Medier i Ukraina

Lovverket som regulerer mediene kom på plass allerede tidlig på 1990-tallet. Dette gjelder Loven om informasjon (1992), Presseloven (1992) og Kringkastingsloven (1993). Siden har det juridiske rammeverket endret seg med skiftende politiske regimer gjennom de siste 25 årene. Et eksempel på dette er Loven om tilgang til informasjon, som kom på plass i 2015 og blir ansett som et steg i demokratisk retning fra president Porosjenkos regjering etter Euromajdan (se Ukrainakrisen) i 2014.

Etter annekteringen av Krym og den russiske støtten til opprørerne i Donbas i 2014, blokkerte ukrainske myndigheter tilgangen til 14 russiske TV-kanaler gjennom kabelnettverket. Før 2014 hadde én av tre ukrainere fulgt russisk fjernsyn jevnlig, men i de aller fleste tilfeller kombinert med ukrainsk TV.

Allerede før invasjonen den 24. februar 2022, hadde det blitt innført lovbestemmelser som skulle redusere visse oligarkers kontroll over massemediene. I 2021 innførte det ukrainske Sikkerhets- og forsvarsrådet tiltak mot tre TV-kanaler med forbindelser til Russland. Forbindelsen gikk via daværende nestleder i det nå suspenderte partiet Opposisjonsplattformen – For livet, Viktor Medvedtsjuk. Sikkerhets- og forsvarsrådet fant at de tre kanalene, 112 Ukraina, NewsOne og ZIK, spredte budskap som var identiske med det som kom fra russiske myndigheter.

I 2021 kom det også en lov som tok sikte på å redusere innflytelsen til oligarker som myndighetene mente var en mulig trussel mot landets sikkerhet. Blant kriteriene for at en oligark utgjør en trussel i henhold til loven, er at vedkommende eier medier og er involvert i politikk. Tidligere president Petro Porosjenko måtte oppgi eierskapet sitt til fjernsynskanaler.

Ukrainas rikeste person, oligarken Rinat Akhmetov, overførte hele medieimperiet sitt til staten sommeren 2022. Han hadde blant annet eid den viktigste nyhetskanalen, Ukrajina 24 og flere populære underholdnings- og sportskanaler. Koronapandemien hadde allerede ført til nedgang i annonsemarkedet, og invasjonen i 2022 førte til ytterligere nedgang. Også abonnenter falt fra.

Den russiske invasjonen 24. februar 2022 førte til at ukrainske myndigheter iverksatte tiltak for å styrke informasjonsforsvaret. For å unngå at den ukrainske forsvarsevnen ble svekket, kom det også regler om hva som kunne rapporteres om krigens gang.

20. mars 2022 ble nyhetssendingene i alle riksdekkende TV-kanaler slått sammen til én, telemaratonen Forente nyheter (Jedyni novyny). Dette skal sikre en enhetlig framstilling av utviklingen i forsvarskrigen mot Russland. Andre deler av pressen har fortsatt med undersøkende og kritisk journalistikk, særlig rettet mot presidentadministrasjonen.

I ukrainske områder som er okkupert av russiske styrker, er medielandskapet dominert av russisk propaganda, og ukrainske medier er forbudt. Tilgangen til ukrainsk fjernsyn er blokkert.

Nettbaserte nyhetsmedier har tatt over mye av den posisjonen aviser og fjernsynskanaler tidligere hadde. Undersøkelser viser at digitale medier gikk forbi kommersielle TV-medier som viktigste kilde til nyheter i 2019. Mye av den uavhengige journalistikken offentliggjøres i internett-medier. Kvalitetsavisa Dzerkalo Tyzjnja/Zerkalo Nedeli (Ukespeilet) avviklet papirutgaven i 2019 og er nå nettbasert. Plattformen Telegram spiller en viktig rolle som kilde til nyheter for folk flest.

Det er vanlig i ukrainske massemedier å trykke artikler eller sende reportasjer som ser ut som nyheter, men som egentlig er skjult reklame. I Ukraina kalles dette fenomenet «dzjynsa».

Situasjonen for ukrainske journalister har tidvis vært svært utrygg i perioden siden landet ble uavhengig. Den internasjonale journalistorganisasjonen Committee to Protect Journalists’ statistikk viser at tolv journalister har blitt drept i landet siden 1992. Et eksempel er gravejournalisten Heorhij Gongadze (1969–2000) som forsvant i september 2000 og ble funnet drept i november samme år. Senere avsløringer tydet på at daværende president Leonid Kutsjma hadde spilt en rolle i hendelsen, noe som skapte voldsomme protester. Et annet eksempel er drapet i 2016 på en annen høyprofilert journalist, Pavlo/Pavel Sjeremet (1971–2016). Han ble drept av en bilbombe i sentrum av Kyiv på vei til radiostudio hvor han skulle lede sitt daglige radioprogram. Drapet ble aldri oppklart, men både han og hans kone, redaktøren Olena Prytula, hadde mottatt trusler i forkant.

Journalister som rapporterer fra krigen etter invasjonen i 2022, må holde seg til et regelverk utarbeidet av den ukrainske generalstaben. Med hensyn til sikkerhet er det begrensninger i hva man kan rapportere om følgene av fiendtlig beskytning. Det er også forbudt og gi detaljerte opplysninger om bevegelsene til de ukrainske styrkene. Journalistenes adgang til fronten er strengt regulert.

• Ukraina
• Ukrainakrisen
• Ukrainas historie etter 1991
• Ukrainas politiske system
• økonomi og næringsliv i Ukraina