pest

I dag forekommer det enkelttilfeller og små epidemier med pest årlig i flere land i Afrika, Asia og Amerika. Det rapporteres om lag 1000 tilfeller hvert år, Verdens helseorganisasjon (WHO), hovedsakelig fra Afrika. I 2017 var det et utbrudd med mer enn 2000 tilfeller og 202 dødsfall på Madagaskar.

Pest skyldes en infeksjon med bakterien Yersinia pestis. Sykdommen er en zoonose. Den bæres av gnagere (vanligvis rotter), men smitte til mennesker skjer gjennom lopper (vektor). Infiserte lopper overfører bakterien til mennesker ved å bite og suge blod.

Lungepest kan smitte direkte mellom mennesker ved dråpesmitte. Lungepest kan også komme sekundært hvis pestbakteriene sprer seg gjennom blodet fra en pestbyll eller et annet infeksjonsfokus til lungene.

Tiden det tar fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden) ved byllepest er 2–8 dager, ved lungepest og septisk pest noe kortere.

Byllepest, lungepest og septisk pest gir ulike symptomer, som beskrevet under. Høy feber, hodepine, magesmerter og frysninger er vanlig for alle former. Symptomer på blodforgifting (sepsis) eller hjernehinnebetennelse kan også forekomme.

Diagnosen pest stilles ved at man påviser pestbakterier i blodet, i byller eller annet materiale. Pest er en meldepliktig sykdom i Norge.

En rekke antibiotika kan brukes når man skal behandle pest, men ikke penicillin. Ved lungepest er det spesielt viktig at behandlingen settes inn tidlig. Ubehandlet er dødeligheten ved pest mellom 50 og 100 prosent, men ved adekvat behandling er dødeligheten svært liten.

Det finnes vaksine mot pest, men den er ikke tilfredsstillende. Vaksinen er aktuell for personer med spesiell risiko for å bli utsatt for pestsmitte. Pasienten må revaksineres hver sjette måned. Vaksinen spiller i dag liten rolle i kampen mot pest.

Det er reservoaret (rottene) og vektoren (loppene), man skal bekjempe.

Pest var en fryktet sykdom som har fulgt menneskene til alle tider. Fra historien vet vi at pest er kommet tilbake gang på gang som epidemier eller pandemier. Bortsett fra tuberkulose og malaria er det ingen sykdom som gjennom tidene ha tatt så mange liv som pest.

Første tilfelle av pest vi kjenner er 4900 år gammelt (fra yngre steinalder). Funnet ble gjort i Falbygden i Västra Götaland og tidsbestemt ved karbondatering, datering av gravstrukturer og bakteriell DNA-analyse.

I skriftlige kilder beskrives pest for første gang i Det gamle testamentet. En av de første store pestpandemiene som er beskrevet, rammet Konstantinopel i år 542 (den justinianske pesten). Der døde 100 000 mennesker i løpet av noen måneder. Dette førte til at Østromerriket ble kraftig svekket.

Den mest kjente europeiske pandemien var svartedauden (rundt år 1350). Det er anslått at rundt 30 prosent av befolkningen i Europa døde i denne pesten, noe som førte til sterk tilbakegang og store endringer for folk overalt.

Senere, på 1600-tallet, var det stadig utbrudd av pest i Europa. En stor pestepidemi i London i 1664 tok neste 70 000 liv i løpet av bare noen uker. Den siste norske epidemien var i 1654 da én tredjedel av befolkningen i Christiania (nå Oslo) døde.

Den siste alvorlige pandemien startet i Kina, nådde Hongkong i 1894, Indias havnebyer i 1896, byene ved La Plata i 1899 og San Francisco i 1900.

Bakterien er oppkalt etter den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin som isolerte bakterien i 1894, forbindelse med en pestepidemi i Hongkong i 1894. Bakterien ble tidligere kalt Pasteurella pestis (etter Louis Pasteur).

• svartedauden
• Yersinia pestis
• epidemi
• pandemi

• Podkastepisoden med Ole Georg Moseng, professor i historie (USN): Rekommendert – Svartedauden og verdens epidemier (2020)