niacin

Niacin inngår i koenzymene nikotinamid-adenin-dinukleotid (NAD) og nikotinamid-adenin-dinukleotid-fosfat (NADP). Et koenzym er et organisk molekyl som er nødvendig for at visse enzymreaksjoner skal finne sted. Både NAD og NADP fungerer som elektronbærere i cellen i såkalte redoksreaksjoner, som er reaksjoner der elektroner overføres eller forflyttes mellom stoffer.

NAD finnes i alle kroppens celler og er involvert i hundrevis av enzymreaksjoner. Koenzymet fungerer hovedsakelig som hydrogenbærer i katabolske reaksjoner i cellene, det vil si nedbrytningsreaksjoner. Disse reaksjonene er nødvendige for at cellen skal utnytte energi fra næringsstoffer som fett og karbohydrater. NAD er blant annet viktig for nedbrytning av glukose i glykolysen og acetylkoenzym A i sitronsyresyklusen. Koenzymet spiller også en rolle i prosesser som DNA-reparasjon og genregulering.

NADP dannes fra NAD. NADP er involvert i en rekke anabolske reaksjoner i cellene, det vil si oppbygningsreaksjoner. Koenzymet er for eksempel nødvendig for dannelsen av fettsyrer og kolesterol. Videre har NADP funksjoner innenfor antioksidantforsvaret.

Niacin finnes i varierende mengde i de fleste matvarer. Gode kilder til niacin er matvaregrupper som kjøtt, fisk, egg og belgfrukter. Kornvarer og poteter er også viktige kilder i norsk kosthold.

Kroppen kan danne noe niacin fra aminosyren tryptofan. Proteinrike matvarer er derfor også en kilde til niacin. I enkelte land tilsettes niacin i matvarer som blant annet brød og kornvarer. Dette er ikke praksis i Norge.

Ubehandlet mais inneholder lite tilgjengelig niacin, ettersom niacinet i maisen foreligger i en bundet form. Dersom maisen forbehandles i basisk eller sur løsning vil dette medføre at niacin fra maisen frigjøres og kroppen lettere kan utnytte vitaminet. I Latin-Amerika er det vanlig å behandle mais med kalk under produksjonen av tortilla og andre maisretter, noe som gjør niacin mer tilgjengelig for kroppen.

I Norge anbefales et inntak på 14 niacinekvivalenter per dag (NE/d) for kvinner og 18 NE/d for menn. 1 NE tilsvarer 1 milligram niacin eller 60 milligram tryptofan. Dagsbehovet til en kvinne kan for eksempel dekkes av 120 gram kylling.

Mangel på niacin kan føre til pellagra. Symptomene kjennetegnes av «de 4 D-ene»: diaré, demens, dermatitt og eventuelt død. Primær pellagra er forårsaket av utilstrekkelig inntak av niacin eller tryptofan i kostholdet. Hvis kroppen ikke klarer å utnytte niacin eller tryptofan, kalles tilstanden sekundær pellagra. Sistnevnte kan oppstå ved for eksempel risikopreget alkoholinntak eller sykdommer i mage-tarmkanalen.

Primær pellagra forekommer sjelden i vestlige land, men sees fortsatt i utviklingsland med begrenset mattilgang. Tilstanden forekommer særlig i befolkninger med kosthold basert på mais eller med lavt proteininntak.

Høyt inntak av niacin fra mat regnes som trygt. Et høyt inntak av nikotinsyre (den ene formen av niacin) fra kosttilskudd eller medisin kan medføre blussende hud i ansiktet. Dette er sett ved doser på 30–1000 milligram per dag (mg/d). Inntak over dette kan medføre leverskade. Det er ikke funnet lignende bivirkninger av nikotinamid, den andre formen av niacin.

For voksne er øvre trygge grense av vitaminet estimert til 10 mg/d for nikotinsyre og 900 mg/d for nikotinamid.

Den kjemiske formelen til niacin er C₆H₅NO₂. Både nikotinsyre og nikotinamid har en enkel ringstruktur med nitrogen, der det er festet enten en syregruppe eller en amidgruppe.

I maten foreligger niacin hovedsakelig som koenzymene NAD og NADP. Disse blir brutt ned til mindre deler i en såkalt hydroksyleringsreaksjon. Deretter absorberes niacin effektivt i midtre del av tynntarmen, kalt jejunum. Også høye doser absorberes. I kroppen transporteres niacin, hovedsakelig i formen nikotinamid til cellene og omdannes til NAD og eventuelt videre til NADP. Dersom inntaket av niacin er høyere enn behovet, fjernes overskuddet via urinen. Kroppen har små lagre og mangel kan oppstå raskt.

• pellagra
• vitaminer
• vitaminmangelsykdommer
• underernæring
• nikotinamid-adenin-dinukleotid