havressurslova

Havressurslova regulerer tilgang til ressursar som er utan eigar fram til dei blir fiska eller tatt ut på annan måte. Desse ressursane «ligg til fellesskapet i Noreg» ifølge lovas § 2.

Havressurslova dannar saman med deltakarlova grunnlaget for tildeling av fiskekvotar. Der havressurslova med tilhøyrande forskrifter regulerer kva, kor mykje, kor, korleis og når ein kan fiske eller på andre måtar ta ut av viltlevande marine organismar, regulerer deltakarlova kven som kan gjere dette.

Basert på havressurslova fastset Fiskeridirektoratet forskrifter som regulerer kva, kor mykje, kor, korleis og når ein kan fiske, under dette minstemål for fisk. I 2025 er det 156 slike aktive forskrifter, som blir endra løpande baserte på informasjon om fiskebestandane. Haustingsforskrifta fastset fleire reglar for fiske som gjeld generelt, mellom anna kva reiskapar ein kan bruke, kva ein skal gjere dersom ein mister ein reiskap på sjøen, kor ofte ein må røkte reiskapar, og kor mykje bifangst ein kan ha. For å finne ut kva som gjeld i området ein ønsker å fiske, må ein undersøke om det er andre forskrifter som også gjeld. Barentswatch og Fiskeridirektoratet driftar karttenester som gir oversyn.

Omsyn som skal vektleggast i forvaltninga av dei marine ressursane er mellom anna føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystembasert tilnærming.

Ifølge lova skal det vere tilstrekkeleg kontroll med uttak av marine ressursar og ei føremålstenleg fordeling av ressursane, som også kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Vidare skal reguleringar etter havressurslova forankrast i ressursforvaltningsomsyn, og vere i tråd med dei fastsette totalkvotane. Eit anna omsyn som skal vektleggjast er at lova skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for urfolks kulturutøving, her den sjøsamiske kulturen.

Havressurslova er ansvaret til Nærings- og fiskeridepartementet, som har delegert mykje av oppfølginga til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet gjennomfører fiskerikontroll for å sørge for etterleving av havressurslova. Økokrim har eit særleg ansvar for straffeforfølging av fiskerikriminalitet.

Arbeidet med ny havressurslov starta fordi det hadde vore ei utvikling både innanfor næringa og i samfunnet sidan saltvassfiskelova vart vedtatt i 1983. Viktige internasjonale utviklingar med relevans for lovarbeidet var mellom anna vedtaking av FNs Havrettskonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfald, i tillegg til Oslo-Paris-konvensjonen om det marine miljøet i Nordaust-Atlanterhavet (OSPAR).

Havressurslovutvalet vart utnemnt i 2003 for å gå gjennom gjeldande reglar, vurdere utviding av virkeområdet for lova, vurdere revisjon og forenkling av gjeldande reglar, og å føreslå nye føresegner i tråd med anna ny lovgiving og folkerettslege forpliktingar. Utvalets NOU kom i 2005, og ny havressurslov vart vedtatt i 2008.

• fiskeri
• fiskerireguleringer
• fiskekvoter
• fiskerikontroll

• Lovdata: havressurslova

• NOU 2005:10. Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. Havressurslovutvalget. Tilgjengelig hos Bokhylla
• Guri Hjallen Eriksen. Karnov lovkommentar til havressurslova, 2023.
• Bjørn-Ivar Bendiksen. Karnov lovkommmentar til høstingsforskriften, 2024.
• Jørgen Anton Stubberud. Karnov lovkommentar til deltakerloven, 2024.