paring

Et monogamt paringsstystem er når en hann og en hunn parer seg kun med hverandre og danner et par for en periode. Perioden kan vare livet ut eller til ungene klarer seg selv. Monogami er ikke så vanlig i dyreriket, men er veldig vanlig hos fugler for eksempel albatross, svaner, gjess og lundefugl. Ofte varer forholdene livet ut.

Blant pattedyrene fins det noen eksempler på monogame forhold, blant annet ulv, præriemus og en art av nattape.

Polygyni betyr at en hann parer seg med flere hunner. Dette er et utbredt paringssystem blant dyrene. Typisk er det én dominant hann som parer seg med og forsvarer en gruppe med hunner. Noen eksempler er gorilla, løver og sjøelefanter.

Polyandri betyr at en hunn parer seg med flere hanner. Dette paringssystemet fins blant annet hos mange insekter og krypdyr. Noen eksempler er bier hvor dronningen parer seg med mange hanner, grønn havskilpadde hvor hunner parer seg med flere hanner over en viss tid og sparer på spermier til å befrukte flere kull.

Promiskuitet er at både hanner og hunner parer seg med flere partnere. Dette er veldig vanlig i dyreriket, blant annet hos noen grupper av fugler. Ved å studere farskap hos ulike arter av fugl, har forskere funnet ut at mange arter kan ha flere fedre per kull. Variasjonen blant fugler er imidlertid stor, og noen arter er mer utro enn andre. Mange andre fugler er monogame.

Sjimpanse og dvergsjimpanse er to arter av pattedyr som lever i sosiale grupper. Hanner og hunner parer seg med flere partnere, noe som gjør at farskapet til hver unge er usikker. Ungene oppdras derfor av hele gruppa.

Fugler har et stort mangfold av paringsadferd. Blant fulger fins noen av de mest visuelt imponerende paringsadferdene i dyreverdenen. Hanner med flotte fjær viser seg fram i bestemte posisjoner for å overbevise hunnen om å pare seg med han, for eksempel påfugl og paradisfugler. Andre arter gjør akrobatiske bevegelser i lufta for å imponere slik som hauker.

Fuglesang spiller en viktig rolle i paringsadferd hos mange fuglearter. Noen arter har komplisert sang slik som nattergal og forskning har vist at et stort repertoir kan være en indikasjon på god helse hos hannfuglen. Annen lyd enn sang brukes også, slik som tromming mot trestammer av spetter.

Mange fugler gir også gaver. Hos noen arter kan gaven være mat, hos andre materiale til reiret og hos noen er det en liten ting som hannfuglen har funnet.

Mange pattedyr bruker lukt for å tiltrekke seg eller finne en partner. For eksempel kan hannbjørn lukte en brunstig hunn på lang avstand. Elg produserer signalstoff flere steder på kroppen og elgoksen ruller seg i urin under brunsttida.

Hos mange arter av pattedyr er det konkurranse mellom hannene, for eksempel hos reinsdyr hvor bukkene bruker geviret i slåsskamp mot andre hanner i kampen om å få pare seg med hunnene.

De fleste frosker har ytre befruktning og paringen foregår i vann. Hanner tiltrekker seg hunner ved å kvekke. Hannfrosken holder seg fast på ryggen til hunnen. Når temperaturen i vannet er riktig slipper han taket slik at hunnen kan legge eggene sine og deretter slipper hannen sædcellene sine over eggene. Dette kalles gyting.

Mange fiskearter lager lyder i paringstida. Lydene varierer fra art til art, og også mellom geografiske områder. For eksempel har torsken en slags brumming nede i dypet når den skal finne en make. Når hanntorsken har tiltrukket seg en hunn, danser og vifter han med finnene for å imponere hunnen. De fortsetter dansen sammen og til slutt slippes egg og spermier ut i vannet.