Vann er en kjemisk forbindelse der to hydrogenatomer er bundet sammen med ett oksygenatom.

Hydrogenatomene og oksygenatomet deler elektroner og danner elektronparbindinger.

Elektronparbinding i et vannmolekyl
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Molekylstrukturen til betakaroten vist som strekformel.
β,β-karoten
Lisens: CC BY SA 3.0

Kjemisk forbindelse er et stoff som består av to eller flere grunnstoffer som er bundet sammen med kjemiske bindinger. For eksempel består sukker av grunnstoffene karbon, oksygen og hydrogen.

Faktaboks

Uttale

kjemisk fårbin(d)else

Også kjent som

kjemisk sambinding

Kjemiske stoffer omfatter både rene grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Noen kjemiske stoffer er rene grunnstoffer, så som nitrogengass (N2) og oksygengass (O2) i luft og diamant, som er karbon (C). Siden disse består av bare ett grunnstoff regnes de ikke med som kjemiske forbindelser, selv om de består av to eller flere like atomer bundet sammen til en enhet med kjemiske bindinger.

Kjemiske forbindelser kommer i alle størrelser fra de minste med 2–3 atomer (for eksempel hydrogenklorid-gass og vann) til mange millioner atomer som i cellulose, kvarts og polyester.

Det finnes om lag 220 millioner ulike kjemiske forbindelser som er beskrevet (tall fra 2025), og antallet kjente forbindelser øker med om lag én million i året.

Kjemiske forbindelser og grunnstoffer kan ikke oppstå eller forsvinne, men de kan omdannes til nye kjemiske stoffer, slik som når et stearinlys brenner og blir omdanna til vanndamp, karbondioksid og kanskje litt sot.

Naturlige og kunstige kjemiske forbindelser

Foto av gulrøtter. Noen av gulrøttene er nede i jord bare en liten oransje tupp og grønne stilker med blader stikker opp. Andre gulrøtter er tatt opp og ligger på bakken, de har fortsatt litt jord på seg.
Gulrøtter inneholder naturlig betakaroten. Stoffet kan også lages kunstig, og det fungerer på samme måte i kroppen som det naturlige.
Gulrøtter
Av /Shutterstock.

Kjemiske forbindelser omfatter både naturlige forbindelser som vanlig sukker og salt på kjøkkenet og ikke-naturlige, kunstig fremstilte forbindelser som polyetylenplasten i handleposer.

Syntetiske forbindelser er kjemiske forbindelser som er kunstig fremstilt. Et syntetisk framstilt stoff er helt identisk med et rent, naturlig stoff. For eksempel er betakaroten fargestoffet som gjør gulrøtter oransje, men betakaroten som tilsettes i mat (E 160a) er ofte syntetisk framstilt. Det er ikke mulig å finne ut om rent betakaroten kommer fra et naturlig råstoff eller fra en fabrikk, og kroppen vil bryte ned betakarotenet til vitamin A ved behov, uansett hvordan betakarotenet ble framstilt.

Det er ikke noen sammenheng mellom naturlige og kunstige kjemiske forbindelser og giftighet. Giftigheten er en egenskap til det kjemiske stoffet, og det spiller ingen rolle hvordan det er laga.

Ulike typer kjemiske forbindelser

De kjemiske forbindelsene deles inn etter hvordan grunnstoffene er bundet sammen med hverandre. De to vanligste typene kjemiske forbindelser er molekyler og salter.

Molekyler

Glukose (druesukker) er et molekyl. I figuren er hvite kuler hydrogen, røde kuler er oksygen og grå kuler er karbon.
Molekylmodell av glukose
Av /MolView.
Lisens: CC BY SA 4.0

Molekyler er atomer satt sammen til en enhet. I molekyler vil det være et bestemt antall atomer av hver type av grunnstoffene som finnes i molekylet. I tillegg må atomene være bundet sammen på en bestemt måte og i en bestemt rekkefølge med kjemiske bindinger. Molekyler kan være små og enkle som vann (H2O), og de kan være kjempestore, som DNA i cellekjerner, bygd opp av karbon, nitrogen, oksygen, hydrogen og fosfor. Et DNA-molekyl i et menneske kan inneholde 50 millioner atomer, og alle er bundet sammen i en bestemt rekkefølge.

Eksempel: vann og hydrogenperoksid

To hydrogenatomer bundet sammen med ett oksygenatom danner vann, H2O. Rent vann består utelukkende av H2O-molekyler. Det er dobbelt så mange hydrogen- som oksygenatomer i vann, men siden oksygenatomet er mye tyngre enn hydrogenatomet vil 1 desiliter (100 gram) vann inneholde 89 gram oksygen og 11 gram hydrogen.

Hydrogenperoksid har formelen H2O2, så også dette molekylet består bare av hydrogenatomer og oksygenatomer, men to av hvert grunnstoff. I hydrogenperoksid er det altså like mange hydrogen- og oksygenatomer, men i 100 gram hydrogenperoksid er det 94 gram oksygen og bare 6 gram hydrogen.

Salter

Natriumklorid er et salt der klorioner og natriumioner står regelmessig bundet til hverandre.
Struktur natriumklorid
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Salter er kjemiske stoffer satt sammen av positive og negative ioner. Ionene holdes sammen av ionebinding, der ioner med motsatt ladning tiltrekkes av hverandre, på samme måte som magneter.

Ionebinding mellom et natriumatom og et kloratom, hvor kloratomet får et elektron fra natriumatomet. Kloratomet blir et negativt ladet klorion (klorid), mens natriumatomet blir et positivt ladet natriumion.

Ionebinding i natriumklorid
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Eksempel: natriumklorid (vanlig salt)

Vanlig koksalt, natriumklorid, som finnes på alle kjøkken, består av natriumioner (Na+) og klorioner (klorid, Cl). Både natrium og klor er reaktive grunnstoffer, men som ioner er de stabile. De positive natriumionene og de negative klorionene er stabla sammen i krystaller der hvert natriumion er omslutta av seks klorioner, og hvert klorion er omslutta av seks natriumioner. Selv om formelen for natriumklorid er NaCl, så er dette en empirisk formel som bare viser antallsforholdet mellom natrium og klor i salt, ionene er ikke bundet sammen i par.

Eksempel: magnesiumklorid

Magnesiumionet har ladning +2, da magnesiumatomet har mista to elektroner for å bli et stabilt ion. Klorionet er vanlig klorid (Cl), slik som i natriumklorid. Siden magnesiumionet (Mg2+) har dobbel så stor ladning som klorionet (Cl), så må saltet inneholde dobbelt så mange klorioner som magnesiumioner og formelen blir MgCl2.

Eksempel: natriumhydrogenkarbonat (natron)

Natriumhydrogenkarbonat er et salt sammensatt av ioner. Her finnes natriumioner (Na+) og hydrogenkarbonationer (HCO3). Natriumionene i natron er identiske med natriumionene i vanlig salt, mens det negative ionet i natron er et sammensatt ion der hydrogen, karbon og oksygen er bundet sammen i et molekyl som har fått ett ekstra elektron. Siden natriumionet har ei plussladning og hydrogenkarbonationet har ei minusladning blir formelen NaHCO3.

Kompleksforbindelser

Blåstein (chalkanthitt) er et eksempel på en kompleksforbindelse.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

En kompleksforbindelse er et salt, men ionene er omgitt av andre atomer (ligander), slik at forbindelsen får en mer kompleks struktur enn et enkelt salt.

Et eksempel på en kompleksforbindelse er kobbersulfatpentahydrat, CuSO4 · 5H2O. Her er ionene omgitt av vannmolekyler som er bundet så kraftig til ionene at stoffet likevel er et pulver. Først ved sterk oppvarming brytes bindingene mellom ionene og vannmolekylene, når vannet fordamper.

Trivialnavnet på kobbersulfatpentahydrat er blåstein, se kobbersulfater.

Nettverksforbindelser

I diamant er det elektronparbinding fra hvert karbonatom til fire andre karbonatomer, og i grafitt elektronparbinding fra hvert karbonatom til tre andre karbonatomer.

Av /Store norske leksikon ※.

Kvarts, SiO2, er en nettverksforbindelse. Hvert silisiumatom (Si) er omgitt av fire oksygenatomer, og hvert oksygenatom er bundet til to silisiumatomer. Hele kvartskrystallen blir dermed ett stort molekyl. Diamanter er bundet sammen på samme måte, men i diamanter er det bare ett grunnstoff.

Kvarts er eksempel på en nettverksforbindelse som er en type kjemisk forbindelse. Kvarts består av grunnstoffene silisium og oksygen.
Kvartskrystaller fra Halden. Foto:Jimmy Michael Johansen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Løsninger og legeringer ligner på kjemiske forbindelser

I ei løsning vil ulike kjemiske forbindelser være blanda sammen, slik som sukker i vann. Her finnes det ikke vanlige elektronparbindinger mellom sukkermolekylene og vannmolekylene, og sukkermolekylene og vannmolekylene kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Sukker i vann er derfor ikke en kjemisk forbindelse, bare ei blanding (løsning) av to ulike forbindelser.

Ei legering er et metall som er smelta sammen med et annet kjemisk stoff, for eksempel er bronse ei legering som består av grunnstoffene kobber og tinn. Her er atomene blanda sammen og bundet til hverandre med metallbindinger, men legeringer regnes likevel ikke som kjemiske forbindelser, siden de ulike grunnstoffatomene ikke er regelmessig fordelt gjennom hele metallklumpen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg