Karl Marx et system som bygger på empirisk observasjon, men med et innslag av metafysisk spekulasjon. Grunnlaget var en materialistisk historieoppfatning hvor produktivkreftenes utvikling er det grunnleggende, og endringene av produksjonsforholdene og av ideologiene blir følger av endringer i produktivkreftene.

Marx bygger opp en verdilære hvor han innfører begrepet merverdi, hvor varenes verdi bestemmes av den arbeidsmengde som direkte og indirekte nedlegges i dem, mens varenes pris bestemmes av deres kostpris pluss en gjennomsnittlig profitt.

Læren til Marx og kollegaen Friedrich Engels ble på 1900-tallet det filosofiske grunnlaget for store nye samfunnsbygninger som Sovjetunionen og Den kinesiske folkerepublikken og deres forsøk på å gjennomføre kommunismen. To betydelige tenkere som gjorde seg gjeldende innen marxismen var Clara Zetkin og Rosa Luxemburg. Ved siden av sitt teoretiske arbeidet markerte Zetkin og Luxemburg seg ved sin aktivisme, noe som blant annet også gjelder Charlotte Perkins Gilman og Emma Goldman.

Stor betydning for 1800-tallets kulturelle utvikling, kanskje vel så mye innen musikk og litteratur som innen filosofien, fikk personlige og originale tenkere som Arthur Schopenhauer, Hedwig Dohm, Søren Kierkegaard, Lou Salomé, Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud.

Et av Nietzsches mest berømte og omstridte bidrag er av moralfilosofisk art. Han avviser med forakt den gjengse moral og vil omvurdere alle verdier og gi ordene «godt» og «ondt» nytt innhold. Den kristne moral er en slavemoral med sin betoning av ydmykhet, medlidenhet, kjærlighet og så videre. I dens sted vil Nietzsche ha en herremoral som passer til den nye mennesketypen han profeterer: overmennesket. Dets moral bygger på viljen til makt, det holder krigen og ikke freden for verdifull, og det velger livsbejaelsen både i lyst og lidelse, i skjønnhet og fare. Etter Nietzsches død forfalsket søsteren, Elisabeth Förster-Nietzsche, skiftene hans og brukte dem i nazismens tjeneste.

Det kan også nevnes at Salomé samarbeidet tett med Freud og bidro med sentrale innsikter til psykoanalysen. Sammen med Carl Gustav Jung regnes Freud som grunnlegger av psykologien, og fra rundt 1900 skilte psykologien seg ut som egen fagdisiplin i forhold til filosofen. En sentral tenker i den tidlige psykologien var Mary Wilton Calkin. Også Freuds datter, Anna Freud, regnes som en viktig psykoanalytiker, særlig når det gjelder barns mentale helse.

• opplysningstiden
• romantikken – litteratur
• romantikken – kunst
• romantikken – arkitektur
• nasjonalromantikk
• filosofi

• Beiser, Frederick. The Romantic Imperative: The Concept of Early German Romanticism. Cambridge, MA 2003.
• Berlin, Isaiah. The Roots of Romanticism. London 2000.
• Frank, Manfred. Einführung in die frühromantische Ästhetik. Vorlesungen Frankfurt am Main 1989.
• Kompridis, Nikolas (red.). Philosophical Romanticism. London 2006
• Safranski, Rüdiger. Romantik. Eine deutsche Affäre. München 2007.
• Saul, Nicholas (red.). The Cambridge Companion to German Romanticism. Cambridge 2009.